Redigerer Nikolai Astrup (avsnitt)

== Liv ==

=== Oppvekst og familiebakgrunn ===
[[File:Nikolai Astrup - The Artist's Mother - Kunstnerens mor - Sogn og Fjordane Kunstmuseum - AT-0191b (cropped).jpg|thumb|Moren Petra, malt omkring 1900.]]
Nikolai Johannes Astrup ble født 30. august 1880 i [[Bremanger]]{{Sfn|Lofnes|2016|s=1}} i daværende [[Nordre Bergenhus amt]]. Nikolai Astrups mor var Petra Constance Lodtz (1860–1930), datter av hanskefabrikanten Peder Mørch Lodtz i Bergen, og Nikolais far var Christian Astrup (1844–1919).<ref>Lampe, Johan Fredrik (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen: Biografiske Efterretninger. Kristiania: Cammermeyers Boghandel, s.135.</ref> Faren Christian var født i [[Grue]], Hedmark.{{Sfn|Lofnes|2016|s=5}} [[Astrup]]-navnet hadde vært i Norge siden fogden Niels Astrup kom fra [[Danmark]] i 1707.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Nikolai Astrup og Jølster|etternavn=Berg Lofnes|fornavn=Solveig|utgiver=Selja forlag|år=2016|isbn=978-82-8240-106-7|utgivelsessted=Førde|sider=2|kapittel=|sitat=}}</ref> Alle forfedrene i Norge hadde vært prester, [[fogd]]er eller [[sorenskriver]]e.{{sfn|Loge|1986|p=15}}
[[Fil:Nærbilde av prestegården i Ålhus, Astrups barndomshjem.jpg|miniatyr|left|upright=0.6|Prestegården i [[Ålhus]] i Jølster, Astrups barndomshjem.]]
Faren var sogneprest i Jølster fra 1883 til 1916, med prestegård på Ålhus like ved [[Ålhus kirke]]. Familien flyttet dit fa Nikolai Astrup var 3 år gammel.{{Sfn|Lofnes|2016|s=1}} Bygdefolket opplevde Astrup som strengere enn forgjengeren [[Johan Greve]]. Ved [[unionsoppløsningen]] i 1905 talte sogneprest Astrup for at menigheten burde stemme for kongedømme med en dansk prins som konge.<ref name="Klakegg" /> Farens brødre [[Nils Astrup]] og [[Hans Jørgen Synnestvedt Astrup]] var misjonsprester i [[Zululand]] (i det senere Sør-Afrika).<ref name="NBL" /> Astrup fikk avsmak for den stive og strenge kristendommen faren representerte.<ref>Loge (1986) s. 17</ref> Etter at faren døde i 1919 var Nikolais mor mye på Sandalstrand hos Nikolai.{{Sfn|Lofnes|2016|s=5}}

Nikolai Astrup var eldst av 14 søsken; den yngste søsteren ble født i 1908.{{Sfn|Lofnes|2016|s=1, 5}} Søsteren Petra Kristine (født 1888) var mor til kunstmaler [[Anna Margrethe Norum]], kjemiker [[Otto Bastiansen]] og forretningsmann [[Peter Bastiansen]].<ref name="Klakegg" /> Nikolais brødre Peter, Kristian og Johannes ble prester.<ref name=":2" /><ref name="Klakegg" />
[[Fil:Aalhus kyrkje 1934 Wilse.jpg|miniatyr|venstre|upright=0.6|[[Ålhus kirke]], der faren var prest, med [[Astruptunet|Sandalstrand]] på motsatt side av [[Jølstravatnet]]. Astrup ble gravlagt ved Ålhus kirke på familiegravstedet. {{byline|[[Anders Beer Wilse]], 1934}}]]

=== Tidlig skolegang ===
[[File:Nikolai Astrup - The Artist's Father - Kunstnerens far - Sogn og Fjordane Kunstmuseum - AT-0190 (cropped).jpg|thumb|Faren Christian, malt omkring 1900.]]
Han gikk først i folkeskole hos lensmannen og han leste latin hos faren. Faren var en ivrig riksmålsmann ("det almindelig språk ...som Gud har givet oss") og lærte Nikolai å snakke pent og skrive dansk. Senere reiste Nikolai til [[Gloppen]] der presten Lunde holdt skole for gutter som skulle videre til [[middelskole]]n. Lensmannens datter malte og oppmuntret Nikolai.<ref name="Gløersen 1954 s.8-12">Gløersen (1954) s.8-12</ref>{{Sfn|Lofnes|2016|s=1}} Prestegården var både bosted og en vanlig gård i drift der Astrup som guttunge lærte praktisk gårdsarbeid. Prestegården var relativt fattigslig og våningshuset var delvis råttent og forfallent.<ref>Loge (1986) s. 15.</ref>

