Redigerer New York (avsnitt)

== Historie ==
{{refforbedreavsnitt}}
I 1524 seilte den første europeeren, [[Firenze|florentineren]] [[Giovanni da Verrazano]], opp til Manhattan, som på 1500-tallet var delt mellom en rekke [[Amerikanske urfolk og stammefolk|indianerstamme]]r, alle sammen av [[lenape]]gruppen. Verrazano seilte i den [[frankrike|franske]] krones tjeneste, og ga stedet det franske navnet ''Nouvelle Angoulême'' (Ny-[[Angoulême]]), etter kong [[Frans I av Frankrike|Frans I]], som var konge av Frankrike og greve av Angoulême.

Hundre år senere dro engelskmannen [[Henry Hudson]] opp elven som skiller Manhattan og [[New Jersey]], derav navnet [[Hudson (elv)|Hudson River]].

Europeisk bosetning skjedde ikke før [[nederland]]ske pelshandlere slo seg ned der i 1614. I 1624, ti år etter at de først var kommet, etablerte nederlenderne [[koloni]]en [[Ny Amsterdam|Nieuw Amsterdam]] lengst sør på Manhattan. Den nederlandske koloniale generaldirektør [[Peter Minuit]] kjøpte øya Manhattan fra lenapeindianerne i 1626 (at kjøpssummen var på glassperler til en verdi av 24 dollar er senere blitt påvist å være en legende)<ref>{{Cite web |url=http://www.nnp.org/nnp/documents/schagen_main.html |title=Letter describing purchase by Pieter Schaghen from Dutch National Archive, The Hague, with transcription |publisher=Nnp.org |accessdate=9. april 2015 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20101023083225/http://www.nnp.org/nnp/documents/schagen_main.html |archivedate=2010-10-23 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-10-23 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20101023083225/http://www.nnp.org/nnp/documents/schagen_main.html |arkivdato=2010-10-23 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.nnp.org/nnp/documents/schagen_main.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-04-09 |arkiv-dato=2010-10-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101023083225/http://www.nnp.org/nnp/documents/schagen_main.html |url-status=unfit }}</ref><ref>{{Cite journal|title=A New Perspective on Indian-White Contact: Cultural Symbols and Colonial Trade |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-american-history_1986-09_73_2/page/311 |journal=The Journal of American History |volume=73 |issue=2 |date=september 1986 |doi=10.2307/1908224 |author1=Miller, Christopher L |author2=Hamell, George R |publisher=Organization of American Historians |jstor=1908224|pages=311–328}}</ref>. Indianernes antall, som tidligere kan ha vært oppe i 5&nbsp;000, sank frem til år [[1700]] til ca. 200 på Manhattan.

Senere oppsto koloniene Brooklyn, Queens og Bronx på grunn av den økende innvandringen til byen. Bronx har navnet etter svensken [[Jonas Bronck]] som var den første europeer som slo seg ned i området i [[1664]]. Engelskmennene overtok Nieuw Amsterdam i [[1664]] og døpte om byen til New York. Det skjedde ved et makeskifte ved at nederlenderne fikk overta kontrollen over øya [[Run (øy)|Run]], som på den tid var av mye større verdi enn Ny Amsterdam.

New Yorks kolossale vekst i første halvdel av 1800-tallet skyldes i stor grad byggingen av [[Eriekanalen]], som åpnet opp for transport av varer mellom det sentrale/vestlige USA og New York. Kanalen satte New York i en særlig fordelaktig situasjon, siden det ikke fantes andre gunstige transportruter over [[Appalachene]].

[[Fil:Mulberry Street NYC c1900 LOC 3g04637u.jpg|miniatyr|venstre|Mulberry Street på [[Lower East Side]] på [[Manhattan]], ca. 1900. Dette området var ved forrige århundreskifte verdens tettest befolkede, og var kjent for slumpreget bebyggelse]]
For mange immigranter var New York det første stoppestedet i USA ettersom de ble sluset gjennom mottaksapparatet på [[Ellis Island]] sør for Manhattan, og en del av de 20 millioner som kom til landet her slo seg ned nettopp i New York. Blant annet fantes det en betydelig mengde norsk-amerikanere i Brooklyn. New York forøvrig består av verdens kanskje mest heterogene befolkning, med de fleste nasjonaliteter representert blant sine innbyggere. Dette synes også svært godt i byens gater, noe som er med på å bidra til den hektiske og levende atmosfæren i New York.

I [[1898]] ble New York slått sammen med nabobyen Brooklyn, folketallet var da 3,5 millioner. På 1920-tallet ble byen sentrum for afroamerikanere som forlot [[Sørstatene]] for å jobbe i det mer industrialiserte nord. [[Harlem]] gikk fra å være en hvit middelklassebydel til å bli sentrum for det svarte USA, og med [[Harlem-renessansen]] blomstret afroamerikansk kunst og kulturliv.

I [[1970-årene]] var byen sterkt preget av økonomiske problemer, rasemotsetninger, fattigdom og kriminalitet. Dette har senere bedret seg, og i dag har New York den laveste kriminaliteten av de amerikanske storbyene.<ref>
{{Kilde www
|utgiver        = Bloomberg
|forfatter      = Todd Zeranski
|utgivelsesdato = 2006-06-12
|tittel         = NYC Is Safest City as Crime Rises in U.S., FBI Says
|url            = http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=10000103&sid=aHWGwSJjpbOU&refer=us
|besøksdato    = 2007-07-11
|kommentar      = 
|arkiv-url      = https://web.archive.org/web/20070930033802/http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=10000103&sid=aHWGwSJjpbOU&refer=us
|arkivdato      = 2007-09-30
|url-status    = død
}}
</ref>

New York ble utsatt for et [[Terrorangrepet 11. september 2001|terrorangrep]] i [[2001]], da tvillingtårnene i [[Verdens handelssenter i New York|World Trade Center]] ble angrepet og ødelagt av terrorister med tilknytning til Al-Qaida. Stedet der bygningene sto blir i dag kalt [[Ground Zero (World Trade Center)|Ground Zero]] og har blitt en av New Yorks mest besøkte turistattraksjoner.
{{clear|left}}