Redigerer Niels Juel (avsnitt)

== Biografi ==
Niels Juel tilhørte en dansk [[adel]]sslekt som ofte blir kalt «Bølge Juel» etter [[slektsvåpen]]et, for å skille den fra andre slekter med navnet Juel. Flere av slekten har i [[unionstiden]] hatt opphold og stillinger i Norge.

Han var sønn av riksråd Erik Juel til Hundsbæk (1591–1657) og [[Sophie Clausdatter Sehested]] (1594–1658), og dermed bror til diplomaten [[Jens Juel (lensbaron)|Jens Juel]]. Han var gift med [[Margrethe Knudsdatter Ulfeldt|Margrethe Ulfeldt]] og fikk med henne fire barn, deriblant [[Knud Juel]], som ble etatsråd i voksen alder.

Niels Juel fikk sjøutdannelsen sin i [[Nederland]]ene. Han deltok i krigen mellom [[England]] og Nederlandene i 1652–1654. I [[Karl Gustav-krigene]] deltok han på dansk side, og for sin innsats der ble han av [[Frederik III av Danmark og Norge|Fredrik III]] utnevnt til [[kontreadmiral]] i den danske flåte.

Under [[Gyldenløvefeiden]] (1675–1679) kommanderte Juel den danske flåten til flere seire, blant annet i [[slaget ved Öland]] og [[slaget ved Køge bukt]]. Det sistnevnte slaget foregikk ved Stevns, ettersom skipene aldri kom inn i selve Køge bukt. Betegnelsen «Slaget i Køge Bugt» ble første gang brukt på 1800-tallet.

Seieren i slaget ved Køge bukt ødela for lang tid Sveriges ønske om sjøherredømme. Juel ble etter slaget regnet som en av Europas fremste admiraler: Den danske kong [[Christian V]] fikk en lykkeønskning fra den engelske [[Karl II av England]]: «…at Juel var den største admiral, som nu var i Europa».<ref>{{Kilde avis|tittel=Den største admiral i Europa|avis=Berlingske Tidende|url=http://www.b.dk/kultur/den-stoerste-admiral-i-europa|dato=2003-02-26}}</ref>

I 1683 ble Niels Juel president for admiralitetet. Da han døde fikk han en begravelse med stor pomp og prakt, og han ble stedt til hvile i Det store gravkapell i [[Holmens kirke]].