Redigerer Niels Trolle (avsnitt)

== Biografi ==
Han var sønn av Anne Poulsdatter Munk (1580–1641) og [[lensherre]] Børge Nielssøn Trolle til Bråde (Trolholm) (død 1610), og gikk to år på [[Herlufsholm]]s skole.<ref>Gjeruldsen, Ole H.: «[https://nbl.snl.no/Niels_Trolle Niels Trolle]» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 13. mai 2024</ref> Deretter ble han sendt til [[Leipzig]], men kom hjem i [[1615]]. En tid var han så i huset hos [[Christian 4.]]s [[kansler]] Christian Friis<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «[https://snl.no/Christian_Friis Christian Friis]». Hentet 13. mai 2024</ref> til Borreby og deretter hos daværende professor, senere [[biskop]] Jesper Brochmand.<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «[https://snl.no/Jesper_Rasmussen_Brochmand Jesper Rasmussen Brochmand]». Hentet 13. mai 2024</ref> Trolle studerte i [[Giessen]] og foretok til slutt en lengre utenlandsreise med opphold i blant annet [[Strasbourg]], ved universitetet i [[Padova]], hvor han ble immatrikulert [[1621]], i [[Frankrike]] og [[England]]. Tilbake i Danmark var han hoffjunker [[1623]]&ndash;[[1625|25]] og fulgte kong Christian til [[Tyskland]] i [[keiserkrigen]]s første år.

[[23. juli]] [[1626]] giftet han seg med Mette Corfitzdatter Rud (1606-32) som i 1630 arvet Skarhult slott<ref>[https://www.lansstyrelsen.se/skane/besoksmal/kulturmiljoer/skarhults-slott.html?sv.target=12.382c024b1800285d5863a89a&sv.12.382c024b1800285d5863a89a.route=/&searchString=&counties=&municipalities=&reserveTypes=&natureTypes=&accessibility=&facilities=&sort=none «Skarhults slott», ''länsstyrelsen.se]</ref> etter sin far, men døde bare to år senere.<ref>[https://skarhult.se/utstallningarna/20-slottsfruar/ «20 slottsfruer på Skarhults slott»]</ref> I [[1628]] ble Trolle [[rittmester]] og i [[1634]] lensmann på [[Københavns slott]], en post han beholdt til [[1641]], da han byttet den mot [[Roskilde]] [[len]]. I mellomtiden var hustruen død [[25. februar]] [[1632]], og han hadde giftet seg igjen [[16. oktober]] [[1636]], med Helle Rosenkrantz (1618-85),<ref>[https://svein-ernstsen.no/showmedia.php?mediaID=511&medialinkID=1601 Portrett av ekteparet Helle Rosenkrantz og Niels Trolle]</ref> datter av [[teolog]]en Holger Rosenkrantz<ref>S''tore norske leksikon'' (2005-07): «[https://snl.no/Holger_Rosenkrantz Holger Rosenkrantz]». Hentet 13. mai 2024</ref> til [[Glimmingehus|Glimminge]]. Etter flere ganger å ha vært fullmektig for adelen på stendermøter, ble han [[1638]] også valgt til landkommissær i [[Sjælland]] og [[1639]] medlem av admiralitetsretten på [[Bremerholm]].

Ved [[Torstenssonkrigen|svenskekrigen]]s utbrudd [[1643]] ble han generalproviantkommissær, men våren [[1645]] tilbød kongen ham en langt større stilling, nemlig som riksviseadmiral. Først ville han ikke motta den, siden han ikke før hadde hatt med sjøvesenet å gjøre, men til slutt ga han etter og overtok stillingen omkring [[1. juni]]. Samtidig ble han medlem av [[Riksrådet]]. Han kom ikke til å spille noen større rolle som flåtefører. I juni fikk han ordre om å unnsette [[Bornholm]], men allerede før ordrens utstedelse var Bornholm i fiendens hender. Flåten var dessuten i dårlig forfatning, og hans virksomhet kom til å innskrenke seg til å holde den innenfor [[København]]s havn.

