Redigerer Nestlé (avsnitt)

== Historie ==
=== Begynnelsen ===
[[Fil:Milkmaid Brand Raphael Tuck & Sons Poster.png|thumb|upright|''Milkmaid'' (en [[kondensert melk]]) var det mest kjente varemerket til ''Anglo-Swiss Condensed Milk Company'' (grunnlagt 1866), ett av de to selskapene som kom til å utgjøre kjernen i Nestlés virksomhet. Britisk plakat fra rundt århundreskiftet.]]

Brødrene Charles og George H. Page startet selskapet ''Anglo-Swiss Condensed Milk Company'' i 1866, og tok dermed [[kondensert melk]] fra USA til Europa. Deres mest kjente varemerke var Milkmaid.<ref name="JacobsenHellevik-s18" /> Frem mot århundreskiftet ekspanderte selskapet stort, og de hadde en dominerende posisjon i Europa, Asia og Afrika.<ref name="JacobsenHellevik-s61" /> I parallell med Anglo-Swiss hadde også selskapet Nestlé vokst frem. Begynnelsen på selskapet skjedde i 1867, da den tyskfødte sveitseren [[Henri Nestlé]] fant opp en barnegrøt basert på kondensert melk, mel og sukker. Denne ble solgt under varemerket ''Farine Lactée Nestlé''. I 1870 var produksjonen oppe i halvt tonn om dagen med distribusjon i fire land, og bare tre år senere hadde de utvidet distribusjonen til over 20 land.<ref name="JacobsenHellevik-s39" /> Henri Nestlé trakk seg ut av selskapet og solgte det til en investorgruppe allerede i 1875, men det sterke varemerket ble videreført av de nye eierne.<ref name="JacobsenHellevik-s23" />

Anglo-Swiss fryktet at Nestlés barnegrøt skulle bli en farlig konkurrent til deres Milkmaid, og Anglo-Swiss lanserte derfor sin egen barnegrøt i 1878. Nestlé svarte med å lansere sin egen kondenserte melk, og i årene som fulgte utviklet konkurransen seg til en priskrig der begge sider kuttet prisene helt til smertegrensen. Krefter i den større Anglo-Swiss vurderte allerede nå å kjøpe opp den mindre Nestlé, men grunnlegger George H. Page gikk imot og ville heller vokse på egenhånd, spesielt i USA.<ref name="JacobsenHellevik-s50-51" />

George H. Page gikk bort i 1899. Selskapet la nå sin kostbare USA-satsing på is, og i 1902 solgte Anglo-Swiss de ti amerikanske fabrikkene sine for heller å fokusere på andre markeder. Tiden var også kommet for å børste støv av ideen om sammenslåing med Nestlé, men Anglo-Swiss' aksjonærer avviste i første omgang planene, så de to selskapene gikk inn i det nye århundret som konkurrenter, i alle fall enn så lenge.<ref name="JacobsenHellevik-s61" />

Forhandlinger om en sammenslåing fortsatte imidlertid i det skjulte, og gjennombruddet kom da meglerne la frem et forslag om en sammenslåing på like vilkår: Aksjekapitalen i det sammenslåtte selskapet skulle fordeles jevnt mellom aksjonærene i Anglo-Swiss og Nestlé. Sammenslåingen ble kunngjort i februar 1905, og de to selskapenes generalforsamlinger godkjente avtalen i løpet av våren. Det nye selskapet fikk navnet ''Nestlé and Anglo-Swiss Condensed Milk Company'', og omfattet 18 moderne fabrikker: syv i Sveits, fem i Storbritannia, tre i Norge, og ett i hvert av landene Tyskland, USA og Spania.<ref name="JacobsenHellevik-s63" />

=== Nescafé og oppkjøp ===
[[Fil:Just add hot water.jpg|thumb|Lanseringen av [[pulverkaffe]]n ''[[Nescafé]]'' i 1938 første til store endringer i kaffebransjen. Utsnitt fra britisk Nescafé-reklame, 1948.]]
I 1930-årene samarbeidet forskere hos Nestlé med brasilianske myndigheter om utviklingen av [[pulverkaffe|kaffe i pulverform]], som kun skulle blandes ut med varmt vann for å kunne drikkes. Utviklingen av det nye produktet tok syv år før det kunne lanseres 1. april 1938, og det fikk navnet [[Nescafé]] &ndash; et [[teleskopord|portmanteau]] av «Nestlé» og «café». Den nye prosessen første til store endringer i kaffebransjen, da den tillot produksjon i industriell skala og dermed sørget for at store avlinger med kaffebønner ikke lenger gikk til spille.<ref name="Biswas-TortajadaBiswas-s12-13" />

