Redigerer Nettnøytralitet (avsnitt)

== Nettnøytralitet i Norge ==

=== NKOMs definisjon av nettnøytralitet fra 2009 ===
NKOM ([[Nasjonal kommunikasjonsmyndighet]]) har sammen med en arbeidsgruppe med deltakere fra representative internettilbydere, innholdsleverandører, bransjeorganisasjoner og forbrukermyndighetene, utarbeidet et sett med retningslinjer for nettnøytralitet som har vært virksomme i Norge siden 24. februar 2009.<ref name="nkom2017">{{Kilde www|tittel=Nettnøytralitet i Norge – Årsrapport 2017|url=https://www.nkom.no/aktuelt/nyheter/_attachment/29344|utgiver=NKOM|dato=30. juni 2017|besøksdato=2018-05-12|arkiv-dato=2018-05-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180512181718/https://www.nkom.no/aktuelt/nyheter/_attachment/29344|url-status=død}}</ref> Formålet med retningslinjene er å bidra til å bevare Internett som en åpen og ikke-diskriminerende plattform for alle typer kommunikasjon og innholdsdistribusjon. Retningslinjene ble bygd opp rundt tre prinsipper for nettnøytralitet:
# Internettbrukerne har rett til en internettilknytning med spesifisert kapasitet og kvalitet.
# Internettbrukerne har rett til en internettilknytning som gir adgang til
#* å hente og levere innhold etter eget ønske
#* å bruke tjenester og applikasjoner etter eget ønske
#* å koble til utstyr og bruke programvare som ikke skader nettverket, etter eget ønske.
# Internettbrukerne har rett til en internettilknytning fri for diskriminering med hensyn til applikasjonstype, tjenestetype, innholdstype og hvem som er avsender eller mottaker.

Det første prinsippet presiserer at nettnøytraliteten gjelder kommunikasjonskapasiteten mot Internett, i motsetning til andre tjenester som kan tilbys på samme tilknytningslinjen (typisk i form av såkalte trippeltjenester, «triple play»). Det andre prinsippet beskriver at den grunnleggende internettilknytningen skal være til fri disposisjon for brukeren, og det tredje prinsippet utdyper den kvalitative tilnærmingen i prinsipp 2 med å presisere hvordan dette skal forstås kvantitativt sett. De utdypende kommentarene til prinsipp 3 åpner for å benytte trafikkstyring i nettet på visse betingelser, som for eksempel tilrettelegging for sanntidstjenester som telefoni og fjernsyn. Prinsippene i disse retningslinjene må naturligvis vike for eventuelle lovbestemte pålegg.<ref>{{Kilde www |url=http://www.npt.no/teknisk/internett/nettn%C3%B8ytralitet/nettn%C3%B8ytralitet/_attachment/972?_ts=13837548973 |tittel=Retningslinjer for nettnøytralitet |besøksdato=2014-09-10 |arkiv-dato=2014-04-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140417215116/http://www.npt.no/teknisk/internett/nettn%C3%B8ytralitet/nettn%C3%B8ytralitet/_attachment/972?_ts=13837548973 |url-status=død }}</ref>

=== Telenor og nettnøytralitet ===
I [[Norge]] har debatten om nettnøytralitet til dels dreid seg om ulike aktørers deltakelse i [[NIX]], de universitetsdrevne samtrafikkpunktene for Internett. [[Telenor]]s beslutning om å trekke seg fra NIX i juni [[2007]] og basere internettsamtrafikk mellom ISPer på direkte ISP peering, og uttalelser fra selskapet i den forbindelse<ref>{{Kilde www |url=http://www1.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=141185 |tittel=Artikkel i VG |besøksdato=2007-06-20 |arkiv-dato=2007-06-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070629231750/http://www1.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=141185 |url-status=yes }}</ref>, har fått representanter for noen av partiene på [[Stortinget]] til å reise spørsmålet om teleselskapet kan komme til å favorisere samarbeidspartnere innen for eksempel nett-TV. Det er i den forbindelse fremkommet forslag om at nettnøytralitet skal lovfestes, eller om Telenor skal splittes opp i en infrastruktur- og tjenestedel, slik det er foreslått for svenske [[Telia]].<ref>{{Kilde www |url=http://www1.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=145188 |tittel=Artikkel i VG |besøksdato=2007-06-26 |arkiv-dato=2007-06-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070630110044/http://www1.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=145188 |url-status=yes }}</ref> Post- og teletilsynet konkluderte i et brev til [[Samferdselsdepartementet]] at spørsmålet om knytning til NIX strengt tatt ikke er en del av nettnøytralitetsdebatten.<ref>{{Kilde www |url=http://www.digi.no/388314/mener-nix-uten-telenor-er-uproblematisk |tittel=digi.no - Mener NIX uten Telenor er uproblematisk |besøksdato=2014-09-10 |arkiv-dato=2014-09-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140910200154/http://www.digi.no/388314/mener-nix-uten-telenor-er-uproblematisk |url-status=yes }}</ref>

=== Eksempler på brudd ===
Enkelte leverandører av bredbånd prioriterer innhold de får betalt for å formidle. Det eksempelt som til nå har skapt mest kontrovers er NextGenTels forsøk på å begrense båndbredden til brukere av NRKs nett-TV sommeren 2006. Også dette eksemplet kan imidlertid sees på som en del av diskusjonen om samtrafikk på Internett.

Lignende sak med TV2s nett-TV hvor Telenor-brukere får bedre kvalitet på sendingene enn kunder hos for eksempel NextGenTel, Tele2, Lyse eller BaneTele.<ref>[http://www.nettavisen.no/it/article2632601.ece]</ref>

=== Lovfestet nettnøytralitet i 2017 ===

I 2015 vedtok [[Den europeiske union|EU]] felleseuropeiske regler for nettnøytralitet gjennom forordning 2015/2120. Denne ble innlemmet i norsk lov gjennom en endring av [[ekomloven]] som ble vedtatt av Stortinget 7. mars og trådte i kraft 20. mars 2017. EU-forordningen erstattet da de nasjonale retningslinjene fra 2009.<ref name="nkom2017"/>

EU-forordningen har noen smutthull. Den tillater prioritert trafikk for enkelte tjenester som [[fjernkirurgi]], [[selvkjørende bil]]er og antiterrorarbeid. Videre tillater den såkalt nulltaksering, der enkelte tjenester unntas fra å telle mot datagrenser.<ref>{{Kilde www|tittel=EU net neutrality laws fatally undermined by loopholes, critics say|url=https://www.theguardian.com/technology/2015/oct/27/eu-net-neutrality-laws-fatally-undermined-by-loopholes-critics-say|verk=The Guardian|dato=2015-10-27|besøksdato=2018-05-12}}</ref> På det siste punktet er EU-forordningen mindre klar enn de tidligere norske retningslinjene og NKOM skrev i 2017 at dette «vil kunne blir et område som kan kreve tett oppfølging».<ref name="nkom2017"/> Allerede i januar 2017 kom [[Telia]]/[[OneCall]] med nulltakseringstilbudet «Fri nettradio», som imidlertid raskt ble fjernet. Kort tid etter kom både Telenor og Telia med nulltakseringstilbud for å streame musikk uten at det teller mot datagrensen for mobilabonnementet.<ref name="nkom2017"/>