Redigerer Nesodden (avsnitt)

== Historie ==
For ca. {{formatnum:10000}}&nbsp;år siden gikk det for første gang mennesker i land på Toåsen på Nesodden.<ref>{{Kilde www|url=http://www.norark.no/prosjekter/elgsrud/noen-sma-stykker-av-norgeshistorien-spor-etter-de-forste-som-krysset-oslofjorden/|tittel=Noen små stykker av norgeshistorien –Spor etter de første som krysset Oslofjorden: Norark – Norsk arkeologi|besøksdato=2017-04-06|språk=no-nb|verk=www.norark.no|arkiv-dato=2018-02-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180210002306/http://www.norark.no/prosjekter/elgsrud/noen-sma-stykker-av-norgeshistorien-spor-etter-de-forste-som-krysset-oslofjorden/|url-status=yes}}</ref> Den gangen stod vannet over 190 meter høyere og kun de aller høyeste delene av Nesodden stakk opp av havet.{{tr}} På halvøya er det ellers gjort flere boplassfunn og enkeltfunn av steinalderredskaper som vitner om aktivitet i [[Mesolitikum|eldre]] og i [[yngre steinalder]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Mjærum, Axel, Øystein Amundsen og Gaute Reitan|tittel=Boplassen Nøkleby og yngre steinalder i Follo – jakt og jordbruk i en brytningstid|publikasjon=Follominne:31–49|url=|dato=2008|sitat=}}</ref> I store deler av dette tidsrommet var jakt, fiske og fangst viktige næringsveier, noe som på en uvanlig god måte er synliggjort gjennom funn av fisk- fugl og pattedyrbein fra [[Nøstvetkulturen|nøstvetfasen]] på Skoklefald på Nesodden.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Jaksland, Lasse|tittel=Kjøkkenmøddingen på Skoklefald|publikasjon=Nicolay 84:4–23.|url=|dato=2001|sitat=}}</ref> Det kan ha blitt drevet jordbruk på halvøya alt i den innledende delen av yngre steinalder, men et stabilt og permanent jordbruk ble trolig først etablert omkring 2350 f.Kr.

I [[eldre jernalder]] var Nesodden et veletablert gårdssamfunn, og kanskje var det alt den gangen gårdsdrift på Røer, Berger, Fjell og Hasle. Historikere antar at gårdene Flateby, Grøstad, Løes og Nøkleby var blant de første som ble ryddet i siste del av [[jernalderen]] og noe senere ble gårdene Skoklefall, Sandaker, Solberg, Krange, Hokholt, Svestad, Rud, Funningrud og Myklerud ryddet.

Under [[andre verdenskrig]] var Nesodden tilholdssted for et operativt luftvernbatteri, bemannet av en [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]]-avdeling på 240 mann. I tillegg til luftvernbatteriet hadde denne avdelingen også ansvaret for en gruppe russiske krigsfanger som holdt til på [[Varden (Nesodden)|Varden]].<ref>{{Kilde www|url=https://nesoddenbefalsforening.wordpress.com/2015/05/06/varden1945/|tittel=Nesodden Befalsforening|besøksdato=1.3.2018|forfattere=Nesodden Befalsforening|dato=6.5.2015|forlag=|sitat=}}</ref>

=== Navnet ===
Det regnes for sannsynlig at navnet på hele Nesoddlandet i begynnelsen helt enkelt var ''Nes'', og at det bare var nordspissen som ble betegnet som odden, men allerede i middelalderen brukes navnet ''Nesoddi'' om en større del av Nesoddlandet, sjeldnere brukt i bestemt form, ''Nesoddinn''.<ref>{{Kilde www|tittel = O. Rygh: Norske Gaardnavne|url = http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=19817&avid=4499|verk = www.dokpro.uio.no|besøksdato = 2015-12-29}}</ref> Denne endringen skyldes nok ønsket om å skille området fra de tallrike andre stedene som het Nes. I og med at nordspissen dermed ikke lenger kunne utpekes særskilt, ble den etterhvert kalt ''Nesoddtangen''. Dette navnet brukes gjerne som et litt uvanlig eksempel på navneendring, i og med at hvert enkelt ledd, ''nes'', ''odde'' og ''tange'' betyr nesten det samme.

=== Kirke ===
[[Fil:Nesoddenkirke.JPG|thumb|left|Nesodden kirke, fra 1100-tallet {{Byline|Torstein Furnes}}]]
I [[norrøn]] tid lå Nesoddens [[gudehov]] på [[Løes]], der det også var [[bygdeting]]. Etter at Norge ble kristnet, ble [[Nesodden kirke]] bygget. På 1400-tallet eide kirken deler av 22 gårder. Munker kom seilende inn [[Oslofjorden]] i [[1147]], og slo seg ned på [[Hovedøya]] der de bygget [[Hovedøya kloster]]. Disse munkene ble godt kjent på Nesodden, og flere bønder testamenterte jord til munkene for å få pleie. Munkene ryddet Munkerud, og eide ni gårder. Blant disse var antagelig Krange og Funningsrud, og videre eide de mesteparten av Kuås og Røer.

