Redigerer Nikeforos Gregoras (avsnitt)

== Biografi ==
Gregoras var født i [[Heraclea Pontica]] i dagens [[Tyrkia]]. Han dro som ung til [[Konstantinopel]] og gjorde seg bemerket med sin kunnskap slik at keiser [[Andronikos II Palaiologos]] ble oppmerksom på ham og ansatte ham som «chartophylax», en arkivar for administrasjonen. I 1326 forslo Gregoras, i en avhandling som er bevart, visse reformer i kalenderen. Keiseren ønsket ikke å innføre reformene på grunn av fare for uro i folket, men 200 år senere ble kalenderen reformert etter lignende prinsipper da pave [[Gregor XIII]] innførte den [[Gregoriansk kalender|gregorianske kalender]] i 1582.

Da keiser Andronikos II ble detronisert av sitt barnebarn [[Andronikos III Palaiologos]] i 1328 ble også Gregoras avsatt og trakk seg tilbake. Gregoras forble lojal mot den avsatte keiser Andronikos, men etter hans død fikk han tillit hos hans barnebarn Andronikos III og ble også oppnevnt til å gjennomføre de mislykkede forhandlingene om en gjenforening av den gresk-ortodokse og den katolske kirke med pave [[Johannes XXII]] i 1333.

I begynnelsen av 1346 engasjerte Gregoras seg i den pågående religiøse striden omkring [[hesykasme]]n da han, på oppfordring fra regenten [[Anna av Savoia]]. Han publiserte et skriv der han gikk sterkt imot læren til [[Gregor Palamas]], den teologiske ideologen bak hesykasmen. Han fikk støtte av enkelte fremtredende teologer, og han fikk også legge frem sitt syn på en synode i 1351, men synoden erklærte likevel hans syn som [[Heresi|kjettersk]] og antok Palamas syn. Gregoras og andre dissidenter fikk anledning til å tilbakekalle sitt syn, men han nektet.{{Sfn|Nicol 1993|s. 232f}}

Selv om læren til Gregor Palamas ble akseptert i hele den ortodokse kirke fortsatte Gregoras sin kamp mot det han mente var en kjettersk lære. Han ble munk og viet sitt liv til å kjempe mot hesykasmen og «palamittene», det vil si tilhengerne av Palamas. Hans vennskap med keiser [[Johannes VI Kantakouzenos]] tok slutt og han ble satt i husarrest i [[Kariye Camii|Chora-klosteret]] i Konstantinopel. Da han i 1354 ble sluppet fri fra husarresten forsatte han sin polemikk mot hesykasmen. Han brukte to av de 37 bøkene i sitt hovedverk Romersk historie til å polemisere mot Palamas og hans doktrine. Ifølge historikeren Nicol er det skuffende at denne filosofen og historikeren bruker så mye av sin tid på dette.{{Sfn|Nicol 1993|s. 234}}