Etter [[freden i Brömsebro]] i august deltok Trolle i utvekslingen av [[ratifikasjon]]ene i [[Markaryd]] i september. I [[1647]] var han medlem av en kommisjon som skulle undersøke finansenes tilstand, i august [[1648]] fulgte han [[Frederik III]] til hyldingen på [[Akershus festning|Akershus]], og mottok samme år ridderslag av kongen. I februar [[1650]] var han medlem av en kommisjon som skulle undersøke sjøetaten, men i januar [[1651]] fikk han avskjed på grunn av svakelighet. Han var nå blant [[Hannibal Sehested]]s og [[Corfitz Ulfeldt]]s motstandere, og da den siste falt, fikk han i juli 1651 sete i revisjonskommisjonen som skulle undersøke leveransene til [[Holmen]]. [[1655]] ble han medlem av det nyopprettede [[admiralitet]]et.

Han hadde allerede vært på tale som stattholder i Norge etter Hannibal Sehesteds fall, og i [[1656]], etter [[Gregers Krabbe]]s død, fikk han utnevnelsen, og byttet samtidig Akerhus len mot Roskilde. Senere angrep [[generalløytnant]] [[Jørgen Bjelke]] ham for hans motløshet og uvirksomhet under [[Bjelkefeiden|den andre krigen med Sverige]] [[1658]]&ndash;[[1660|60]].

Vinteren 1657/58 var Norge hovedinntektskilden for Danmark, ettersom det meste av Danmark var okkupert av fremmede tropper som tok for seg av landets ressurser. I september 1658 sendte Trolle og Bjelke en oppfordring til befolkningen i Trondheim len og Båhuslen om å kjempe for danskekongen mot Sverige. De minnet om at svenskene hadde utskrevet 2&nbsp;880 fra [[Trondheim len]] «''som annet slaktefe henført, og [[Moskva|muskovittene]] og andre [[barbar]]iske folk til å slaktes, ja som for ville dyr henkast å slites og sønderrives''». De skrev også at minst 1&nbsp;500 menn var utskrevet fra [[Båhuslen]] «''mot det [[Polen|polakkiske]] krigsfolk fremstillet, liksom andre [[dyr|bester]] slaktet og formyrdet''».Disse skremslene synes å ha motivert til en krigsinnsats som skulle bli en av de viktigste i Norges historie.<ref>[[Ole Henrik Gjeruldsen]]: «Niels Trolle - stattholder i krisetid», ''[[Arkivmagasinet]]'' nr 2/2009 (s. 16)</ref>

I [[1660]] var han til stede under det store stendermøtet i København, og ble da regnet som en av de riksrådene som var mest forbitret over kongens planer. Som de andre bøyde han seg imidlertid, og var Riksrådets ordfører ved «arveerklæringens» overdragelse [[13. oktober]]. Ved arvehyllingen [[8. oktober]] bar han rikssverdet, og [[7. november]] avla han den nye rådseden.

I september [[1661]] ble han avløst som stattholder av [[Iver Krabbe]]. Han bosatte seg deretter i København, men ble ikke opptatt i noen av de nye forvaltningskollegiene. Han døde i samme by, og ble begravet i [[Roskilde domkirke]]. 

*Med sin første kone, Mette Rud, fikk Niels Trolle fire barn, men bare to nådde voksen alder, Corfitz Trolle (født i 1628) som arvet Skarhult etter sin mor, og Birgitte Trolle (født i 1631).  
*Med sin andre kone, Helle Rosenkrantz, fikk Niels Trolle ti barn, der ni nådde voksen alder. Den yngste sønnen, Arvid Trolle, ble stamfar til den svenske [[ætt]]en Trolle.<ref>[https://skarhult.se/utstallningarna/20-slottsfruar/ «20 slottsfruer på Skarhults slott»]</ref>