Redigerer Nevropedagogikk (avsnitt)

== Nevropedagogikk ==

Nevropedagogikken har sitt grunnlag i [[kognitiv psykologi]], som forsøker å forstå hvordan vi sanser, bearbeider og bruker informasjon, og [[nevropsykologi]], som handler om sammenhengen mellom hjerneorganiske forhold og atferd. Nevropedagogikken undersøker hvilke atferdsmessige uttrykk dysfunksjon i hjernen kan gi, og hvordan en kan tilrettelegge for at de atferdsmessige konsekvensene for den enkelte skal bli så små som mulig.
Begrepet nevropedagogikk er blitt introdusert av den finske hjerneforskeren Matti Bergstrøm. Han understreker sammenhengen mellom hjernens funksjoner og hvert enkelt individs atferd. Hans visjon er en ny pedagogikk, en nevropedagogikk som baserer seg på viten om hjernens kapasitet og utvikling.
Begrepet nevropedagogikk brukes nå oftest i sammenheng med tilrettelegging av opplæring av personer med ervervet hjerneskade, men er like anvendelig overfor personer med medfødte vansker eller dysfunksjoner i hjernen av annen årsak.

Nevropedagogikken bygger på en forståelse av normalutviklingen hos et menneske for å kunne tilpasse krav på de ulike steg i et undervisningsforløp.
Den gir et grunnlag for å forstå og legge til rette for personer som har/får vansker knyttet til læring. Denne pedagogikken bygger på et helhetssyn der menneskets forutsetninger, omgivelsene og rammene rundt personen, de ulike arenaene hen beveger seg på og synet på seg selv og sin situasjon, er innlemmet.

En viktig forutsetning i nevropedagogikken er kunnskap om hjernens funksjon og hvilke konsekvenser det kan få for faglig og sosial læring når en person blir skadet i hjernen. Derfor kan nevropedagogikk forstås som en form for anvendt nevropsykologi.