Redigerer Nikobarene (avsnitt)

==Historie==

===Frem til kolonitiden===
Nikobarene har antagelig vært bebodd i over 2000 år. Seks lokale [[mon-khmer]]-språk tales på øyene. Disse språkene tilhører den [[austroasiatiske språk|austroasiatiske]] språkfamilie som også omfatter språkene mon, [[khmerspråk|khmer]] og [[vietnamesisk]] i Sørøstasia og [[mundaspråk]]ene i India.

Den [[Hellas|greske]] geografen [[Ptolemeus]] omtalte på 100-tallet noen fjerntliggende kannibaløyer som han kalte Andamanene og Nikobarene. Men det er slett ikke sikkert at det var de samme øyene som senere skulle få dette navnet som han siktet til. Den [[Kina|kinesiske]] buddhistmunken [[Xuan Zang]] (600-tallet) og arabiske sjøfarere (800-tallet) forteller om ville og kannibalistiske øyboere, og [[Marco Polo]]s beskrivelse av øyboerne var lignende (1200-tallet). 

Hvor meget som er reelt i disse skildringene, er vanskelig å si. Men det er kjent at malayiske pirater som holdt til i området så seg tjent med å spre historiene; man ville ikke ha nærgående besøkende, og øyene lå gunstig til for overfall på handelsskip på vei mellom [[India]] og [[Kina]] og andre land i Orienten. 

På 1600-tallet kom øyene under indisk Marathastyre. På 1600- og 1700-tallet gjorde både [[Frankrike|franskmenn]], [[Nederland|nederlendere]] og [[Danmark|dansker]] forgjeves forsøk på å kristne nikobareserne.

===De danske koloniseringsfremstøt=== 

[[Danmark|Danskene]] var de mest pågående i sine forsøk på å underlegge seg øyene som koloni, men avstod sitt krav på dem til slutt til fordel for [[Storbritannia]]. 

[[Danmark-Norge]] gjorde et første koloniseringsfremstøt i 1750-årene, under kong [[Frederik V]]. I [[1755]] ble det sendt en ekspedisjon med 82 mann om bord i skipene ''Kongen af Danmark'' og ''Ebenezer'' fra [[Trankebar]] med ordre om å besette Nikobarene. Man gikk i land på "Store Nikobar" ''(Grand Nicobar)'' der de fant en god havn ved utløpet av en liten elv i ''St. Jørgens Kanal''. Noen hytter og en liten skanse ble oppført og nyttårsdag [[1756]] innviet de kolonien ''Ny Danmark'' på det de skulle kalle '''Frederiksøerne'''.  

Det uvante klimaet krevde hurtig sine ofre. Forsterkningene på 61 mann som kom fra Trankebar den følgende august, fant bare 35 kolonister i live i ''Ny Danmark''. Ti mann ble etterlatt der, og man dro så nordover til en annen av øyene, ''Nancowry''. En ny koloni, ''Ny Sjælland'', ble så anlagt nær dagens ''Kanlaha'' på den nærliggende øya ''Kamorta''. Men også her gikk det galt. Noe skyldes at de febersyke kolonistene man hadde etterlatt i ''Ny Danmark'' ble evakuert og flyttet til ''Ny Sjælland'', der de smittet de som ennå var friske der. Den lokale befolkning inntok etterhvert en såpass truende holdning at de fleste av de gjenværende gav opp og flyktet til [[Aceh]] på [[Sumatra]]. Derfra prøvde de senere å vende tilbake, men skipet strandet på ''Store Nikobar''. De av folkene som ikke døde, slapp bort på fremmede skip. De siste overlevende evakuerte med et engelsk skip i april [[1759]].

I august [[1768]] sendte danskene [[Brødremenigheten|herrnhutermisjonærer]] fra Trankebar til Nikobarene, ledsaget av en liten tropp soldater. De slo seg ned på ''Nancowry'', men like etter ankomsten tok regntiden riktig fatt og feberen krevde straks sine ofre. Takket være disiplin og fornuftig levevis klarte herrnhuterbrødrene seg bedre enn de første kolonistene. De bygde hus og anla haver og plantasjer og begynte dyrking av kaffe og bomull.

===Østerrike-Ungarn vil overta===
I juli [[1778]] ankom en østerriksk fregatt ved ''Nancowry''s havn for å ta Nikobarerne i besittelse. Østerrike hadde fått med seg at [[Det danske ostindiske kompani]] i [[1772]] hadde avsluttet sitt engasjement der, men ikke at den danske statsmakt hadde overtatt ansvaret for kolonien i [[1777]]. Østerrikerne etablerte seg på ''Kamorta'', hvor tidligere ''Ny Sjælland'' lå, og kalte den bosetningen de etablerte ''Kaiserhügel''. Kolonien ble oppgitt i [[1784]].

===Danmark opprettholder sitt krav===
Danmark-Norge hadde hele tiden opprettholdt sitt krav. I [[1787]] oppgav misjonærene sitt arbeide, men den danske militærmakt holdt det gående frem til [[1809]]. 

I [[1831]] gjorde Danmark imidlertid et nytt forsøk på å få noe ut av sin koloni. En liten flokk kolonister gikk i land først ''Nancowry'' og senere på ''Kamorta'' og anla en bosetning der ''Ny Sjælland'' og ''Kaiserhügel'' hadde vært. De kalte den nye kolonibosetningen ''Frederikshavn''. I [[1833]] flyttet man bosettingen til et annet sted på øya. Den danske interesse for prosjektet var imidlertid ikke særlig sterk, og i [[1837]] ble det bestemt å avslutte det hele og hente folket tilbake til Trankebar. 

Men Danmark oppgav ikke sine krav på Nikobarene. I [[1845]]–[[1846|46]] ble det foretatt et nytt og mislykket bosettingsforsøk, på øya ''Pulomilo'' ved ''Lille Nikobar''. I [[1848]] var det hele over.

===Britene overtar===
I [[1868]] gav Christian IX avkall på øyene, og i [[1869]] gikk britene i land og tok øyene i besittelse som en del av Britisk India. Da India senere ble selvstendig, fulgte Nikobarene med.

I [[1991]] bestod befolkningen av rundt 65&nbsp;% egentlige nikobaresere og 35&nbsp;% innflyttere fra India eller [[Sri Lanka]].

Den [[26. desember]] [[2004]] ble øyene rammet av [[tsunami]]er utløst av en rekke undersjøiske jordskjelv langs en linje fra vest for [[Sumatra]] til Andamanøyene. (Se ''[[Jordskjelvet i Indiahavet 2004]]''). 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Andamanene og Nikobarene]]
[[Kategori:Øygrupper i Asia]]
[[Kategori:Jordskjelvet i Indiahavet 2004]]
[[Kategori:Dansk-norske kolonier]]

[[Kategori:Dansk India]]