Det var forventet at han som eldste sønn skulle bli prest som sin far eller sorenskriver, slik det var vanlig i Astrup-slekten. Nikolai ble sendt til [[Trondheim katedralskole]] i 1895 med sikte på en karriere i kirken, men studiene ved katedralskolen lå ikke for ham.<ref name="Gløersen 1954 s.8-12"/> Han utmerket seg bare i naturkunnskap og i oppførsel. Katedralskolens protokoller vitner om mye fravær, delvis på grunn av sykdom. Astrups karakterer var dårligst i klassen, og blant de dårligste det året.<ref name="NBL" /><ref name=":6" /> 

Astrup-biograf Øystein Loge antyder at fraværet skyldes turer til [[Trondhjems Kunstforening]],<ref name="NBL" /><ref name=":6">{{Kilde bok|tittel=Gartneren under regnbuen. Hjemstavnskunstneren Nikolai Astrup|etternavn=Loge|fornavn=Øystein|utgiver=|år=1986|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=259-260|kapittel=|sitat=}}</ref> der Astrup kunne se malerier av [[J.C. Dahl]], [[Adolph Tidemand]], [[Hans Gude]], [[Eilif Peterssen]] (som senere kjøpte et bilde av Astrup), [[Frits Thaulow]] og [[Gerhard Munthe]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Gode ven. Ungdomsbrev fra Nikolai Astrup|etternavn=Kårstad Haugsbø|fornavn=Tove|utgiver=|år=2016|isbn=|utgivelsessted=|sider=5|kapittel=Forord|sitat=}}</ref> Det var i Trondheim han først fikk se bildekunst og var særlig opptatt av nasjonal stemningspregede bilder blant annet av [[Eilif Peterssen]], [[Lars Jorde]], Otto Henning og [[Otto Sinding|Otto Ludvig Sinding]], og særlig beundret han [[Christian Skredsvig|Chr. Skredsvig]].{{Sfn|Lofnes|2016|s=6}} Astrup hadde bestemt seg for å bli kunstner da han var 14 år gammel og begynte å samle egne tegninger fra han var 15.<ref name="NBL" /> Bare 14 år gammel skrev han utførlig om opplevelsen av landskapet på reise fra Jølster via Gloppen til Bremanger. Slike opplevelser beskrev han ofte, i opp til 60 sider lange brev, til vennen Arne Giverholt.<ref>Loge (1986) s. 18.</ref>

Etter en dårlig eksamen vendte han hjem til [[Ålhus]] i Jølster og underviste der en tid sine yngre søsken. Faren ville heller se ham som håndverker enn som kunstmaler.<ref name=":4">{{Kilde www|url=http://nikolai-astrup.no/arkiv/brev-til-arne-giverholt-mars-1898/|tittel=Brev fra Nikolai Astrup til Arne Giverholt|besøksdato=07.03.2017|forfattere=Nikolai Astrup|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> På denne tiden laget han mønster til noen tepper, inkludert såkalte [[åkle]], som moren og hennes venninner vevde.<ref>Loge (1986) s. 25.</ref> 

Astrup snakket ofte bittert om faren som ikke lot ham begynne med kunstmaling tidligere. Dessuten ville ikke faren la ham gå ut på [[sankthans]]kvelden fordi det var hedenske skikker innblandet – noe som kan spores i Astrups bilder med [[sankthans]] som motiv. Fra prekestolen hadde faren fordømt den ugudelige skikk med «likdans» der den avdøde ble hedret med dans og drikk før liket ble lagt i kisten. Astrup beskrev hvordan han med dårlig samvittighet snek seg ut for å oppleve både St.Hansbål og likdans.<ref>Gløersen (1954) s. 20-22.</ref> Opplevelsen av denne jølstertradisjonen gjenskapte han i tegningen «Likdans».<ref name="NBL" /> Ifølge forfatteren [[Anders O. Klakegg]] opplevde neppe Astrup selv likdans, men han kan ha opplevd [[likvake]] der ungdommer satt sammen og sang gjennom natten. Likdans var trolig noe han hadde hørt om av eldre folk i bygda.<ref name="Klakegg" />

