Redigerer Nikeforos III Botaniates (avsnitt)

== Liv og virke ==
===Bakgrunn===
Nikeforos var [[general]] under keiserne [[Konstantin IX]] og [[Romanos IV Diogenes]]. I år [[1064]] forsvarte han og [[Basilos Apocapes]] [[Balkan]]s grenser mot [[Oghuzerne|oghuztyrkene]], men ble beseiret og tatt til fange. En [[epidemi]] desimerte imidlertid tyrkerne, og de slapp da fangene fri, og de som ennå hadde helsen i behold ble gjenopptatt i Det bysantinske rikes hær.

Under [[Mikael VII Dukas]] ble Nikeforos utnevnt til guvernør i [[Anatolia]] og kommandant for styrkene i Asia.

===Keiser===
[[Fil:Nicephorus_III_and_Maria_of_Alania_BnF_Coislin79_fol2bis.jpg|thumb|Nikeforos III og [[Maria av Alania]]]]
Nikeforos gjorde opprør mot keiser Mikael og dennes finansminister Nikeforitzes i år [[1078]]. Han fikk støtte av [[Seldsjukkene|seldsjuktyrkerne]] og marsjerte mot [[Nicaea]] der han utnevnte seg selv til keiser. Hans egenutnevnelse ble ratifisert av presteskapet og adelen midt fremfor øynene av en annen opprørsk general, Nikeforos Bryennios (som var far eller farfar til keiser [[Nikeforos Bryennios]]), og Mikael abdiserte og ble munk.

I mars eller juni [[1078]] marsjerte Nikeforos inn i Konstantinopel, der han ble kronet av patriark [[Kosmas I av Konstantinopel|Kosmas I]]. Bistått av sin general [[Alexios I Komnenos|Alexios Komnenos]] drev Nikeforos ut sine rivaler, men klarte ikke å fordrive tyrkerne fra [[Lilleasia]].

For å sikre sin stilling forsøkte Nikeforos å gifte seg med [[Eudokia Makrembolitissa]], som var mor til Mikael VII og enke etter både [[Konstantin X Dukas]] og [[Romanos IV Diogenes]]. Planen ble annullert av Johannes Dukas, og Nikeforos giftet seg i stedet med prinsesse [[Maria av Alania]], som sitt navn til tross kom fra [[Georgia]]; det var hennes mor som var [[alanier]]. Maria var enke etter Mikael VII, og ekteskapet stred mot den kanoniske rett. Nikeforos erkjente imidlertid ikke arveretten til kronen for barna fra Marias første ekteskap, hvorved Dukasfamilien ble hans fiender. Nikeforos klarte ikke å vinne seg noen sterke tilhengere, og kunne ikke forhindre [[devaluering]]en av den bysantinske mynt.

Nikeforos ble stadig mer avhengig av sin general [[Alexios I Komnenos|Alexios Komnenos]], som med suksess gikk i mot [[Nikeforos Basilakes]]' opprør på Balkan i [[1079]], og året derpå Nikeforos Melissenos i Anatolia.

Det bysantinske rike var også utsatt for ytre farer, fra den [[normannere|normanniske]] [[Robert Guiscard]] av [[Apulia]], som etter at hans datter var blitt forlovet med et medlem av familien Dukas erklærte krig mot Bysants. Da Alexios viste seg sterk nok til å møte den normanniske trussel, begynte Dukasfamilien å konspirere med ham. De lovet ham keisertronen mot at han stilte seg bak deres opprør. Nikeforos hadde dermed ingen forbundsfeller og ble tvunget til å abdisere i 1081 i en ublodig [[statskupp]]. Han trakk seg tilbake til et [[kloster]], der han døde samme år.