Redigerer
Nesleslekta
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Beskrivelse == Navnet på slekten, ''Urtica'', kommer av latin og betyr «nesle». Det er beslektet med det latinske ordet for «å brenne» (''urere'').<ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/urticaria ''Urticaria'']. Ordbok på Merriam-Webster.com. Merriam-Webster. Besøkt den 24. Oktober 2021.</ref> Det passer godt, for de fleste artene har [[neslehår|brennhår]], stikkende hår, egentlig [[trikom]]er som utskiller nevrotransmittere som gir en brennende følelse når man blir stukket av den. Mye forskning har blitt gjort for å forsøke å forstå brennhårene hos forskjellige plantefamilier, og det er i dag vesentlig enighet om at virkningen kan tilskrives [[histamin]], [[serotonin]] og [[acetylkolin]]. Tidligere mente man at [[maursyre]] spilte en rolle, men det har siden blitt tilbakevist.<ref>Ensikat HJ, Wessely H, Engeser M, Weigend M. [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7918447/ Distribution, Ecology, Chemistry and Toxicology of Plant Stinging Hairs.] Toxins (Basel). 2021;13(2):141. publisert 13. februar 2021 [https://doi.org/10.3390/toxins13020141 doi:10.3390/toxins13020141]</ref> Arten ''[[Urtica ferox]]'' er en [[Endemisk art|endemisk]] busk på [[New Zealand]], det vil si at den vokser bare der. Den er blant de giftigste naturlig forekommende plantene på øya. Brennhårene på denne planten kan bli inntil 6 mm lange og injiserer gift innenfor huden hos dem som stikker seg på den. Noen hester og hunder har erfart nevrologiske problemer etter å ha blitt stukket, slik at de har utviklet dødelige symptomer. I 1961 døde en ung mann av lignende symptomer, noen timer etter å ha gått gjennom et kratt av slike busker.<ref>Connor, H.E. (1977). The Poisonous Plants in New Zealand. New Zealand Department of Scientific and Industrial Research Bulletin 99. ISSN 0077-916X</ref><ref>de Lange, P.J. (2021):[https://www.nzpcn.org.nz/flora/species/urtica-ferox/ Urtica ferox Fact Sheet (innholdet oppdateres kontinuerlig)]. ''New Zealand Plant Conservation Network''. (2. desember 2021)</ref> === Systematisk beskrivelse === [[Carl von Linné]]s beskrivelse av slekten i ''[[Species Plantarum]]'' anses fortsatt som gyldig av botanikere verden over.<ref>[https://www.gbif.org/species/2984391 Urtica L.] i ''GBIF Secretariat (2021). GBIF Backbone Taxonomy''. Dataene for sjekklisten [https://doi.org/10.15468/39omei doi: 10.15468/39omei] er hentet på GBIF.org 2. desember 2021</ref> Denne opprinnelige beskrivelsen omfattet 12 arter, deriblant [[stornesle]] og [[smånesle]].<ref group="a">Artene publisert i ''Species Plantarum'' var: ''Urtica pilulifera'', ''Urtica pumila'', ''Urtica urens'' (smånesle), ''Urtica dioica'' (stornesle), ''Urtica cannabina'', ''Urtica cylindrica'', ''Urtica parietaria'', ''Urtica capitata'', ''Urtica divaricata'', ''Urtica canadensis'', ''Urtica interrupta'', ''Urtica nivea''.</ref><ref>{{kilde bok |forfatter = [[Carl von Linné]] |tittel = Species plantarum |utgivelsesår = 1753 |bind = 2 |side = 983–985 |url= https://www.biodiversitylibrary.org/page/26068954 |doi = 10.5962/bhl.title.37656|språk = latin}}</ref> Av disse regnes ''Urtica pilulifera'', ''Urtica dioica'', ''Urtica urens'' og ''Urtica cannabina'' fortsatt som gyldige.<ref name="kew"/> De 8 andre artene er siden blitt beskrevet på nytt under andre navn. Mange andre arter er blitt beskrevet og føyd til slekten. Kew Botanic Gardens anerkjenner idag 63 arter.<ref name="kew">[https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:30002031-2 ''Urtica'' L.] ''The International Plant Names Index and World Checklist of Selected Plant Families 2021''. Publisert på internett på http://www.ipni.org and http://apps.kew.org/wcsp/</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon