Redigerer Nidar (avsnitt)

== Historie ==
Nidar ble grunnlagt i [[2. mai]] [[1912]] av Emil Nilsen og Hans Bell. Nilsen hadde vært salgsrepresentant for sjokoladeprodusenten [[Freia]] i [[Oslo]], og hadde dermed en viss kjennskap til bransjen. Hans Bell var [[aksjemegler]], og sammen klarte de å samle en aksjekapital på {{nowrap|100 000}} kroner til å bygge en fabrikk. Gründerne måtte bygge opp bedriften fra grunnen av, og nye moderne fabrikklokaler ble reist i Ulstadløkkveien på [[Lademoen]] i Trondheim. Nilssen og Bell investerte også i datidens mest avanserte produksjonsmaskiner fra Tyskland. Produksjonen av sjokolade kom i gang i [[1915]], og et av de første produktene som kom på markedet, var [[Gullbrød]], som eksisterer den dag i dag. 

[[1. verdenskrig]] brakte med seg store råvareproblemer, men til tross for dette var tidspunktet gunstig for å starte sjokoladefabrikk. Sjokolade var i ferd med å bli et dagligdags produkt, og etterspørselen økte sterkt. Det økonomiske oppsvinget i Norge ga folk økt [[kjøpekraft]]. Dessuten førte krigen til redusert [[import]], noe som var positivt for den innlandske produksjonen i Norge. 

=== Mellomkrigstid ===
De første årene etter [[1. verdenskrig]] var preget av optimisme og vekst i verdensøkonomien. Også Nidar opplevde en sterk vekst. Fra [[1918]] til [[1920]] ble omsetningsvolumet firedoblet fra 300 til 1 200 tonn. Nidars kanskje mest kjente sjokolade, [[Stratos]], ble lansert i 1936. I annonsen til den porøse melkesjokoladen ble det lagt vekt på at dette var en «heilt annorleis» sjokolade. Sjokoladen blir i dag beskrevet som en lett og luftig sjokolade, grunnet luftboblene som dannes inni sjokoladen i den spesielle produksjonsmetoden.

=== Okkupasjon ===
Den fremgangen Nidar hadde hatt gjennom 1920- og 1930-årene, fikk en brå slutt da Norge ble okkupert [[9. april 1940]]. Råvareimporten stoppet helt opp, og råvarelagrene krympet raskt inn. Sjokolade ble et rasjoneringsprodukt, samtidig som skatten på spisesjokolade ble forhøyet til 60 prosent. I [[1942]] ble administrasjonen nazifisert etter instruks fra [[Nasjonal Samling]]. Året etter stoppet sjokoladeproduksjonen helt opp.

=== Etterkrigsårene ===
Etter krigen var det tid for gjenreisning av den tradisjonelle sjokoladeproduksjonen. Spisesjokoladen ble derimot ikke frigitt for normalt salg før i [[1950]]. Sjokoladeskatten ble suksessivt økt i løpet av de første etterkrigsårene. Toppen ble nådd i 1950, da skatten  på spisesjokolade ble hevet til 150 prosent. Dette medførte lavere salg av sjokolade, og Nidar opprettholdt og utvidet derfor produksjonen av andre husholdningsprodukter som ble etablert under krigen. Blant annet suppeposer, essenser og sauser ble viktige inntektskilder i en periode med vanskelig råvaretilgang, høye priser på kakao og sukker, og en gradvis økende sjokoladeavgift.

Råvarene ble etter hvert mer tilgjengelig, og produksjon og merkeutvalg økte i takt med dette. Produktspekteret ble likevel aldri like stort som i mellomkrigstiden. I 1939 hadde Nidar 230 sjokoladevarianter. I 1950 var dette antallet redusert til 41.

=== Moderne tid ===
I [[1980]] fusjonerte Nidar-Erbe i [[Trondheim]] med sjokoladefabrikken [[Bergene]] i [[Oslo]] til A/S Nidar Bergene. Det fusjonerte selskapet ble overtatt av Nora Industrier under navnet Nidar AS i [[1987]]. I dag er Nidar et heleid datterselskap av [[Orkla ASA]] og inngikk i Orklakonsernets merkevaredivisjon Orkla Brands. I 2013 ble Orkla Confectionery & Snacks Norge etablert og var en sammenslåing av de tidligere selskapene Nidar, [[KiMs (varemerke)|KiMs]] og [[Sætre (bedrift)|Sætre]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Om Orkla Confectionery & Snacks Norge - Orkla.no|avis=Orkla.no|url=https://www.orkla.no/om-oss/orkla-confectionery-snacks/orkla-confectionery-snacks-norge/om-orkla-confectionery-snacks-norge/|besøksdato=2018-11-29|språk=nb-NO|arkiv-dato=2018-11-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181129183830/https://www.orkla.no/om-oss/orkla-confectionery-snacks/orkla-confectionery-snacks-norge/om-orkla-confectionery-snacks-norge/|url-status=yes}}</ref>