Redigerer Nick Lowe (avsnitt)

==Biografi==
Lowe gikk på den uavhengige [[Woodbridge School]] i [[Suffolk]].<ref>{{Kilde www |url = http://www.norfolkmag.co.uk/education/the-famous-old-boys-and-girls-from-norfolk-independent-schools-1-1637086 |tittel = The famous old boys and girls from Norfolk Independent schools |besøksdato = 2017-07-29 |utgiver = Norfolkmag.co.uk |dato = 2010-03-18}}</ref> Han begynte sin musikalske karriere i 1967, da han startet i bandet Kippington Lodge, sammen med sin venn fra skolen, [[Brinsley Schwarz (musiker)|Brinsley Schwarz]]. De ga ut noen få singler på [[Parlophone]] før de omdøpte bandet til [[Brinsley Schwarz]] sent i 1969, og begynte å spille [[countrymusikk]] og [[blues-rock]]. Gruppen ble lansert av managarene deres i Famepushers Ltd med en opptreden på Fillmore East i New York. Et fly fullt av britiske journalister ble flydd over av Famepushers for å være til stede, men stuntet gikk ikke som planlagt og bandet ble gjort til latter før de etablerte kredibilitet i Londons pubrock-krets.<ref name="pubrockrevolution" />

Etter å ha forlatt Brinsley Schwarz i 1975 begynte Lowe å spille bassgitar i [[Rockpile]] sammen med [[Dave Edmunds]]. I august 1976 ga Lowe ut singelen «[[So It Goes (sang)|So It Goes]]»/«Heart of the City», som var den første singelen for plateselskapet [[Stiff Records]]. Lowe jobbet også som plateprodusent for Stiff.<ref name="greatrockdiscography" /> Singelen og plateselskapet ble finansiert av et lån på £400 fra [[Dr. Feelgood (band)|Dr. Feelgood]]-medlemmet [[Lee Brilleaux]]. Plateselskapets første [[Extended play|EP]] ble Lowes firespors utgivelse ''[[Bowi (EP)|Bowi]]'' i 1977. Lowe fortsatte å produsere album for Stiff og andre plateselskap. I 1977 produserte han Dr. Feelgoods album ''[[Be Seeing You]]'', som hadde med en låt skrevet av Lowe, «That's It, I Quit». ''[[Private Practice (album)|Private Practice]]'', som ble utgitt året etter, inkluderte [[Milk and Alcohol]]", som ble skrevet av Lowe sammen med [[Gypie Mayo]]. Den låta og «I Love the Sound of Breaking Glass» er de eneste låtene av Lowe som har nådd topp 10 på [[UK Singles Chart]].<ref name="BritishHit" />

Fordi de to hovedvokalistene i Rockpile hadde fått platekontrakter hos forskjellige plateselskap og managere, ble albumene utgitt kreditert til enten Lowe (''[[Labour of Lust]]'') eller Edmunds (''[[Repeat When Necessary]]''). Derfor finnes det bare et offisielt studioalbum med Rockpile-navnet, ''[[Seconds of Pleasure]]'' fra 1980. Rockpile medvirket også på [[Carlene Carter]]s album ''[[Musical Shapes]]''. Lowes album ''Labour of Lust'' fikk gullsertifisering i Canada i november 1979.<ref name="musiccanada.com" />

I 1979, giftet Lowe seg med countrysangeren [[Carlene Carter]], datteren til [[Carl Smith (musiker)|Carl Smith]] og [[June Carter Cash]], og stedatteren til [[Johnny Cash]].<ref name="NMERock" /> Han adopterte datteren hennes, Tiffany Anastasia Lowe. Ekteskapet tok slutt i 1990, men de forble venner, og Lowe fortsatte som nær venn av Carter/Cash-familien. Han spilte sammen med Johnny Cash, og Cash spilte inn flere av Lowes låter. Lowe og Carters bryllup i 1979 ble filmet og dannet grunnlaget for promovideoen til «Cruel to be Kind».

Etter Rockpile opphørte turnerte Lowe i en periode med bandet hans Noise to Go og senere med The Cowboy Outfit, som også inkluderte keyboardist [[Paul Carrack]]. Lowe var også medlem av det kortlevde studioprosjektet [[Little Village]] sammen med [[John Hiatt]], [[Ry Cooder]] og [[Jim Keltner]], som tidligere spilte sammen på Hiatts album ''[[Bring the Family]]'', utgitt i 1987.<ref name="greatrockdiscography" />

I 1992 ble «(What's So Funny 'Bout) Peace, Love, and Understanding» covret av [[Curtis Stigers]] på albumet til filmen ''[[The Bodyguard]]'', et album som solgte rundt 44 millioner eksemplarer verden over.<ref name=NYTimes14Sep2011/>

I 2008 ga [[Yep Roc]] og [[Proper Records]] ut en 30-årsjubileumsutgave av Lowes første soloalbum, ''[[Jesus of Cool]]'' (gitt under tittelen ''Pure Pop for Now People'' i USA, med noen forskjeller i sporlisten). Gjenutgivelsen inneholdt spor fra både den britiske og amerikanske utgaven, i tillegg til flere bonusspor. I mars 2009 ga Lowe ut ''[[Quiet Please... The New Best of Nick Lowe]]'', et 49-spors samlealbum som omfattet hele karrieren hans, utgitt av Proper Records.

Nick Lowe giftet seg med designeren Peta Waddington i 2010.

I september 2010 ga Yep Roc ut ''[[The Impossible Bird]]'', ''[[Dig My Mood]]'' og ''[[The Convincer]]'' på vinyl for første gang, og etter en gjenforeningskonsert med Elvis Costello i oktober i San Francisco,<ref>{{Kilde www |url = http://fortnightlyreview.co.uk/2010/12/nick-lowe-the-true-blue-basher-shows-up-for-a-friend/ |tittel = Nick Lowe: the true blue Basher shows up for a friend |besøksdato = 2017-07-29 |utgiver = The Fortnightly Review |dato = 2010-12-18}}</ref> reiste Lowe på sin første USA-turne hvor han ikke var alene. Turneen het «This millenium» og han hadde med seg [[Geraint Watkins]] (keyboard), Robert Treherne (trommer), [[Johnny Scott (musiker)|Johnny Scott]] (gitar) og Matt Radford (bassgitar) som musikere. I mars 2011 ga [[Yep Roc]] ut en gjenutgivelse av ''[[Labour of Lust]]''.<ref>{{Kilde www |url = http://www.brooklynvegan.com/archives/2010/08/nick_lowe_touri.html |tittel = Nick Lowe touring w/ full band, playing 4 NY shows (dates) |besøksdato = 2017-07-29 |utgiver = Brooklyn Vegan |dato = 2010-06-30}}</ref>

I september og oktober 2011, opptrådte Lowe som oppvarming på [[Wilco]]s nordamerikanske turne.<ref>{{Kilde www |url = http://consequenceofsound.net/2011/06/wilco-set-date-for-the-whole-love-announce-2011-tour-dates/ |tittel = Wilco sets date for The Whole Love, announces 2011 tour dates  |besøksdato = 2017-07-29 |utgiver = Consequence of Sound |dato = 2011-06-29}}</ref>

Lowe ga ut sitt første julealbum 29. oktober 2013, ''[[Quality Street]]'', på Yep Roc Records.