I 1947 kjøpte Nestlé opp suppe- og krydderprodusenten [[Maggi]], og senere fulgte også det britiske matkonserveringsselskapet [[Crosse & Blackwell]] (1960), frossenmatprodusenten [[Findus]] (1962), vannmerket [[Vittel (vann)|Vittel]] (1969), juiceprodusenten [[Libby's]] (1971) og frossenmatprodusenten [[Stouffer's]] (1973). I 1974 gikk Nestlé inn i nye bransjer ved å kjøpe halvparten av kosmetikkprodusenten [[L'Oréal]], og i 1977 kjøpte Nestlé også opp det farmasøytiske selskapet [[Alcon]]. I 1979 ble den franske meieriprodusenten [[Chambourcy (selskap)|Chambourcy]] kjøpt opp, [[Carnation (varemerke)|Carnation]] fulgte i 1985, og i 1988 ble den britiske sjokoladeprodusenten [[Rowntree's|Rowntree Mackintosh]] og italienske [[Buitoni]] kjøpt opp. I 1992 kjøpte Nestlé opp vannmerket [[Perrier]], i 1994 dyrematprodusenten [[Alpo (dyremat)|Alpo]], og i 1997 dyrematavdelingen til britiske [[Spillers]].<ref name="FranzenMoriarty-s398" />

=== Kontroverser rundt morsmelkerstatning ===
[[Fil:HK 牛頭角下邨 Lower Ngau Tau Kok Estate exhibit - Nestle Lactogen Nov-2015 DSC.JPG|thumb|upright|I 1970-årene fikk Nestlé sterk kritikk for hvordan selskapet markedsførte [[morsmelkerstatning]] i [[utviklingsland]].]]
Ved inngangen til 1970-årene ble Nestlé innblandet i kontroverser rundt markedsføring og salg av [[morsmelkerstatning]] i [[utviklingsland]]. Selskapet delte ut gratisprøver av morsmelkerstatningen sin ved fødeklinikker, og selgere kledd som medisinsk personell gjorde sitt beste i å overbevise nybakte mødre om at morsmelkerstatning var sunnere for de nyfødte barna enn [[amming]]. Så fort en mor slutter å amme stopper kroppens produksjon av morsmelk, og hun har dermed ikke noe annet valg enn å fortsette med å kjøpe morsmelkerstatning.<ref name="Boyd-s284" />

Kritikere mente at det var tre hovedproblemer med Nestlés markedsføringstrategier: 1) Spedbarn fikk ikke de viktige [[antistoff]]ene som morsmelk inneholder, og ble dermed mer mottagelige for sykdom, 2) Mødre forstod ikke eller hadde ikke råd til å bruke sterilt (kokt) vann, noe som gjorde at babyer fikk i seg urent vann, og 3) Mødre hadde ikke råd til å kjøpe nok morsmelkerstatning, og tynnet derfor ut produktet før de gav det til babyene, noe som førte til underernæring. En organisert [[boikott]] av Nestlé begynte i USA i 1977, og det var ikke før [[Verdens helseorganisasjon]] (WHO) fikk innført nye regler for markedsføring av morsmelkerstatning at boikotten tok slutt i 1984.<ref name="Boyd-s285" /> Dette ble imidlertid ikke slutten på kontroversen, og i årene som fulgte mente kritikerne at Nestlé og andre produsenter ikke fulgte WHO-reglene. Nye boikotter fulgte, også i Norge, der organisasjonen [[Ammehjelpen]] i 1989 startet en boikottkampanje mot Nestlés produktportefølje.<ref name="Ammehjelpen" />

=== Nestlé på 2000-tallet ===
[[Fil:Kit-Kat-Split (crop).jpg|thumb|Gjennom mange oppkjøp har Nestlé bygget seg opp en sterk varemerkeportefølje, innenfor mange ulike sektorer. Her vises sjokoladen [[Kit Kat]], opprinnelig lansert av britiske [[Rowntree's]] i 1935. Rowntree's ble kjøpt opp av Nestlé i 1988.]]
Alle oppkjøpene gjorde at Nestlé rundt årtusenskiftet eide tusenvis av varemerker, og mange av disse &ndash; Nestlés eget navn, og blant annet Nescafé, Maggi og [[Friskies]] &ndash; var i bruk i hele verden. I 2015 var selskapet verdens største produsent av næringsmidler, og selskapets seks mest kjente varemerker stod for mer enn 70 % av inntektene.  Av disse er Nestlés eget merkenavn det helt klart største, med en andel på 40 % av selskapets inntekter.<ref name="FranzenMoriarty-s398-399" />