Redigerer Nikolaj Judenitsj (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Nikolaj Judenitsj kom fra en russisk adelsslekt. Han studerte ved Aleksandrovskij-militærskolen og generalstabsakademiet, hvor han ble ferdig i [[1881]] og [[1887]].

=== Karriere ===
Judenitsj kommanderte først et [[regiment]], og så en [[brigade]] under [[den russisk-japanske krig]] fra 1904 til 1905, da han ble såret to ganger.

Han ble utnevnt til stabssjef for de militære distriktene [[Kazan]] og [[Kaukasus]] i [[1912]] og 1913. Under [[første verdenskrig]] var Judenitsj som generalløytnant stabssjef i den russiske Kaukasusarmé. Han ledet de russiske styrkene i [[slaget ved Sarıkamış]]. Den 24. januar 1915 ble han forfremmet fra general i infanteriet til øverstkommanderende for armeen. Som dette ledet han med fremgang styrkene i [[slaget ved Erzurum|Erzurum]] og i [[slaget ved Trabzon|Trapezunt]], som befestet hans ry som krigshelt. I mars 1917 ble han øverstkommanderende for hele Kaukasusfronten. På grunn av «motstand mot den provisoriske regjering» ble Judenitsj i mai 1917 sendt i pensjon av [[Aleksander Fjodorovitsj Kerenski]].

Ved [[novemberrevolusjonen]]s utbrudd sluttet han seg til [[Den hvite armé|de hvite]] og ble i august [[1919]] krigsminister i Nordvestrusslands regjering i [[Tallinn]]. Til å begynne med ville han bruke [[Finland]] som base for sin offensiv, men til tross for [[Carl Gustaf Emil Mannerheim|Mannerheims]] støtte ble planen skrinlagt på grunn av motstand fra vest og politiske kretser i Finland. I september 1919 begynte Judenistj en offensiv mot [[St. Petersburg|Petrograd]], men mislyktes og måtte i januar 1920 oppløse arméen i [[Estland]]

Etter dette ble han og mange av styrkene evakuert av [[Storbritannia|britiske skip]]. Judenitsj bosatte seg siden i [[Nice]] i [[Frankrike]], men i de gjenværende 13 årene spilte han ingen stor rolle i det russiske innvandrermiljøet.