Redigerer Nikomedeia (avsnitt)

== Historie ==
=== Opprinnelse ===
[[Fil:Funerary stele Nicomedia Louvre Ma4501.jpg|thumb|Grav[[stele]] fra Nikomedeia, ca. 150–100 f.Kr.]]
Byen ble grunnlagt i 712/211 f.Kr. som en koloni av [[Megara]] på det greske fastlandet. Den ble opprinnelig kalt for Ἀστακός, ''Astakos'', «Hummerbyen».<ref> Levi, Peter, overs. (1984): ''Pausanias: Guide to Greece'', bind 1 ''Central Greece'', Penguin, ISBN 0-14-044225-1, s. 232</ref><ref>Long, George (1854.): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0064:entry=astacus-geo02 Astacus] i: Smith, William: ''Dictionary of Greek and Roman Geography''. London</ref> Etter at den ble ødelagt av [[Lysimakhos]],<ref>Cohen, Getzel M. (1996): ''The Hellenistic settlements in Europe, the islands, and Asia Minor'', University of California Press, ISBN 0-520-08329-6, s. 400.</ref> ble den gjenoppbygd av [[Nikomedes I av Bitynia]] i 264 f.Kr. og fikk da navnet Nikomedeia. Den var siden en av den viktigste havnene i nordvestlige Anatolia. Den store [[Kartago|kartagiske]] hærføreren [[Hannibal]] kom til Nikomedeia i sine siste år og begikk selvmord i den nærliggende havnebyen Libyssa (dagens [[Diliskelesi]]/[[Gebze]]) i 182 f.Kr. framfor å bli tatt til fange av romerne. Historikeren [[Arrianos]] ble født i Nikomedeia ca. 86 e.Kr.

Nikomedeia var [[metropol]] og hovedstad i den romerske provinsen [[Bitynia]] under [[Romerriket]]. Den er jevnlig referert til i [[Plinius den yngre]]s '' Epistler til Trajan'' under hans tjenestetid som guvernør av Bitynia.<ref name="MacDonald">MacDonald, W.L. (1976): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0006:entry=nicomedia «Nicomedia NW Turkey»], ''The Princeton Encyclopedia of Classical Sites''. Princeton University Press.</ref> [[Diokletian]]us gjorde byen til Romerrikets østlige hovedstad i 286 da han innførte systemet med [[tetrarkiet]] («firemannsvelde»).

=== Forfølgelsene i 303 ===
Nikomedeia var senter for Diokletianus og hans [[Caesar (tittel)|''cæsar'']] [[Galerius]]’ forfølgelse av [[Kristendom|kristne]]. Den 23. februar 303 på den hedenske eller førkristne festivalen Terminalia beordret Diokletianus at den nybygde kirken skulle bli revet, dets skrifter brent og dens kostbare steiner beslaglagt.<ref> Barnes, Timothy D. (1981): ''Constantine & Eusebius'', s. 22.</ref> Dagen etter utstedte hans «Første edikt mot kristne», som beordret lignende grep mot kirker over hele Romerriket.

Ødeleggelsen av kirken i Nikomedeia førte til panikk i byen, og mot slutten av måneden hadde en brann ødelagt deler av keiserens palass, som 16 dager senere ble fulgt av ytterligere en brann.<ref name="Southern_168"> Southern, Patricia (2001): ''The Roman Empire: From Severus to Constantine'', s. 168.</ref> Selv om det ble foretatt undersøkelser for å finne årsaken til brannen, var det ingen personer eller grupper som offisielt ble anklaget. Galerius mente det var de kristne. Han fikk to av palassets evnukker henrettet som han hevdet han konspirert med de kristne. Mot slutten av april 303 ble ytterligere seks stykker henrettet. Deretter erklærte Galerius Nikomedeia ikke var trygg å være i, og demonstrativt reiste han til Roma. Ikke lenge etter fulgte Diokletianus etter.<ref name="Southern_168"/>

=== Senromerriket ===
[[Fil:LICINIUS I SOLIDUS - 83000381.jpg|thumb|Mynt med profilportrettet av Licinius preget i Nikomedeia.]]
Nikomedeia fortsatte å være den østlige hovedstaden i Romerriket fram til medkeiser [[Licinius]] ble beseiret av [[Konstantin den store]] i [[slaget ved Krysopolis]] (dagens [[Üsküdar]]) i 324. Konstantin hadde bolig i Nikomedeia som sin midlertidige hovedstad for de neste seks årene, fram til 330 da han erklærte den nærliggende byen Byzántion ([[Bysants]]) som sin nye hovedstad, og deretter ble omdøpt til [[Konstantinopel]]. Konstantin døde i en kongelig villa i nærheten av Nikomedeia i 337. Grunnet dens lokalisering hvor de asiatiske veiene som førte til Konstantinopel kom sammen, beholdt Nikomedeia sin betydning selv etter opprettelsen av den nye hovedstaden.<ref>Texier, C. (1839): ''Asie mineure'', Paris; Cuenet, V. (1894): ''Turquie d'Asie'', Paris</ref>

