Redigerer
Nieuport 10
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Nieuport 10== I januar 1914 kom marineingeniør [[Gustave Delage]] til firmaet ''Société Anonyme des Etablissements Nieuport'', og viste seg å ha et talent for designarbeid og konstruksjon av fly. Hans første flyet var ''Nieuport Type X'', et toseteres [[monoplan]], men han var i gang med å planlegge det neste flyet, et biplan, da krigen brøt ut sommeren 1914.<ref name=Bruce1>Bruce, s. 1</ref> Delage ble innkalt til militærtjeneste under mobiliseringen, og kunne ikke gjenoppta sitt arbeid før tidlig i året 1915. Hans biplanprosjektet som var opprinnelig beregnet på deltagelse i Gordon Bennett Trophy flyverracet, ble ikke avbrutt av firmaet som sendte inn patent på et nytt fly den 30. januar 1915.<ref name=Bruce1/> Det nye flyet, et biplan, fikk en egen betegnelse for å skille det fra forgjengeren, ''Nieuport X.B''. Bokstaven '''B''' sto for «biplan». Det er mulig at [[prototyp]]en var ferdigbygd før årsskiftet, ettersom patentsøknaden hadde fotografier av et ferdigbygd eksempel.<ref name=Bruce2>Bruce, s. 2</ref> Firmaet hadde spesialiserte seg på bygging av lettvekts monoplaner, men i møte med militærets observasjoner om at et biplan vil være idealt for rekognoseringsoppdrag med bedre klatringsevne valgt Delage et kompromiss mellom monoplanet og biplanet. Delage tok skrogkonstruksjonen fra Nieuport-monoplanet og paret det med en konvensjonell toppvinge fra biplanet, men erstattet undervingen med såkalte ''kortkordevinge''. Undervingen vil ha en meget kort korde så observatøren vil ha meget gode utsiktsmuligheter.<ref name=DaSol355>Davilla-Soltan, s. 355</ref> Dermed ble det nye biplanet et '''sesquifly''' med «halvannen» vingekonfigurasjon, med V-formet stager mellom vingene. Toppvingen sørget for flyets løfteevne, mens undervingen var et bæreelement som kunne justeres på bakken for å kompensere for flyets vekt eller motorvalg.<ref name=DaSol355/> Det nye flyet vil dermed kunne kombinere monoplanets manøverevne med biplanets stabilitet.<ref name=DaSol355/> Den største ulempen med denne tekniske særpregenheten er strukturell svakhet ved voldsomme belastning på undervingen under luftmanøvrer. [[Manfred von Richthofen|Richthofen]] som flyr et [[Albatros D.V]] fly som var bygd som sesquifly, nesten krasjet da undervingen brakk under ham. Prototypen virker å være en direkte konversjon av forgjengeren Type X fremfor nyskapt ifølge fotografiene og beskrivelsene.<ref name=Bruce2/> Bare toppvingen hadde balanseror mens undervingen ikke var annet enn korte kordevinger, knyttet sammen med et par sett vaiere og et sett V-formet stag på hver side av skroget. Motoren var en Gnome rotasjonstempelmotor på 80 hestekrefter ytelse, under senere produksjon ble denne erstattet med Le Rhōne motorer med den samme ytelse. De første eksempler hadde en åpning gjennom toppvingen som observatøren som satt foran piloten, kunne reise seg gjennom for bedre utsikt. Det var datidens praksis å ha observatøren fremste på flyskroget, men det vist seg lite praktisk, så sitteplassene ble byttet om slik at piloten kunne sitte forrest.<ref>Bruce, s. 4</ref> Nieuport 10 var først ment som et rekognoseringsfly med kapasitet for hærssamarbeidsoppdrag, men ble snart et armert fly med maskingevær montert enten på vingen (Type AV) eller en maskingeværmontering i observasjonsplassen bak piloten (Type AR).<ref name=DaSol355/> Senere ble flytypen tatt i bruk for væpnede oppklaringsoppdrag, etter det ble oppdaget at hvis man bare hadde piloten om bord, vil flyets prestasjonene i luften forbedret seg. Motoren var ikke sterk nok ved full last i flyet.<ref name=DalSol357>Davilla-Soltan, s. 357</ref> De fleste Nieuport 10 flyene som ble enseters jageroppklaringsfly, hadde den forreste delen av [[førerkabin]]en overdekket så piloten satt lik bak toppvingen.<ref name=DalSol357/> På toppviggen ble det montert et maskingevær som kunne skyte utenom propellfelten, først måtte piloten reiste seg for å lade om, men en ny mekanisme gjort det mulig å vippe våpenet ned til seg.<ref name=DalSol357/> Den siste varianten av Nieuport 10 skulle inspirere fram en ny og mer kjent flytype, ''Bebé'', [[Nieuport 11]] som skapt seg et navn som et av den første verdenskrigens meste kjente jagerflyene.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger språkvask
Kategori:Språkvask 2023-08
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon