Redigerer Nesebăr (avsnitt)

== Historie ==
=== Antikken ===
Opprinnelig var det en [[Trakia|trakisk]] bosetning, kjent som Menebria, men det ble en gresk koloni da den ble bosatt av [[Grekere|greske]] [[dorere]] fra [[Megara]] på begynnelsen av 500-tallet f.Kr. Stedet ble en betydelig handelssted og en rival til en annen gresk by i området, Apollonia (dagens [[Sozopol]]). Byen forble den eneste doriske kolonien langs Svartehavets kyst da de øvrige greske koloniene var [[Jonia|joniske]]. I tiden 425-424 f.Kr. ble byen medlem av [[Det athenske sjøforbundet]].<ref>Petropoulos, Ilias: [http://www.ehw.gr/blacksea/Forms/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaID=11229 «Mesembria (Antiquity)»]   {{Wayback|url=http://www.ehw.gr/blacksea/Forms/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaID=11229 |date=20111009040525 }}. Εγκυκλοπαίδεια Μείζονος Ελληνισμού, Εύξεινος Πόντος.</ref> Levninger fra den [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] epoken omfatter [[akropolis]], et tempel for guddommen [[Apollon]], og en [[agora]] (markedsplass). En mur som utgjør en del av festningsanleggene kan fortsatt bli sett på nordsiden av halvøya. Mynter av bronse og sølv ble preget i byen siden 400-tallet f.Kr. og gullmynter siden 200-tallet f.Kr. Byen havnet under [[romersk]] styre i år 71 f.Kr., men det fortsatte å inneha privilegier som retten å prege egne mynter.

=== Middelalderen ===
Byen var en av de viktigste [[festning]]ene i [[Østromerriket|Det bysantinske rike]] fra [[400-tallet]] e.Kr. og framover, og var i stadig strid med [[Bulgarias historie|bulgarerne]]. Den ble erobret og underlagt [[det første bulgarske riket]] i [[812]] av khan [[Krum av Bulgaria|Krum]] etter en beleiring på to uker, og ble gitt tilbake til bysantinerne av knjaz [[Boris I av Bulgaria|Boris]] I i [[864]], men gjenerobret av hans sønn tsar [[Simeon I av Bulgaria|Simeon I den store]]. I løpet av [[det andre bulgarske riket]] ble byen også en kampplass mellom bulgarske og bysantinske styrker. Byen fikk en vekst under den bulgarske tsar [[Ivan Aleksander av Bulgaria|Ivan Aleksander]] på midten av [[1300-tallet]] inntil den ble erobret av [[korsfarer]]e ledet av grev [[Amadeus VI av Savoie]] i [[1366]]. Det bulgarske navnet, Nesebăr eller Mesebar, er bevitnet siden 1000-tallet.

Monumenter fra [[middelalderen]] omfatter blant Stara Mitropolija («gamle bispedømme»; også kalt for «Hagia Sofia»), en [[basilika]] fra 400-500-tallet uten et [[tverrskip]]; en basilika for [[jomfru Maria]] fra 900-tallet; og Nova Mitropolija («det bispedømme»; også kalt «Sankt Stefan») fra 1000-tallet og som fortsatte å bli utsmykket fram til 1700-tallet. På 1200- og 1300-tallet ble bemerkelsesverdig rekke av kirker bygd: Sankt Theodore, Sankt Paraskeva, [[Erkeengelen Mikael|erkeenglene Mikael]] og [[Gabriel]], og Sankt Johannes Aliturgetos.

=== Osmansk styre ===
[[Fil:Nessebar Festungsmauern.jpg|thumb|300px|De gamle festningsverkene ved Nesebărs ankomst.]]
Da byen ble erobret av [[muslim]]ske [[tyrkere]] ([[Det osmanske rike]]) i [[1453]] var det begynnelsen på den nedgang, men dens arkitektoniske kulturarv ble ikke ødelagt og ble beriket av innbyggerne på [[1800-tallet]] ved byggingen av trehus i stil som var typisk for den bulgarske kysten av [[Svartehavet]] i denne perioden. Tidlig på 1800-tallet var det mange lokale som ble med i den [[Grekere|gresk]] patriotiske bevegelsen [[Filiki Eteria]] for å kjempe mot den tyrkiske undertrykkelsen. Utbruddet av [[den greske selvstendighetskrigen]] i [[1821]] deltok flere av byens unge menn i kampen under [[Alexandros Ypsilantis den yngre|Alexandros Ypsilantis]].<ref name="ehw">Doncheva, Svetlana: [http://www.ehw.gr/blacksea/Forms/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaID=11561 «Mesimvria (Nesebar)»]   {{Wayback|url=http://www.ehw.gr/blacksea/Forms/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaID=11561 |date=20111009040430 }}. Εγκυκλοπαίδεια Μείζονος Ελληνισμού, Εύξεινος Πόντος.</ref>

Nesebăr var kazasenter i [[Sliven|Sliven sanjak]] i den tyrkiske provinsen [[Edirne (provins)|Edirne]] før [[1874]].

=== Den tredje bulgarske stat ===
Etter frigjøringen av Bulgaria fra osmansk styre i [[1878]] ble Nesebăr en del av den selvstyrte osmanske provinsen Østlig Rumelia som et kazasenter i [[Burgas|Burgas sanjak]] inntil det ble forent med fyrstedømmet Bulgaria i [[1885]]. Rundt slutten av 1800-tallet var Nesebăr en liten by med greske fiskere og vinprodusenter. Tidlig på 1900-tallet økte den lokale befolkningen til 1 870.<ref name="ehw" /> Den utviklet seg en til framstående bulgarsk feriested siden begynnelsen av [[1900-tallet]] og etter [[1925]] ble den nye bydelen bygd mens den historiske gamlebyen ble bevart.