Redigerer Nitrogendioksid (avsnitt)

== Helseeffekter ==
Helseeffekter av nitrogendioksid er aktuelt da [[forurensing]] med NO<sub>2</sub> er et problem i flere urbane eller storbyområder i [[Norge]]. Hovedkilden til NO<sub>2</sub>-forurensning er [[biltrafikk]]. Bruk av [[katalysator]] minsker utslippene av NO<sub>2</sub>, men i stedet øker utslippet av NO som igjen kan reagere med [[oksygen]] og danne NO<sub>2</sub>. NO<sub>2</sub> kan igjen inngå i [[reaksjon]]er med andre [[komponent]]er i forbindelse med dannelse av ozon. Hvilken vei de [[Kjemisk reaksjon|kjemiske reaksjon]]ene går avhenger blant annet av [[sollys]]. En del NO<sub>2</sub>-forurensning kommer fra båttrafikk, noe NO<sub>2</sub>-forurensning kommer også fra [[industri]]en, blant annet [[oljeindustri]]en.

=== Helseeffekter ===
Ved innånding vil 80-90 % av NO<sub>2</sub> tas opp i [[Kretsløpssystem|blodsirkulasjon]]en. På grunn av den relativt lave vannløseligheten for NO<sub>2</sub> tas lite opp i de [[øvre luftveier]] og mesteparten av [[gass]]en trenger derfor ned i de dypere lungeavsnitt og kan hovedsakelig forårsake skade der. Større mengder NO<sub>2</sub> vil således reagere med vann i lungene og danne [[salpetersyre]], noe som kan føre til lungeødem.

=== Befolkningsundersøkelser ===
En samlet analyse av flere separate undersøkelser av [[barn]] som bor i hus med gasskomfyrer har påvist en sammenheng mellom kronisk eksponering for NO<sub>2</sub> og forekomsten av sykdom i [[luftveiene]]. En økning av NO<sub>2</sub>-konsentrasjonen på 28 μg/m³ over lang tid hadde sammenheng med en 20 % økning av [[bronkitt]], kronisk piping i brystet, kronisk hoste, infeksjoner i brystet, hoste med slimpropp og episoder med pusteproblemer.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Hasselblad V et al.
| redaktør= 
| utgivelsesår=1992
| artikkel=42
| tittel= Synthesis of environmental evidence. Nitrogen dioxide epidemiological studies
| bind=
| utgave= 
| utgivelsessted= 
| forlag=J. Air Waste Manage Assoc
| side=662-671
| isbn=
| kommentar=
| url=
}}</ref> Andre undersøkelser har påvist sammenhenger mellom forskjellige [[luftveissykdom]]mer hos barn og eksponering for NO<sub>2</sub>.<ref>{{Kilde bok
| forfatter= Braun-Fahrlander et al.
| redaktør= 
| utgivelsesår=1992
| artikkel=145
| tittel=Air pollution and respiratory symptoms in preschool children.
| bind=
| utgave= 
| utgivelsessted= 
| forlag=Am Rev Resp Dis
| side=42-47
| isbn=
| kommentar=
| url=
}}</ref>

