Redigerer Nesøya (Asker) (avsnitt)

==Historie==
På Nesøya lå tidligere en adelig [[setegård]] som var sentrum i [[Nesøygodset]]. På 1500- og 1600-tallet omfattet den mange gårder i Asker og [[Bærum]]. Fra slutten av 1200-tallet til omkring 1500 hadde gården norske adelige eiere, men kom ved giftermål over til den danske adelsfamilien Rosenkrantz. Øst for det nåværende tunet på Nesøya hovedgård finnes tufter etter den adelige borggården.

Den danske adelsmannen [[Christopher Urne]] giftet seg i 1624 med en av arvingene til Nesøygodset og ble i 1629 [[lensherre]] på [[Akershus slott]] og [[stattholder]] i Norge. En gang mellom 1625 og 1629 overtok han hele «Nessøe Hoffuidtgaard» fra de andre arvingene etter Jacob Rosenkrantz. Urne og hans familie bodde selv på Akershus slott. I 1640 lot han fogden på Nesøya flytte til gården [[Lysaker]] i Bærum, som ble det nye sentrum for Nesøygodset, ikke [[Kjørbo]] på faslandet, som tidligere antatt. Da var den fremdeles en [[ødegård]]. Den gjenværende [[ladegård]]en på Nesøya ble fra da av bebodd av [[leilending]]er som drev gården. Urne beholdt det innarbeidede og adelige Nesøy-navnet. Bøndene på hans eiendommer ble etter 1640 fortsatt kalt «Nesøy-bøndene», og ennå i 1647 ble godset kalt «Nesøe goedtz».<ref>Karlsen, Helge (2014): ''Nesøya 1629–1782'', s. 15-23</ref>

Sønnen Christian Urne solgte i 1663 sin fars eiendommer i Asker og Bærum til den danskfødte Christiania-borgeren [[Knud Frandsen]], slottsskriver på Akershus. Frandsen bosatte seg senere på Kjørbo, som han opparbeidet til en storgård og kalte «Kjørboholm», etter dansk herskapelig navneskikk. Dermed byttet Nesøya og Kjørbo roller. Ladegården til den tidligere så mektige «Nessøe Hoffuidtgaard» ble et underbruk av sin tidligere ødegård.

Etter en høyesterettsdom i 1681 ble deler av Knud Frandsens store eiendomsmasse tvangssolgt av hans kreditor Jacob Dirrichsen. I 1682 solgte Dirrichsen Kjørbo og et tyvetalls gårder til Anna Jacobsdatter Felber, enke etter ''Johan Krefting'' og eier av [[Bærums Jernverk]]. Kjørbo med Nesøya og underliggende ødegårder og øyer overdro hun samme år til sin sønn Jacob Krefting.<ref>Karlsen, Helge (2014): ''Nesøya 1629–1782'', s. 22-23</ref> Gården på Nesøya ble utover på 1700-tallet et underbruk under Kjørbo under eiere fra slektene [[Krefting]] og [[Leuch]]. Eier fra 1771 var kammerråd Gustavus Strømboe, som i 1782 skilte ut selve Nesøya og solgte den til eierne av [[Vøyen]] gård i Bærum, brødrene Søren og Thorer Christensen. De bodde på Vøyen og drev Nesøya som et underbruk, og øya var i familiens eie til 1894.<ref>Matthiasen, Hans Jakob (1996): ''Korte glimt fra Nesøyas lange historie''. s. 11.</ref>

På hovedgården står idag et [[lafteverk|laftet]] [[svalgang]]shus fra 1782, oppført for bonden som drev gården på vegne av de nye eierne.<ref>Karlsen, Helge (2014): ''Nesøya 1629–1782'', s. 24-26</ref> Gården hadde flere [[husmann]]splasser, og på noen av dem finnes fremdeles gammel bebyggelse.