Redigerer Nikea (avsnitt)

== Historie ==
=== Tidligste historie: gresk, romersk og bysantinsk ===
[[Fil:Lefke Kapisi Iznik 932a.jpg|thumb|Lefke-porten, en del av Nikeas bymur.]]
Etter sigende skal stedet ha blitt kolonisert av [[Antikkens Hellas|gresk]]-[[Oldtidens Makedonia|makedonere]] fra [[Bottiaia]], en region i nordlige [[Oldtidens Makedonia|Makedonia]], skjønt bottiaerne var i seg selv et folk av uklar opprinnelse, og som [[Strabon]] mente kunne være folk fra [[Kreta]]. Det opprinnelige navnet for Nikea var Ankore<ref>Stefanos av Bysants: ''Ethnica'', s. v.</ref> eller (det lignende) Helikore <ref name="Plinius">[[Plinius den eldre]]: ''[[Naturalis Historia]]'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.02.0137:book=5:chapter=43&highlight=helicore kapittel 43. —Bithynia], ''Perseus.tufts.edu''</ref> men det ble deretter ødelagt av den innfødte befolkningen i området, [[Mysia]]. Noen få år etter at [[Aleksander den store]] var død i [[323 f.Kr.]] oppbygde den makedonske konge [[Antigonos I Monofthalmos]] (som hadde tatt kontroll over det meste av [[Anatolia]] ved Aleksanders død), antagelig etter hans seier over sin rival [[Eumenes]] i [[316 f.Kr.]], byen igjen og oppkalte den etter seg selv, Antigoneia (gresk Αντιγόνεια).<ref name="Plinius" /><ref>Stefanos av Bysants, l. c.; Eustath. ad Horn. II. ii. 863</ref> Da [[Lysimakhos]] fikk makten over Makedonia, [[Trakia]] og nordvestlige Anatolia døpte han byen om, antagelig en gang rundt [[300 f.Kr.]] og kalte den Nikea til ære for sin avdøde hustru, [[Nikaia av Makedonia]].<ref name="Plinius" /><ref>Stefanos av Bysants, Eustath., Strabon, ll. cc.</ref> I henhold til en senere og motstridende redegjørelse ble Nikea derimot grunnlagt av folk fra [[Nikaea (Lokris)|Nikaea]] i [[Lokris]] i nærheten av [[Thermopylene]] som hadde tjent i Aleksanders hær.<ref>Memnon av Heraklea, ''ap. Phot''. Cod. 224. s. 233, red. Bekker</ref>

Byen ble bygget i form av en [[kvadrat]] som målte 16 ''stadia'' i omkretsen. Den hadde fire porter og alle gatene krysset hverandre i rett vinkler, slik at fra et monument i byens senter kunne man se alle byens fire porter.<ref>Strabon, xii. s. 565 et seq.</ref> Dette monumentet sto i [[gymnasion]] som hadde blitt ødelagt av brann, men siden gjenoppbygd i økt prakt, i henhold til [[Plinius den yngre]],<ref>Plinius den yngre, ''Epist.'' x. 48</ref> da han var guvernør av [[Bitynia]].

Byen lå ved en betydningsfull korsvei mellom [[Galatia]] og [[Frygia]], og fikk således fast og jevnlig handel. Kort tid etter Lysimakhos fikk byen økt betydning, og kongene av [[Bitynia]], hvis tid begynte i 288 f.Kr. med [[Zipoetes I av Bitynia|Zipoetes]], bodde ofte i Nikea. [[Strabon]] hevdet at på denne tiden var den kalt for Bitynias [[metropolis]] og konkurrerte med [[Nikomedia]], som ikke lå langt unna, om å være Bitynias hovedstad.<ref name="Plinius" /> Den gresk taleren og historikeren [[Dion Krysostomos]] (40 – ca. 120 e.Kr.) i sin 38. tale som ble uttrykkelig framført for å avgjøre tvisten mellom Nikea og Nikomedia om hvem av dem som var hovedstaden. Fra denne synes det som om Nikomedia var den eneste som hadde rett til tittelen metropolis, men begge var de fremste byene i landet.

Plinius den yngre nevnte Nikea ofte og dens offentlige bygninger, som han selv tok på seg oppgaven å restaurere som guvernør.<ref>Plinius den yngre, ''Epist.'' x. 40, 48, etc</ref> Byen var fødestedet til astronomen [[Hipparkhos (astronom)|Hipparkhos]] (død ca. 120 f.Kr.),<ref>''[[Suda]]'', under oppslagsord «Hipparchos»</ref> historikeren [[Dio Cassius]] (død etter 229 e.Kr.),<ref>[http://salempress.com/store/samples/great_lives_from_history_ancient_world/great_lives_from_history_ancient_world_cassius.htm «Dio Cassius - Greek-Roman Historian»], ''Salem Press''</ref> matematikeren og astronomen [[Sporos av Nikea|Sporos]] (død ca. 300 e.Kr.).<ref>O'Connor, John J.; Robertson, Edmund F.: [http://www-history.mcs.st-andrews.ac.uk/Biographies/Sporus.html «Sporus of Nicaea»], ''MacTutor History of Mathematics archive'', University of St Andrews.</ref> Det hevdes også at komedieforfatteren Filistion døde her.

