Redigerer Nergrenda i Åsnes (avsnitt)

== Gårdene ==
Gårdene i Nergrenda ble ryddet i middelalderen (1200-1400-tallet), og jordsmonnet består av [[Koppjord]] som er typisk for Glommas bredder gjennom [[Solør]]. <ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1970 | tittel = Norske gardsbruk | utgivelsessted = Oslo | forlag = Forlaget Norske gardsbruk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061924009 | side = 11}}</ref>

=== Gården Telle ===
Gårdsnavnene [[Telle]] og Anseth har sitt opphav i Nergrenda, og Telle-gårdene er særlig knyttet til kirkehistorien i [[Åsnes]] ved at de nordligste gårdene ligger på gammel kirkegrunn. Biskop Eysteins jordebog (Den røde Bog) – «Fortegnelse over det geistlige Gods i Oslo Bispedømme omkring aar 1400» har en opptegnelse på side 456 fra 21. februar 1394: «Eodem anno atte ''Asnes'' kirkia þessar æignir til prestæikiunner Fyrst Asnes alt iiij m. ''boll'': J '' Þelli'' x aura boll..» (stor Þ, liten þ) er en bokstav fra norrønt og gammelengelsk språk) Þelli er datidens skrivemåte for Telle. Setningen uttrykker middelalderens landskyldberegning for gården Telle.

I [[1812]] ble gårdsbruket på Telle fradelt til 5 gårdbrukere (ref. folketellingen 1801). De fleste av gårdene fikk navn etter eierne fra den gang: Telle – Nordstuen (gården lengst mot nord), Telle-Smithstuen (etter eier Otto Smith), Telle-Halvorstuen (etter eier Halvor Telle), Telle-Torsteinstuen (etter eier Torstein Telle) og Telle-Perstuen (etter eier Per Telle).

Gårdsnavnet Telle har opphav fra gml. norsk 'furu' = 'tollr/toll' - og har betydningen 'nyryddet furulund'. <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rygh, Oluf (Oluf) | utgivelsesår = 1964 | tittel = Norske Gaardnavne | utgivelsessted = Oslo | forlag = Børsums forl. og antikvariat | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014032408170 | side =285 }}</ref>

[[Solørbanen]] skjærer seg rett gjennom det skrånende terrenget rett syd for Åsnes kirke. Over jernbanen går bygdeveien [[fylkesvei 446 (Hedmark)|fylkesvei 446]] på bru. I tidligere tider, da [[Solørbanen]] befordret passasjerer, stoppet toget på signal ved [[Åsnes kirke holdeplass]]. Stoppestedet skal være anlagt i 1930. Fotograf Normann produserte i denne tiden et prospektkort med utsikt over Nergrenda, med tittel «Parti fra Telle». Her sees blant annet beitende kyr på tilgrensende beiteområde til den nyanlagte jernbane. På denne tid drev gårdbruker og kjøpmann August Christiansen [[Telle]] (1883–1943) landhandel i Telle-Nordstuen (G.nr.87/b.nr.2). Gården var også postgård for gårdene i grenda, ved at postombærer avleverte all post, og grendefolket hentet sin post her.

At gården ligger på gammel kirkegrunn, ble godt dokumentert da utgravningene til August Christiansen Telles landhandel ble gjort på tidlig 1900-tall og viste deler av gården ligger på eldre tiders kirkegård. Les mer om dette i [http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/331762_aasnes-kirke historien om Åsnes kirke]

=== Slektsgården ===
Fra slektsgården avstammer også tidligere restauratør og hovmester på Grand og Speilen i Oslo, Olaf Arntsen [[Telle]] (1878–1943). Hovmester Telle omtales blant annet i [[Mentz Schulerud]]s bok «På Grand i 100 år. 1874 – 1974». (Gyldendal 1974). Direktør Hans Telle, som grunnla en rekke velrenommerte spisesteder og etablissementer i Oslo - se blant annet [[Regnbuen]] - var sønn av hovmester Telle. Teatersjef [[Catrine Telle]] er av samme familie.

Hovedbølet i Telle-Nordstuen ble av arvingene solgt ut av slekten på slutten av 1980-tallet. Den siste slektning og bruker på gården, på det fradelte småbruket Tellebo (ombygget butikkbygning m. uthus) var enken etter August Christiansen Telle, Kari Telle f. Engen (1906–2002). Hennes bortgang avsluttet en epoke der samme slekt har hatt tilhold på gården i nærmere 400 år.