Redigerer Nimrodekspedisjonen (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Fil:ATLNZ 11714.jpeg|thumb|Sydpolforsøket: Shackleton, Scott og Wilson (fra venstre mot høyre) poserer ved avreisen 2.&nbsp;november 1902]]
Shackleton deltok som underoffiser på [[Discovery-ekspedisjonen|Scotts første antarktisekspedisjon]] fra 1901 til 1903. Under denne ekspedisjonen gjorde Scott sammen med Shackleton og [[Edward Adrian Wilson|Edward Wilson]] et mislykket forsøk på å nå Sydpolen. Ifølge Scotts dagboksopptegnelser ble Shackleton så syk av [[skjørbuk]] at han måtte transporteres på slede over lengre strekninger under returen mellom 21. og 30. januar 1903.<ref name="Preston s65-66" /><ref>Riffenburgh (2006), s. 156.</ref> 

Til tross for at Shackleton frisknet hurtig til etter at de var kommet til basen ved [[Hut Point-halvøya|Hut Point]], sendte Scott ham tilbake til England mot Shackletons eget ønske – med en syltynn begrunnelse om at han var tjenesteudyktig.<ref>Riffenburgh (2006), s. 126.</ref> Man kan bare spekulere på Scotts egentlige motiver. Enkelte historikere, som [[Beau Riffenburgh]] og [[Hugh Robert Mill]], ser det som ironisk at den egenrådige, utålmodige og lite fleksible Scott av alle mennesker skulle velge Shackleton som ledsager. Karaktermessig var han Scotts rake motsetning, og dessuten lite underdanig.<ref>Riffenburgh (2006), s. 117.</ref> Ekspedisjonslederen kan også ha vært sjalu på den anerkjennelse de andre ekspedisjonsmedlemmene viste Shackleton (spesielt Scotts nærmeste medarbeider, Edward Wilson).<ref>Riffenburgh (2006), s. 105.</ref> I tillegg skal Scott ha sett det slik at hans autoritet ble undergravet av at Shackleton sto på vennskapelig fot med ekspedisjonsdeltakere utenfor offiserskorpset.<ref>Riffenburgh (2006), s. 104.</ref> Det finnes også belegg for en konflikt mellom Shackleton og Scott under sydpolferden som Edward Wilson valgte å ikke fortelle om.<ref>Riffenburgh (2006), s. 124.</ref>{{#tag:ref|Shackleton hadde blitt med Scott og [[Edward Adrian Wilson|Edward Wilson]] på en reise sørover i 1902&ndash;03, for å sette en rekord i sørlig breddegrad ved 82°17′S. Alle tre led både av utmattelse og sannsynlig begynnende [[skjørbuk]] under tilbaketuren til basen, men Shackleton var verst rammet.<ref name="Preston s65-66" />|group=n}} 

[[Fil:Sir William Beardmore.jpg|thumb|left|upright|Sir William Beardmore, senere Lord Invernairn.]]
Scotts skrev at Shackleton ikke «burde utsettes for ytterligere anstrengelser i sin nåværende helsetilstand».<ref name="Preston s68" /> Shackleton følte dette som et personlig [[stigma]],<ref name="Huntford s117" /> og kom tilbake til [[England]] fast bestemt på å bevise at han, i ordene til «Discovery»s nestkommanderende [[Albert Armitage]], var en «bedre mann enn Scott».<ref name="Huntford s120-121" /> Han avslo likevel tilbudet om en rask retur til Antarktis som førsteoffiser for «Discovery»s andre avløsningsskip, [[«Terra Nova»]], etter å ha hjulpet til med å utstyre henne. Han bidro også med å utstyre «Uruguay» som ble forberedt for å frigjøre [[Den svenske antarktisekspedisjonen|Otto Nordenskjölds ekspedisjon]] som satt fast i [[Weddellhavet]].<ref name="Huntford s120-121" /> I løpet av de neste fem årene, mens han pleiet håpet om å gjenoppta sin antarktiske karriere, søkte Shackleton andre muligheter, og jobbet i 1906 for industrimagnaten [[William Beardmore|Sir William Beardmore]] som [[informasjon og samfunnskontakt|kontaktperson]].<ref name="Fisher s99" />

Ifølge biograf [[Roland Huntford]] ble Shackletons stolthet ytterligere såret av henvisningene til hans fysiske sammenbrudd i Scotts beretning ''The Voyage of the Discovery'', publisert i 1905. Det ble da hans personlige mål å returnere til Antarktis og utkonkurrere Scott.<ref name="Huntford s145" /> Han begynte å se etter potensielle støttespillere for en ekspedisjon. De opprinnelige planene finnes i et upublisert dokument datert tidlig i 1906. Disse inneholdt et kostnadsestimat på {{formatnum:17000}} pund (2008-verdi ca. 1,3 millioner pund) for hele ekspedisjonen.<ref name="Fisher s103" /><ref name="MW" /> Han mottok det første løftet om finansiell støtte da hans arbeidsgiver, Beardmore, tidlig i 1907 tilbød {{formatnum:7000}} pund i lånegarantier.<ref name="MW" /><ref name="Huntford s156" /> Med dette følte Shackleton seg trygg nok til å kunngjøre sine planer overfor [[Royal Geographical Society]] (RGS) den 12. februar 1907.<ref name="Shackleton_2–3" /> Shackleton følte at det hastet, vel vitende om at den [[Polen|polskfødte]] [[oppdagelsesreisende]] [[Henryk Arctowski|Henryk Arçtowski]] også planla en ekspedisjon. Denne ble kunngjort for RGS samme dag som Shackletons planer, men denne ekspedisjonen viste seg å ikke bli noe av.<ref name="Riffenburgh s108-110" />