Redigerer Nettskyen (avsnitt)

==Markedsutvikling==
Markedsundersøkelseselskapet IDC har estimert at verden vil produsere 180 [[zettabyte]] (ZB) i 2025, opp fra om lag 10 ZB i 2015 og 44 ZB i 2020. Både private og offentlige virksomheter har i økende grad sett behov for alternativer til å selv investere i, og vedlikeholde, egne databehandlings- og lagringsbehov for denne enorme mengden data. Dette gir fleksibilitet og stordriftsfordeler, og har samtidig bidratt til vekst innenfor markedet for lagring og behandling av data.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Norge som datasenternasjon (pdf)|publikasjon=Nærings- og fiskeridepartementet|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/6f1eda83c8f941418a5482b138466ea3/strategi-nfd-nett.pdf|dato=2018|forfattere=|via=regjeringen.no}}</ref>

Ifølge IT-selskapet [[Cisco]] vil antallet store («hyperscale») datasentre globalt øke fra 259 i 2015 til 485 innen 2020, og store datasentre vil stå for 53 pst. av all datatrafikk i datasentre innen 2020. Analyseselskapet Gartner forventer at det globale markedet for skytjenester kommer til å vokse med 18 pst. i 2017, fra 209 milliarder USD i 2016 til 247 milliarder USD i 2017. Estimert marked i 2020 er 383 milliarder USD, en økning på 55 prosent fra estimatene fra 2017. Vi ser en liknende utvikling i Norge, der stadig flere foretak bruker skytjenester. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kjøper 48 prosent av foretak med minst 10 ansatte skytjenester i 2017. Dette er en økning fra 40 prosent i 2016 og 29 prosent i 2014. Statlige virksomheter bruker skytjenester mer enn næringslivet, og store foretak bruker skytjenester i større grad enn mindre foretak.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Norge som datasenternasjon (pdf)|publikasjon=Nærings- og fiskeridepartementet|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/6f1eda83c8f941418a5482b138466ea3/strategi-nfd-nett.pdf|dato=2018|forfattere=|via=regjeringen.no}}</ref>