=== Ekteskap og familie ===
[[Fil:Kollen (The Fell) by Nikolai Astrup, 1906, Bergen Kunstmuseum.JPG|miniatyr|«Kollen» eller «Rå novembermorgen på Sunde i Jølster» malt i 1906 fra gården Sunde der han møtte [[Engel Sunde|Engel]] (da 14 år gammel).]]
[[Fil:Kollen 2021.jpg|miniatyr|Kollen fotografert fra omtrent samme utsiktspunkt som Astrups]]
Etter omkring tre år med studier blant annet i utlandet, flyttet Astrup i 1902 tilbake til Jølster for godt. De første årene bodde han på prestegården og var kunstnerisk svært produktive. Han giftet seg med [[Engel Sunde]] (1892–1966) 23. desember 1907. Hun var da ennå ikke fylt 16 år og ekteskapet vakte oppsikt i bygda. De to møttes da Astrup ville male Kleivafjellet (Kollen) ved [[Kjøsnesfjorden]]. Den beste utsikten til fjellet fant han på gården Sunde, der Astrup fikk lov til å stå i et rom i en av bygningene. Astrup malte bildet «Rå novembermorgen på Sunde i Jølster» (senere kjent som «Kollen»).<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/A871x|tittel=Skandale-kunstneren|besøksdato=2019-10-06|forfattere=|dato=6. april 2005|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=Det ble stor skandale da 27 år gamle Nikolai Astrup giftet seg med 15 år unge Engel Sunde.}}</ref><ref name=":1" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lande, Marit  | utgivelsesår = 1999 | tittel = Nikolai Astrup | isbn = 8291991014| utgivelsessted = Oslo | forlag = Bok og fag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050403052 | side = }}</ref><ref>Loge (1986) s. 78, 236</ref>

Nikolai og Engel Astrup fikk åtte barn som vokste opp på plassen på Sandalstrand.<ref name=":3" /><ref name="Tveit" /><ref name="Lande 1999 s. 46">Lande (1999) s. 46</ref> Paret fikk sitt første barn, Kari, i 1911.<ref name=":3" /><ref name=":7" /> Deres eldste sønn fikk navnet Arnold Böcklin Astrup.{{Sfn|Lofnes|2016|s=5}} Deres yngste sønn levde fortsatt i 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sognogfjordane/her-moter-nikolai-astrup-_nikolai-astrup_-1.14720981|tittel=Her møter Nikolai Astrup «Nikolai Astrup»|besøksdato=2019-10-06|forfattere=|dato=2019-09-27|fornavn=Benedikte|etternavn=Grov|språk=nn-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Broen-stjerna Thure Lindhardt er premiereklar som Nikolai Astrup i filmen om den store norske kunstnaren. I dag møtte han Astrup sin yngste son, som også heiter Nikolai Astrup.}}</ref>

=== Bolig og småbruk ===
Ekteparet bodde første i prestegården på Ålhus før de flyttet til en leid bolig på Myklebust, på sørsiden av [[Jølstravatnet]], i januar 1912. Det oppsto uenighet med grunneieren på Myklebust om tomten der Astrup hadde investert egne og lånte penger i hus.{{Sfn|Lofnes|2016|s=2}} Der ordnet Astrup et eget arbeidsrom eller atelier like ved.<ref name=":3" /><ref name=":7">{{Kilde www|url=https://nikolai-astrup.no/myklebust-2/|tittel=Myklebust|besøksdato=2019-06-12|språk=nb-NO|verk=Nikolai Astrup}}</ref>
[[File:Munch - Ludvig Ravensberg, 1909, MM.M.00355.jpg|thumb|left|upright=0.4|Maleren Ludvig Ravensberg fremstilt av sin venn [[Edvard Munch]] (1909).]]
I 1912 kjøpte han husmannsplassen på Sandalstrand (nå [[Astruptunet]]) 3 km sør for Myklebust. Eiendommen var på 30 dekar. Familien flyttet dit i 1914. Astrup hadde fortsatt atelier på Myklebust til han innredet et rom på sin egen eiendom. Astrup gikk 3 kilometer til atelieret for å arbeide og solgte atelieret og huset på Myklebust etter noen år.{{Sfn|Lofnes|2016|s=3}} Eiendommen var en forfallen husmannsplass i en bratt bakke, men plassen ble i løpet av noen få år satt i stand. Ved siden av gårdsdrift og familieforpliktelser på Sandalstrand fortsatte Astrup sitt kunstneriske virke, men økonomien var svært trang, og han slet med dårlig helse. Astrup bodde på Sandalstrand resten av sitt liv.<ref name=":3" /><ref name="Tveit" /><ref name="Lande 1999 s. 46" /> 