I [[epidemiologi]]ske undersøkelser av kortere og lengre tids eksponering i uteluft, finner man noen ganger en [[statistisk signifikant]] assosiasjon mellom eksponering for flere [[luftforurensning]]skomponenter, blant dem NO<sub>2</sub>, og økt forekomst av luftveissykdom og dødsfall. [[Astmatiker]]e synes å være særlig utsatte. Data viser imidlertid ingen enkel [[dose-respons-sammenheng]] og er mindre konsistente for NO<sub>2</sub> enn for andre forurensningskomponenter. Det er videre usikkert om det er topper med høye konsentrasjoner som kan være årsaken til effektene eller om det er langvarig eksponering for lavere konsentrasjoner. [[WHO]] nedsatte en komité ([[Scientific Advisory Committee]], [[Scientific Advisory Committee|SAC]]) som på forespørsel fra en [[EU]]-komité ([[Clean Air for Europe|CAFE]], Clean Air for Europe) vurderte blant annet betydningen av NO<sub>2</sub> for menneskers helse. Ekspertkomiteen har konkludert med at ved relativt lave nivåer som man som oftest finner på bybakgrunnsstasjoner, fungerer NO<sub>2</sub> som indikator for luftforurensning, muligens som indikator for små [[Partikkel|partikler]]. I en undersøkelse av barn i Oslo født [[1992]] og fulgt to til tre år fremover ble det ikke funnet sammenhenger mellom eksponering for NO<sub>2</sub> og forekomst av bronkialobstruksjon. Det ble målt/beregnet konsentrasjoner av NO<sub>2</sub> både i huset og utenfor. Datagrunnlaget for å vurdere om nitrogenoksider kan ha sammenheng med kreftutvikling i [[lunge]] er foreløpig for spinkelt til at det er mulig å trekke noen konklusjoner.<ref>{{Kilde bok
| forfatter= Saldiva PHN et al.
| redaktør= 
| utgivelsesår=1994
| artikkel=65
| tittel=Association between air pollution and mortality due to respiratory diseases in children in Sao Paulo, Brazil: A prelimary report.
| bind=
| utgave= 
| utgivelsessted= 
| forlag=Environ Res 
| side=218-225
| isbn=
| kommentar=
| url=
}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter= Follinsbee LJ.
| redaktør= 
| utgivelsesår=1992
| artikkel=8
| tittel=Does nitrogen dioxide exposure increase airway reponsiveness.
| bind=
| utgave= 
| utgivelsessted= 
| forlag=Toxicol Ind Health
| side=273-283
| isbn=
| kommentar=
| url=
}}</ref>

=== Kontrollerte studier på mennesker ===
NO<sub>2</sub>-eksponering av friske voksne så vel som personer med [[astma]] eller obstruktive lungesykdommer er foretatt i spesialbygde [[Kammer|kamre]] over varierende tid (< 2 timer) og under varierende fysisk aktivitet. [[Effekt]]en på lungefunksjon i slike [[forsøk (vitenskap)|forsøk]] viser store forskjeller mellom forsøkspersoner. Hos normale voksne er den laveste konsentrasjonen der en har funnet effekt på lungefunksjon ca. 2000 μg/m³. Astmatikere er den mest følsomme gruppen. En samlet analyse av slike forsøk viser at ved lett arbeid førte kortvarig eksponering for 190 μg/m³ til forsterket effekt på luftveiene hos enkelte personer med forholdsvis lett astma.<ref>{{Kilde bok
| forfatter= Strand V et al.
| redaktør= 
| utgivelsesår=1997
| artikkel=155
| tittel=Nitrogen dioxide exposure enhances asthmatic reaction to inhaled allergen in subjects with asthma.
| bind=
| utgave= 
| utgivelsessted= 
| forlag=Am J Resp Crit Care Med 
| side=881-887
| isbn=
| kommentar=
| url=
}}</ref> Det er usikkerhet om [[statistikk]]en i disse forsøkene. Ved noe høyere konsentrasjoner finner man tilsvarende effekter, men heller ikke i disse forsøk finner man enkle dose-respons sammenhenger. Utsettes forsøkspersonene for allergener, slik som [[pollen]] fra [[gress]] eller [[Bjørkeslekten|bjørk]], så vil NO<sub>2</sub> forsterke den allergiske reaksjon.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=[[Statens forurensningstilsyn]].
| redaktør= 
| utgivelsesår=1992
| artikkel=
| tittel=Virkninger av luftforurensing på helse og miljø. Anbefalte luftkvalitetskriterier.
| bind=
| utgave= 
| utgivelsessted= 
| forlag=SFT-rapport 92:16
| side=
| isbn=
| kommentar=
| url=
}}</ref> [[Astma]]tikere ble utsatt for NO<sub>2</sub> (300 μg/m³) og [[svevestøv]] (100 μg/m³) i 30 minutter i en [[bil]] som sto i en [[tunnel]]. Man observerte økt reaktivitet mot allergener flere timer etter eksponeringen hos forsøkspersonene. Effekten var sterkest korrelert med NO<sub>2</sub>.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=[[World Health Organization]]
| redaktør= 
| utgivelsesår=1996
| artikkel=
| tittel=Update and revision of the air quality guidelines for Europe Meeting of the working group classical air pollutions, Bilthoven, The Netherlands
| bind=
| utgave= 
| utgivelsessted=[[WHO]]
| forlag=
| side=
| isbn=
| kommentar=
| url=
}}</ref>