Redigerer Nervei (avsnitt)

== Historie ==
Historiske bosetninger på Nervei og nærområdet er omtalt i ''Øst-Finmarkens Beskrivelse'' omkring 1690, trolig skrevet av presten Ludvig Christenssøn Paus (1652-1707) mens han var residerende kapellan i Vadsø 1681-1697:<ref>{{Kilde www|url = http://finnmarkforlag.no/09_01.html|tittel = Glimt av Nervei- samenes historie|besøksdato = 25. mai 2015|forfattere = Trond Gabrielsen|dato = 3. april 2009|forlag = Tidligere trykket i Ságat nr. 65 s. 16- 17}}</ref>

"Fra Vesterbotnen hvor finnerne bor, til Langefjorden 1 mil i sørvest, der bor nordmenn. Langefjordens nes kalles også Digermulen, er et høyt fjell og en odde som skjærer ut midt i Tanafjorden. Fra samme nes inntil botnen i Langefjorden 1 mil. Der inne bodde tidligere finner og nordmenn, har skjønn skog og gress. Der renner en stor elv ned, hvor det går mange laks, og menes at der kunne opprettes et meget skjønt laksefiske. I samme fjord er alltid sild, og en god skipshavn vinter og sommer. Fra Langfjordbotn til Langøya er det ½ mil. På samme øy fås ederdun, multebær, har også skog og gress. Øya er i omkrets ¼ mil. Fra Langøya til Jordene er det 1/8 mil, der vil gjerne bo folk og det har tidligere bodd folk for kort tid siden."<ref>{{Kilde www|url = http://lenvik-museum.no/meny5/Finnmarka/Topografika_1683_1717.pdf|tittel = Øst- Finnmarkens Beskrivelse|besøksdato = |forfattere = Ludvig Christenssøn Paus|dato = 1690|forlag = }}</ref>