Redigerer Nibelungenringen (avsnitt)

== Bakgrunn ==
=== Tittelen ===
Den innarbeidede norske tittelen «Nibelung''en''-ringen» skyldes sannsynligvis en upresis oversettelse av den tyske genitivsformen «des Nibelungen». Korrekt oversatt blir tittelen «Nibelungens ring». Nibelungen det refereres til er dvergen [[Alberich]] som smir en ring av gull fra [[Rhinen]], og tittelen henspiller derfor på Alberichs ring.

=== Idébakgrunn ===
I 1843 var Wagner [[Kapellmester|hoffkapellmester]] i [[Dresden]] og var svært opptatt av den tyske [[saga]]litteraturen, [[edda]]diktningen, [[gresk mytologi]] og [[Den hellige gral|gral-mytene]]. Etter at han hadde fullført [[Lohengrin]] (1848), skrev han en sammenfatning av sine mytologistudier med tittelen ''Die Wibelungen, Weltgeschichte aus der Sage'', «..., verdenshistorie gjennom sagaen», så vel som et første prosautkast til Nibelungen med tittelen ''Der Nibelungen-Mythus, Entwurf zu einem Drama''<ref name="rw_gesammelte_2" /> («Nibelungmyten som ramme for et drama»). Sannsynligvis ble han oppmuntret av en serie artikler i det tyske tidsskriftet [[Neue Zeitschrift für Musik]] hvor det ble oppfordret til å skrive en nasjonal opera basert på det høytyske middelaldereposet ''[[Nibelungenlied]]'' som ble nedskrevet i tiårene rundt år 1200. Dette ble gjenfunnet i 1755, og tyske nasjonalromantikere betraktet det som et «nasjonalepos». 

Wagners intensjon var en kritisk samfunnsdebatt lagt opp etter mønster av [[Antikkens greske teater|greske tragedier]] og med [[germansk mytologi]] som modell. Han endret de fleste mytiske navnene, for eksempel ble [[Odin]] til Wotan, [[Loke]] til Loge, [[Tor]] til Donner etc. Planen var at den germanske helt og det «frie menneske» [[Sigurd Fåvnesbane|Siegfried]] skulle kjempe som en [[Prometheus]] mot de etablerte gudene, og at han og [[Brynhild (skjoldmø)|Brünnhilde]] sammen skulle dø som frelsere, og gjennom sine ofre bane veien for en ny og mer naturlig verdensorden. Ring og gull (som her symboliserte makt og [[kapitalisme]]), allianser og svik, og en helts opprør og nederlag er syklisk tilbakevendende [[arketyp]]er og tidløse mytiske temaer som Wagner anvendte i musikkdramaene. Slik knyttet han sammen heltesagaer og gudemyter til et drama av gigantiske dimensjoner: en helt kommer til verden etter et [[incest]]uøst forhold, syv mord og et selvmord skjer på scenen, og verden går under i et flammehav for å gjøre plass til en ny verdensordning  – alt i en stadig tilbakevendende syklus.

I 1854 ble Wagner introdusert for [[Arthur Schopenhauer]]s filosofi, en begivenhet Wagner lenge etter omtalte som en svært viktig begivenhet i livet sitt, og musikken hans ble senere preget av Schopenhauers pessimistiske menneskesyn.

=== Kildene til verket ===
I ''Ringen'' forenes elementer fra den [[sørgermansk mytologi|sørgermanske]] og den [[norrøn mytologi|norrøne]] mytologien, samt fra overleverte [[sagn]] og myter. ''Rhingullet'' inneholder mye stoff fra de norrøne [[Edda]]diktene, mens ''Valkyrien'' er basert på [[Volsungesaga]]en. ''Siegfried'' inneholder elementer fra både Edda, Volsungesaga og [[Didrikssagaen]]. ''Ragnarok'' henter handlingen fra det tyske nasjonaleposet [[Nibelungenlied]], og dette diktet synes å ha vært Wagners hovedinspirasjonskilde, noe som også framkommer av tittelen.

For at de ulike kildene Wagner hentet stoffet fra skal kunne forenes i en sammenhengende historie, brakte han inn nye momenter. Et av de bærende elementene er kjærligheten, som knyttes til naturen og friheten – i kampen mot makten, som knyttes til sivilisasjon og lovverk. Dette kommer fram allerede i den aller første scenen da den foraktelige dvergen Alberich setter handlingen i gang ved å fornekte kjærligheten og dermed gi seg selv muligheten til å få herredømme over verden ved å smi den magiske ringen. I ''Rhingullet''s siste akt blir ringen tatt fra ham, og han kaster sin forbannelse: ''«Den som besitter ringen skal være ringens slave»''.