Nesodden kirke er fra middelalderen, den eldste delen er oppført på 1100 – 1200-tallet. Kirken er bygd i stein og tre. I mange hundre år var dette den eneste kirken i sognet, som den gangen også omfattet Oppegård. Etter at Oppegård sokn omsider fikk sitt [[Oppegård kirke|kirkebygg]] på [[Svartskog]] fra 1876, forble Nesodden kirke hovedkirken i prestegjeldet. Nesodden og Oppegård var da én kommune. Noe begrenset mulighet for kommunikasjon mellom de to områdene, og den forandringen som skjedde etter at Oppegård fikk jernbaneforbindelse til Kristiania, førte til at utviklingen i de to kommunedelene gikk i hver sin retning, og [[Oppegård (tidligere kommune)|Oppegård]] fikk egen kommunestatus i 1915.

Det er bevart kirkebøker for Nesodden kirke tilbake til 1709.

=== Næringslivet før ===
Jord- og skogbruk, samt fiske til egen husholdning, var tidligere de vanligste næringene på Nesodden. Gårdene lå på østsiden av halvøya. Bare helt i sør var det grunnlag for gårdsdrift på vestsiden. I 1801 var det 48 husmannsplasser i soknet. Det finnes rester av mange gamle husmannsplasser i skogen og ved kysten.<ref>{{kilde www |url=http://www.nesodden.historielag.org/husmannsplasser.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-09-03 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060831124245/http://www.nesodden.historielag.org/husmannsplasser.htm |arkivdato=2006-08-31 }}</ref> I tillegg drev man med [[Saltutvinning|saltbrenning]] og [[isdrift]]. Saltbrenning innebærer utvinning av salt ved innkoking av sjøvann, og grunnlaget for dette lå dels i at vannet i Bunnefjorden hadde høyt saltinnhold, dels at tilgangen på ved og torv til brensel var god. Ett av saltbrenneriene lå i Kirkevika, ned fra og litt nordøst for Nesodden kirke. Ellers ble produksjon av [[sopelime]]r en viktig [[attåtnæring]], [[Oslo|Christiania]] ble for eksempel forsynt med sopelimer fra Nesodden, noe som ga bygden omdømme som ''Sopelimebygda''.<ref>[http://www.nesodden.historielag.org/arkiv/arkivet.htm Nesodden historielag – Sopelimen] {{Wayback|url=http://www.nesodden.historielag.org/arkiv/arkivet.htm |date=20080725115220 }}</ref>

[[Skogbruk]]et kom snart igang på Nesodden, og det gikk fort da en [[vannsag]] kom i gang på [[1500-tallet]]. Det ble eksportert mye tømmer til dagens [[Nederland]]. Skuter kom med [[ballast]]sand og losset denne på daværende Grisebu, ([[Fagerstrand]]). Dette er grunnen til at det er fin sandstrand på Fagerstrand.

På [[1700-tallet]] var det gjestgiveri og krovirksomhet ved Fagerstrand, Alværn, [[Ildjernet]], Nesoddtangen og Kirkevika, og på [[1800-tallet]] var det båtbyggerier på Ildjernet, [[Hellvik (Nesodden)|Hellvik]], [[Blylaget]] og Sørbystrand.

På Nordstrand ble det 1910 satt i drift et stort steinbrudd, og på Spro ble det fra 1918 drevet et stort steinbrudd med pukkverk hvor store mengder stein ble tatt ut og skipet til Oslo. Flere andre steder har hatt steinbrudd. Det har også funnet sted utvinning av [[feltspat]] i [[Spro gruve|Spro-gruvene]] fra 1880-årene og til etter første verdenskrig, og på Høybråten.

==== Isdriften ====
[[Fil:Isskjæring ca. 1910 postkort.jpg|miniatyr|Isdrift et sted i Norge omkring 1910, på tilsvarende måte foregikk også isdriften på Nesodden]]

Det ble drevet omfattende [[isdrift]] på Nesodden mellom [[1850]] og [[1925]]. Det ble anlagt flere kunstige dammer og tjern, særlig rundt [[Svestad]] og [[Spro]]. Krystalldammen på Blylaget stammer også fra denne virksomheten. Fra omkring 1850 skar man is fra tjern og kunstig oppbygde dammer vinterstid. I kommunen er det identifisert over 25 dammer som det ble skåret is fra i iseksportens storhetstid.<ref>[http://fortell.net/opendammer Dammer på Nesodden]</ref> På kommunenivå var Nesodden den største leverandøren av is i Norge. I 1900 eksporterte Nesodden {{formatnum:95000}}&nbsp;tonn, tilsvarende ca. 20 prosent av all norsk iseksport det året.<ref>[http://telemarkmuseum.no/artikkel/den-siste-istid Den siste istid] {{Wayback|url=http://telemarkmuseum.no/artikkel/den-siste-istid |date=20130308041051 }}, besøkt 7. juli 2013</ref> Isen ble eksportert til England. Eksporten kulminerte omkring forrige århundreskifte. I årene fra 1895 til 1905 lå den årlige produksjonen på hele {{formatnum:45000}}&nbsp;tonn. På det meste deltok opptil {{formatnum:1000}} mann i isdriften i kommunen.<ref>[http://telemarkmuseum.no/artikkel/den-siste-istid ''Telemark museum:'' Den siste istid] {{Wayback|url=http://telemarkmuseum.no/artikkel/den-siste-istid |date=20130308041051 }}, besøkt 7. juli 2013</ref>