Et betydelig jordskjelv den 24. august 358 førte til omfattende ødeleggelser i Nikomedeia, og ble etterfulgt av en brann som gjorde katastrofen verre. Byen ble bygd opp igjen, men i en langt mindre skala.<ref>Ammianus Marcellinus, 17.7.1–8</ref> På 500-tallet under keiser [[Justinian I den store]] ble byen utvidet med nye offfentlige bygninger. Beliggende langs veiene som førte til hovedstaden fikk byen også et betydelig militært senter som spilte en viktig rolle i de bysantinske kampanjene mot [[muslim]]ene.<ref name="Kazhdan"> Kazhdan, Alexander, red. (1991): ''Oxford Dictionary of Byzantium'', Oxford University Press, ISBN 978-0-19-504652-6, s. 1483–1484</ref>

I 451 ble det lokale bispedømmet opphøyd til et [[Metropolitt|metropolitanbispedømme]] under [[Den ortodokse kirke i Konstantinopel|det økumeniske patriarkat av Konstantinopel]].<ref>Kiminas, Demetrius (2009): [https://books.google.com/books?id=QLWqXrW2X-8C&pg=PA81 ''The Ecumenical Patriarchate'']. Wildside Press LLC, ISBN 978-1-4344-5876-6, s. 79</ref> Metropolitanbispedømmet Nikomedeia var rangert som sjuende i ''Notitiae Episcopatuum'' blant de andre tilsvarende.<ref>Terezakis, Yorgos: [http://www.ehw.gr/l.aspx?id=8729 «Diocese of Nicomedia (Ottoman Period)»], Εγκυκλοπαίδεια Μείζονος Ελληνισμού, Μ. Ασία. </ref> På 700-tallet etablerte keiser [[Konstantin V]] sitt hoff i byen for en tid da det brøt ut pest i Konstantinopel som fordrev ham fra hovedstaden i 746–747.<ref>Turner, David (1990): «The Politics of Despair: The Plague of 746–747 and Iconoclasm in the Byzantine Empire», ''The Annual of the British School at Athens'', '''85''', s. 428</ref> Fra 840-tallet og framover var Nikomedeia hovedstaden i [[Theme (Det bysantinske rike)|''thema'']] (distriktet) Optimatoi. Ved den tid var det meste av den gamle byen mot havet blitt forlatt og ble beskrevet av den [[Persia|persiske]] geografen [[Ibn Khurdadhbih]] som liggende i [[ruiner]] og bosetningen var begrenset til befeste høydetopp.<ref name="Kazhdan"/> På 1980-tallet fungerte byen som den fremste militære basen for [[Alexios I Komnenos]] i hans krig mot de muslimske [[seldsjukkene]]. Både [[Det første korstog|det første]] og [[det andre korstog]] slo leir der.

Nikomedeia ble kortvarig holdt av [[det latinske riket]] som følge av Konstantinopels fall ved [[det fjerde korstog]] i 1204: i slutten av 1206 gjorde seneskalk Thierry de Loos den til sin base, endret kirken til sankt Sofia til en [[festning]]. Men korsfarerne besittelse ble stadig angrepet av [[Teodoros I Laskaris]] fra [[keiserriket Nikea]]. Sommeren 1207 ble Thierry de Loos tatt til fange av Laskaris’ soldater, og keiser [[Henrik av Flandern]] gikk med på å evakuere Nikomedeia i bytte mot utveksling av de Loos og andre fanger som Laskaris holdt.<ref>Geoffrey de Villehardouin; Shaw, M.R.B. overs. (1963): ''Joinville and Villehardouin: Chronicles of the Crusades'', London: Penguin, s. 147, 154–156</ref> Byen kom tilbake i bysantinsk kontroll og var det i det neste århundret, men som følge av det bysantinske nederlaget i [[slaget ved Bapheus]] i 1302 ble den truet av de ekspanderende [[Det osmanske riket|osmanerne]]. Byen ble to ganger blokkert av osmanerne, i 1304 og 1330, før den til sist ble erobret i 1337.<ref name="Kazhdan"/>