Tallrike mynter fra Nikea vitner om at keiserne hadde interesse for byen. Mange av dem feiret store feiringer her til ære for guder og keisere, blant annet festivalene Olympia, Isthmia, Dionysia, Fythia, Kommodia, Severia, Filadelfia, og videre. Gjennom hele keisertiden forble Nikea en viktig by da dens lokalisering var særskilt velegnet, kun 40&nbsp;km fra [[Bursa|Prusa]] og 70&nbsp;km fra [[Konstantinopel]]. Da sistnevnte ble hovedstad i [[Østromerriket]] (Det bysantinske rike), mistet ikke Nikea sin betydning. Dens nåværende bymurer, som ble reist i den siste perioden av den [[romersk]]e keisertiden, omfattet en langt større område enn hva som er beskrevet av [[Strabon]]. Mye av den eksisterende arkitekturen og forsvarsverket er datert til denne tiden, tidlig på [[300-tallet]] e.Kr.

I årene [[358]], [[362]] og [[368]] e.Kr. ble Nikea hyppig rammet av [[jordskjelv]]. Etter det sistnevnte ble byen gjenoppbygd på ordre fra keiser [[Valens]].

=== Nikea i tidlig kristen tid ===
Under styret til keiser [[Konstantin den store]] arrangerte byen det første [[Konsilet i Nikea|store kirkemøtet]] i [[325]] for å slå tilbake det som ble oppfattet som [[arianisme]]ns [[kjetteri]]. Prelatene definerte samtidig et mer klart konsept av [[treenigheten]] og slo fast [[den nikenske trosbekjennelse]]. Læren om treenigheten ble ferdiggjort under [[første konsil i Konstantinopel]] i [[381]] og det ble da uttrykkelig slått fast at [[den hellige ånd]] var likestilt med faderen og sønnen.

Det første konsilet i Nikea ble antagelig holdt i hva som i dag er en Orhan-moske i [[ruiner]]. Hagia Sofia-kirken i midten av Nikea ble bygget av [[Justinian I den store|Justinian I]] på 500-tallet, modellert etter [[Hagia Sofia]] i [[Konstantinopel]]. Navnet betyr «Hellige Visdom» og det var her [[Andre konsil i Nikea|det andre konsil i Nikea]] ble holdt i [[787]] for å diskutere spørsmålet om [[ikonografi]].

Byen ble angrepet av [[muslim]]ske [[Umajjadene|Umajjadekalifatet]] i [[727]], men holdt stand.

=== Korstogene ===
[[Fil:Cruzada de los pobres, BNF Fr. 5594, f.21r.jpg|thumb|Minatyr fra 1400-tallet som framstiller slutten på korstoget i nærheten av Nikea.]]
Byen fikk en langvarig fredelig periode under bysantinsk styre og som varte fram til framveksten av [[seldsjukkene]], et tyrkisk folk som ble [[muslim]]sk og invaderte Østromerriket. I [[1077]] erobret de byen, men den skiftet eiere flere ganger i løpet av det neste året inntil den ble endelig i seldsjukkenes kontroll ved [[1078]]. Her opprettet de sin hovedstad, og det ble avgjørende for at [[det første korstoget]] kom i gang på bønn fra Konstantinopel i 1095. Flere hærer fra Europa og mindre enheter fra Østromerriket frigjorde byen i [[1097]]. Etter at de europeiske korsfarerhærene hadde beleiret byen og deretter gjennomhullet bymurene, ble de overrasket den neste morgenen da det romerske flagget til keiser [[Alexios I Komnenos]] vaiet over byen. Fratatt deres sjanse til å plyndre byen for dens verdier, kom korsfarerne på kant med bysantinerne. I fredsavtalen som ble inngått ble det enighet om at byen skulle tilhøre Østromerriket.

På [[1100-tallet]] var det igjen en periode av relativ stabilitet og framgang for Nikea. [[Huset Komnenos|Komnenosiske]] keiserne [[Alexios I Komnenos|Alexios]], [[Johannes II Komnenos|Johannes]] og [[Manuel I Komnenos|Manuel]] drev omfattende militære kampanjer for å styrke den bysantinske tilstedeværelsen i Anatolia. Betydelige befestninger ble reist i regionen, særlig av de to sistnevnte keiserne, for å beskytte byen og dens fruktbare omland. Det var også flere militærbaser og kolonier i området, eksempelvis en ved Rhyndakos i Bitynia hvor keiser Johannes tilbrakte et år på å trene opp sine soldater for krigstokt i sørlige Anatolia.

Konstantinopel falt i [[1204]] til europeiske hærer i [[det fjerde korstog]], forledet av [[republikken Venezia]] som plyndret byen omfattende. Det første til at [[Det latinske riket]] i Konstantinopel ble opprettet, men de hadde dårlig kontroll over området og et antall bysantinske etterfølgerstater sprang opp, blant annet [[despotatet Epirus]] og [[Trapezunt]]. Det var Nikea som sto for kjernen for det nyopprettede bysantinske riket etter at [[Theodoros I Laskaris]] grunnla [[keiserriket Nikea]] der.

Ved å bygge videre på den sterke militære infrastrukturen som ble bygd i området klarte Theodoros I og hans etterfølgere gradvis å utvide sine besittelser, og i 1259 klarte [[Mikael VIII Palaiologos]] å ta tronen. Han erobret Konstantinopel i [[1261]] og gjenopprettet [[Østromerriket|Det bysantinske riket]].

=== Det osmanske rike ===
* ''Se hovedartikkel, [[Iznik]]''
 
I [[1331]] ble Nikea erobret av muslimene og lagt inn under [[Det osmanske rike]] ved [[Orhan I]]. Det førte til at mange av de offentlige bygningene ble ødelagt og deretter ble de gjort til grustak for at muslimene skulle kunne bygge sine [[moske]]er. Da Konstantinopel falt i [[1453]] var det ingen sjanse lenger for at Nikea kunne bli frigjort og den mistet sin tidligere betydning og framgang. Først på [[1600-tallet]] ble den et senter med den lokale produksjonen av [[fajanse]]keramikk.