=== Teksten blir til ===
Opprinnelig ville Wagner bare bearbeide den kjente [[saga]]en om [[Sigurd Fåvnesbane]]s død ved hjelp av drama og musikk. Etter at han hadde skrevet tekstboka til ''Siegfrieds Tod'' og forsøkte å skrive musikk til, erkjente han at for mye av forhistorien manglet, og bare var innført [[episk]], dvs. gjennom [[nornen]]s fortelling i dramaet. For å fylle ut første del skrev han ''Der junge Siegfried'', senere bare kalt ''Siegfried''. Det var fremdeles mye uklart, så Wagner skrev, stadig bakover i historien, også ''Das Rheingold'' (med opprinnelig tittel ''Der Raub des Rheingoldes''), og så helt tilslutt ''Die Walküre''. Allerede tidlig sto det klart for ham at:
:''«Med mitt konsept trekker jeg meg fullstendig vekk fra alle forbindelser med vårt nåtidige teater og [dets] publikum, bryter for alltid med samtidens former.»''{{#tag:ref|''„Mit meiner Konzeption trete ich gänzlich aus allem Bezug zu unserem heutigen Theater und Publikum heraus, breche für immer mit der formellen Gegenwart“''<ref name="svenf_1007" />|group=o}}

Hans store tanke var et [[Gesamtkunstwerk]] og et scenefestspill, fortrinnsvis ved Rhinens bredder:
: ''«Ved Rhinen åpner jeg så et teater, og inviterer til en stor dramatisk fest:''
: ''Etter et års forberedelser oppfører jeg så hele mitt verk i løpet av fire dager.»''{{#tag:ref|''Am Rheine schlage ich dann ein Theater auf, und lade zu einem großen dramatischen Feste ein: Nach einem Jahre Vorbereitung führe ich dann im laufe von vier Tagen mein ganzes Werk auf.''<ref name="svenf_1007" />|group=o}}

Wagner deltok i [[maioppstanden i Dresden]] i 1849 og flyktet til [[Zürich]] hvor han ble til sommeren 1851. Her ble hoveddelen av teksten til, totalt ca. 700 håndskrevne sider. En livlig brevveksling med vennene Theodor Uhlig, August Röckel og [[Franz Liszt]] dokumenterer «Ringens» tilblivelse og tydeliggjør Wagners intensjoner.<ref name="svenf_970" />

=== Musikken blir til ===
[[Fil:Clementine Stockar-Escher, Richard Wagner (1853).jpg|thumb|Wagner i 1853, året han startet å komponere på ''Ringen''<br />Akvarell, C. Stockar-Escher]]
[[Fil:Luzern Haus Tribschen.JPG|thumb|left|Wagners hus i [[Tribschen]] ved [[Vierwaldstättersee]]{{Byline|Josef Lehmkuhl}}]]
Februar 1853 presenterte Wagner for første gang teksten for sine venner og offentligheten i løpet av fire lesekvelder. Litt senere startet han å komponere, dette gjorde han i riktig rekkefølge, med ''Das Rheingold'' først. Wagner komponerte på ''Ringen'' fram til mars 1857, og var da kommet til 2. akt i ''Siegfried''.

Av forskjellige grunner avbrøt han arbeidet med «Ringen» og begynte å arbeide med ''[[Tristan og Isolde]]'' som omhandler ridderen Tristan og hans forhold til den allerede gifte Isolde. En viktig inspirasjonskilde til denne tematikken var at han selv var havnet i et trekantdrama gjennom sitt vennskap og mulige forhold til den gifte dikteren og forfatteren [[Mathilde Wesendonck]].

I 1869 bodde Wagner i [[Tribschen]] ved [[Luzern]] i [[Sveits]] for kong [[Ludwig II av Bayern]]s regning.{{#tag:ref|Wagner lærte den 18-årige kongen å kjenne i 1864 etter noen vanskelige år, og kongen som ble hans største [[mesén]] og beundrer, hjalp ham finansielt resten av livet. En ytterligere stabiliserende faktor for Wagner var «asylet» han etablerte sammen med sin andre kone [[Cosima Wagner|Cosima]] i Tribschen.|group=f}} Han tok nå opp igjen arbeidet med ''Siegfried'' og klarte å fortsette der han hadde sluttet 12 år tidligere. Wagner hadde nå opparbeidet seg atskillig mer erfaring, så mens han i den tidlige delen anvendte en ganske streng ledemotivteknikk, la han inn nye harmoniske og melodiske trekk i den andre delen.<ref name="snl">[http://www.snl.no/Der_Ring_des_Nibelungen SNL]</ref> De siste orkesterskissene til ''Ragnarok'' (Götterdämmerung) ble fullført august 1872, i [[Bayreuth]], og han hadde da etter flere utkast endelig bestemt seg for den avslutningsteksten som er kjent i dag, dvs at gudeverdenen ved verkets avslutning går under i et ragnarok.{{#tag:ref|Opprinnelig skulle Siegfried og Brünnhilde redde de beseirede Nibelungene og settes inn som Wotans etterfølgere i Wallhall.|group=f}} [[Partitur]]et ble fullført først kort tid før uroppføringen ved festspillene i 1876.<ref name="krono" /><ref name="arcor" /> I det ferdige verket blir nesten hele handlingen vist scenisk i de to første operaene, mens  Wagner opprinnelig tenkte seg at store deler skulle gjenfortelles av nornene i det som nå er de to siste operaene.

Wagner oppfattet tekst og musikk som en enhet som framfor alt skulle tale til tilhørernes [[emosjon]]er.<ref name="rw_gesammelte_3_4" /> Han brukte [[stavrim]], som på den ene siden uttrykte mye med få og fengende ord (men som også var lett å karikere), og på den andre var sangbar og lett å sette musikk til. Ved hjelp av over 100 musikalske [[ledemotiv]]er og en dyktig utført [[orkestrering]], lyktes det komponisten å oppnå et til da helt nytt nivå av musikalsk [[emosjon]]alitet.