==== Norges første oljekommune ====
[[Fil:Oljetankanlegget_på_Steilene_i_1917.jpg|left|miniatyr|Oljetankanlegget på Steilene i 1917]]
[[Fil:Nesodden Fagerstrand IMG 3472.JPG|miniatyr|Tankanleggene på Fagerstrand sett fra Oslofjorden]]

Fra 1893 ble det anlagt importhavner for oljeprodukter på [[Steilene]], ved [[Svestad]], på [[Fagerstrand]] og på [[Kavringen (Nesodden)|Kavringen]]. Starten var import av petroleum fra [[Russland]] ([[Baku]]) og snart etter fra [[USA]]. Den ble brukt til belysning.

Det første selskapet, Østlandske Petroleumskompagnie, hadde etablert seg på Steilene. Etter flere fusjoner gjennom tidene endte Norske Esso opp som eiere. Virksomheten ble flyttet til Sjursøya. Restene av Essos tidligere anlegg på Steilene er en interessant del av Steilene kystkultursenter og er et populært friområde i dag. Anlegget på Kavringen huser et fritidsbåtsenter, mens anlegget på Fagerstrand er nedlagt, bortsett fra en smøreoljefabrikk som drives av [[Equinor]].

==== Snarveien over fjorden ====
Mens det er om lag 45&nbsp;km fra Nesoddtangen til [[Oslo]] langs landeveien, er det bare drøyt 5&nbsp;km sjøveien. I alle år har derfor fjorden vært den viktigste ferdselsåren inn til Oslo. [[A/S Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap]] (NBDS), og dette selskapets forgjengere, har – inntil juli 2009 – hatt rutetilbud både på øst- og vestsiden av Nesodden i langt over 100&nbsp;år. De fleste steder der det fantes grunnlag for passasjertrafikk, ble det satt opp [[Liste over brygger på Nesodden|brygger]]. I 1940-årene fikk Nesodden enkelte bussruter i delvis korrespondanse med båtene. Etter 1970-årene er båttrafikken over de aller fleste bryggene opphørt til fordel for busstrafikk som ender i en sentral buss- og fergeterminal på Tangen brygge.

Fra 1. juli 2009 har rederiet ''[[Norled]]'' som eies av ''[[Tide]] Sjø'' overtatt driften av Nesoddbåtene og tatt i bruk gassdrevne passasjerferger<ref>{{Kilde www |url=http://www.akershus.no/tema/Aktuelt/arkiv/?article_id=28430 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-11-18 |arkiv-dato=2009-10-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091020195550/http://www.akershus.no/tema/Aktuelt/arkiv/?article_id=28430 |url-status=død }}</ref>

[[Fil:Nesoddbåten i mars-is (5).JPG|thumb| Nesoddbåten [[MS «Prinsen»]] på vei til Nesoddtangen brygge 8. mars 2011{{Byline| Egil Houg}}]]

=== Befolkning ===
Nesoddens folketall har utviklet seg som følger:

{| class="wikitable"
|-
! År
| 1769 || 1801 || 1815 || 1825 || 1835 || 1845 || 1855 || 1865 || 1875 || 1890 || 1900
|-
! Innbyggere
| 322 || 359 || 345 || 439 || 553 || 633 || 682 || 749 || 816 || 833 || 990
|-
! År
| 1910 || 1920 || 1930 || 1946 || 1950 || 1960 || 1970 || 1980 || 1990 || 2001 || 2006
|-
! Innbyggere
| {{formatnum:1193}} || {{formatnum:2540}} || {{formatnum:3212}} || {{formatnum:3965}} || {{formatnum:4724}} || {{formatnum:6388}} || {{formatnum:9179}} || {{formatnum:9890}} || {{formatnum:13189}} || {{formatnum:15759}} || {{formatnum:16541}}
|-
! År
| 2012 || 2016 || 2022 ||  ||  ||  ||  ||  ||  ||  || 
|-
! Innbyggere
| {{formatnum:17809}} || {{formatnum:18623}} || {{formatnum:19393}} || || || || || || || || 
|}
Befolkningen vokser fortsatt, og det planlegges for videre vekst. 

=== Annet ===
Nesoddens første [[telefonkiosk]] er ca. 100 år gammel og ligger i Krangeveien nær [[Haslekrysset]]. [[Elektrisk strøm]] ble lagt ut i området [[19. august]] [[1917]]. Nesoddens første [[Sykehjem|gamlehjem]] lå på [[Gulstad (Nesodden)|Gulstad]].