Gården lå så bratt til at Astrup til dels måtte anlegge terrasser for å få plass til åker og eng. Han plantet blant annet mange slag [[rabarbra]] som er gjengitt i flere av bildene hans.<ref>Lande (1999) s. 37.</ref> I hagen på Sandalstrand, der terrenget flere steder skrår 27 grader, arbeidet Astrup opp en hage der han bygde terrasser for å forhindre ras og [[sørpeskred]]. Astrup brukte hagen som motiv i flere av sine malerier.<ref>
{{Kilde www |url = https://www.ngi.no/Nyheter/Aktuelt-fra-NGI/Hvordan-sikre-en-hengende-kunstnerhage |tittel = Aktuelt fra NGI Hvordan sikre en hengende kunstnerhage? |besøksdato = 2019-06-10 |utgiver = [[Norges geotekniske institutt]] |dato =  |arkiv-dato = 2021-02-21 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20210221064420/https://www.ngi.no/Nyheter/Aktuelt-fra-NGI/Hvordan-sikre-en-hengende-kunstnerhage |url-status = yes }}
</ref> 

Astrup var interessert i gammel byggeskikk og bygget egenhendig opp gården. Byggematerialene til hovedhuset var hentet fra så mye som fem eldre laftede «stuer» (bolighus) som han satte sammen i den bratte bakken.<ref name="Haugsbo2010" />{{rp|118}}

Forfatteren [[Hans E. Kinck]] og den norske maleren [[Ludvig Ravensberg]] besøkte Sandalstrand i 1922 etter en lang fottur fra [[Myrdal stasjon|Myrdal]] gjennom [[Flåm|Flåmsdalen]].<ref name="Klakegg" />
{{sitat|Her er merkeligt. Sandalstranda er en samling av små hus, bregner, bredbladede vekster oppbygde gravvoller. Det er kultur skapt av mesteren på en stri terrasse. Oven oss skråner det vilde bjerg op mot himlen. Inne i huset vrimler det på væggende av Astrups geniale kunst, et rike i sig selv, en særmerkt terrasse med oprindelige, ville personlige billeder. Det er motiver som fra stenalderen og så rafinert forfinede, at det ofte minner om fransk kunst. Landskapet er dristigt og bibelsk som fra den tid Vorherre skilte vandene og landene for sig. Astrup, denne mærkelige mand, har beåndet alt på dette sted, har bygget husene, har befruktet og krysset planterne, har bygget torvevollen mot den barske natur, har bygget stengrottet og avsatser. Kinck og jeg går her i en eneste forundring.|Ludvig Ravensberg, 1922<ref name="Klakegg" />{{rp|21}}}}

I 1920 skaffet han seg radio, i 1923 installerte han selv telefon hjemme og på den siste utenlandsreisen ville han gjerne prøve fly som han var opptatt av. Han bygget  sitt eget fotoapparat.{{sfn|Loge|1986|p=140}}

===Sykdom og død===
Astrup var fra barndommen plaget av [[astma]]. Det har vært diskutert i medisinske artikler om hans astma har påvirket hans kunstneriske virksomhet.<ref>{{Kilde www|url=http://europepmc.org/abstract/MED/2281455|tittel=Nikolai Astrup and his asthma|besøksdato=2019-06-10|forfattere=Romslo, I.|dato=1990|sider=3893-3898|utgiver=[[Tidsskrift for Den norske legeforening]]|sitat=From a medical point of view it is interesting to know that Astrup suffered from asthma all his life, and one wonders whether his motives appeared to him during long walks at night while plagued by severe attacks of asthma. One also wonders what sort of impact the disease had on the composition of his paintings. There is reason to believe that his asthma not only hampered his creative activity and brought his life to a premature end, but also influenced his visionary imagination and helped him to discover the motives for his pictures.|bind=110}}</ref> Anfallene tvang ham ofte til å gå ute om natten for å få puste, noe som kan spores i hans forkjærlighet for nattbilder. Sykdom nevnes hyppig i Astrups brev, og medisinen han brukte i perioder ga trolig synsforstyrrelser. Omkring 1924 beskrives synsforstyrrelsene nøye. Han røkte astmatobakk som inneholdt [[atropin]] fra [[belladonnaurt]]. Klimaet i Jølster og den vasstrukne jorden på Ålhus kan ha forverret plagene. I 1906 var han sterkt rammet av [[tuberkulose]]. Han medisinerte seg selv med [[adrenalin]] i sprøyteform. I et brev fra 1909 skriver han at han var erklært smittefri. Tidlig i januar 1928 reiste han i åpen bil til Førde, ble forkjølet og døde av lungebetennelse 21. januar.{{sfn|Loge|1986|p=254-260}} {{Wikidata-norsk|egenskap|linket|P734}} {{#if:{{wikidata-norsk|egenskap|linket|P119}}| ble gravlagt ved {{wikidata-norsk|egenskap|referanser|linket|P119|Punc=.}}}} og begravelsen ble betalt av [[Jølster kommune]].<ref name="Klakegg" />

Engel ble sittende alene med åtte barn i under 17 år. Bygdefolk og venner tok kontakt med Stortinget som bevilget pensjon til enken og barna.{{Sfn|Lofnes|2016|s=5}}