Redigerer Nettdugnad (avsnitt)

==Forutsetninger==
Det finnes noen nøkkelpunkt som beskriver forskjellene mellom tradisjonelle media og [[Sosiale medier|nettverksmedia]]. Disse forskjellene er sentrale årsaker til at nettdugnad har blitt mulig.
* Tilgang til informasjon skjer utfra «''information-pull''» istedenfor «''information-push''». Dette betyr at den tradisjonelle asymmetriske organiseringen rundt enveis mediakanaler fra produsenter og til konsumenter erstattes med et mer likeverdig forhold.
* Tilgang til produksjonsmidler for informasjonen, og til mediakanalen, er generelt tilgjengelig. Ikke som for tidligere kommunikasjonskanaler hvor tilgangen var kontrollert av et lite antall operatører. Den er heller ikke begrenset til kommersielle, organisatoriske eller politiske grupperinger. Dette betyr at konsumentene nå kan bli aktive produsenter og distributører av informasjon.
* Samme teknologi som gjør det mulig å kommunisere på en mange-til-mange -modus gjør det også mulig å kommunisere på en en-til-en -modus. Dermed er det mulig for store nettsamfunn å organisere seg med relativt enkle midler og sette opp direktekommunikasjon for å løse påkommende problemer.
* Innholdet i dets digitale form, uavhengig av om det er informasjon, kunnskap eller skapende verk, kan deles raskt og enkelt, og om nødvendig endres, utvides eller kombineres med annet innhold. Det er imidlertid hindringer og nokså sentralt er «med mindre myndighetenes regulerende forskrifter med hensikt gjør det dyrere, for å understøtte den proprietære forretningsmodellen».<ref group="note">«''unless regulatory policy makes [it] purposefully expensive in order to sustain the proprietary business models''».</ref><ref name="benkler" /> Dette betyr at ''forbruk'' i en tradisjonell forstand ikke lengre er holdbar; det digitale innholdet blir ikke ''forbrukt'', det er hele tiden tilgjengelig mens det blir omformet.

Disse forholdene leder frem til eksistensen av en kontekst der konsumenten av informasjon selv blir en produsent i et kollektivt nettverk av brukere. Nettverket kan igjen bestå av brukere som former en ''community'' og når denne ''communityen'' har en felles plattform for informasjonsutveksling og innholdsproduksjon ligger forholdene til rette for å få ''crowdsourcing''.

===Sannsynlig problemløsning, ikke organisert problemløsing===
Begrenset innsyn i den totale løsningen er gjerne en forutsetning i et industrielt bedriftshierarki. Innen crowdsourcing blir dette et alvorlig hinder. «Mens deltakere i hierarkiske systemer underlegges underlegges utvelgelsen av de få som kontrollerer den store majoriteten, I P2P systemer, har deltakere tilgang til holoisme, muligheten for enhver deltaker å se helheten».<ref group="note">«Whereas participants in hierarchial systems are subject to the panoptism of the select few who control the vast majority, in P2P systems, participants have access to holoptism, the ability for any participant to see the whole.»</ref><ref name="bauwens" /> 
Dette gjør det mulig å tilnærme problemene utfra flere forskjellige sannsynlige ruter, istedenfor å ta utgangspunkt i en predefinert og låst hierarkisk struktur hvor oppgaver er klart definert. I en top-down -tilnærming vil bare ledelsessjiktet ha full oversikt over oppgavene, og de setter inn ressurser utfra de behov de observerer. I en nedenfra og opp -tilnærming kan de enkelte bidragsyterne selv nominere seg selv, eller andre i gruppen til å utføre bestemte oppgaver etter som behovet oppstår, eller utfra den enkeltes interesse for å løse en gitt oppgave. Fordi dette inviterer til en parallell tilnærming til problemene så øker sjansen for at ''gruppen'' finner en løsning. For at dette skal fungere så må hver enkelt bidragsyter ha tilgang til gruppen som helhet og til det innhold gruppen produserer, for derved å kunne spille på sitt fulle potensial.

===Likeverd i interaksjonen, ikke hierarki med styrende toppskikt===
Kollektive dugnadsprosjekter tar utgangspunkt i at deltagerne ''kan bidra på en konstruktiv måte''. De ''antar at brukerne stiller med likt utgangspunkt''. Dette betyr at «means that there is no prior formal filtering for participation, but rather that it is the immediate practice of cooperation which determines the expertise and level of participation. It does not deny 'authority', but only fixed forced hierarchy, and therefore accepts authority based on expertise, initiation of the project, etc.»<ref name="bauwens">Bauwens, Michel; ''Peer to Peer and Human Evolution, i Integral Visioning, 15. juni 2005 {{kilde www |url=http://integralvisioning.org/article.php?story=p2pthery1 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-03-23 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20121102141916/http://integralvisioning.org/article.php?story=p2pthery1 |arkivdato=2012-11-02 }}</ref> Motsatt av dette har en hierarkiske modeller hvor en søker å identifisere en ansatt med riktige evner og kunnskaper for oppgaven, eller å ansette en slik, og deretter plassere vedkommende på mest optimalt sted i organisasjonen. Dermed begrenses deres mulighet for å bidra andre steder i organisasjonen hvor deres evner og kunnskaper måtte passe inn.

===Småoppgaver, ikke sammensatte og komplekse oppgaver===
Det er postulert av Benkler at «The number of people who can, in principle, participate in a project is … inversely related to the size of the smallest-scale contribution necessary to produce a usable module.»<ref name="benkler">Benkler, Yochai; ''The Wealth of Networks: How Social Production Transforms Markets and Freedom'', New Haven, Conn, Yale University Press 2006, side 101</ref> Prosjekter i fungerende communities er basert på små distinkte oppgaver. der det er mulig blir store prosjekter delt opp i mindre moduler og videre ned til småoppgaver hvor en trenger begrensede kunnskaper, og hvor brukeren bare behøver å yte en begrenset arbeidsinnsats. Fordi oppgavene er begrensede og enkelt løsbare så øker dette de enkeltes mulighet til å bidra selv med begrensede ressurser og begrensede kunnskaper. Det øker også den enkeltes mulighet for å øke sine kunnskaper gjennom egne forsøk, da risikoen forbundet med forsøkene er liten. Fordi bidragsyterne opererer med like rettigheter så representerer det ikke noe «tap av ansikt» å rule tilbake et feilslått forsøk. Motsatt vil en industriell modell forutsette kunnskap om en stor del av systemet, eller endog totalsystemet, og vil kreve en betydelig innsats fra den enkelte for å tilegne seg denne kunnskapen, eller at et administrativt ledd fordeler oppgaver slik at totalkunnskapen beholdes høyt i hierarkiet.

===Delt, ikke eid innhold===
Deling av innhold, bidrag og oppgaver i en slik community er helt fundamental i forhold til at communityen skal løse sine oppgaver gjennom samarbeid. Ved at hver enkelt bidragsyter har tilgang på informasjon og ressurser på lik linje med andre bidragsytere, så støttes en kontinuerlig oppdeling av oppgaver i mindre deloppgaver, dette gjør det mulig for alle å bidra på lik linje, og dermed vil deloppgaver ''sannsynligvis'' løses innen en gitt tidsramme. Hvis samme oppgave skulle løses i en industriell kontekst så ville oppgaver bli tilordnet utfra eierskap, krav til sikkerhet og roller, og vil bli gitt utfra et bedriftshierarki på en need-to-know -basis, og ovenfra og ned.