Redigerer Nellikrevolusjonen (avsnitt)

==Bakgrunn==
{{se også|Den portugisiske kolonikrigen|Estado Novo}}
Bakgrunnen var Portugals [[Den portugisiske kolonikrigen|krig mot frigjøringsstyrker i koloniene]] særlig [[Den mosambikiske uavhengighetskrigen]]. De unge offiserene mente dette var kriger Portugal aldri kunne vinne.<ref name="Brekke">{{ Kilde bok | forfatter = Brekke, Bo | utgivelsesår = 1988 | tittel = Knus apartheid: et studiehefte om det sørlige Afrika | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fellesrådet for det sørlige Afrika | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070908149 | side = }} </ref> Omkring halvparten av statsbudsjett gikk med til krigen for å bevare koloniene i Afrika.<ref>{{Kilde www|url=https://portuguese-american-journal.com/today-in-history-portugal-celebrates-april-25th-freedom-day-portugal/|tittel=Today in History: Portugal celebrates April 25th Freedom Day – Portugal|besøksdato=2019-01-24|dato=2018-04-25|språk=en|verk=Portuguese American Journal}}</ref>

Portugal oppga besittelsene i India i 1961 og en frigjøringskrig begynte i [[Angola]]. I [[Guinea]] (1963) og Mosambik (1964) begynte væpnet opprør mot kolonimakten. De militære anså det som helt urealistisk å beholde koloni med ren maktbruk. Blant soldatene var det mange klager over manglende forsyninger, inkompetanse og negativ omtale av de portugisiske styrkene hjemme i Portugal. De militære enheten i felten var små og oftest var det ingen offiserer over kapteins nivå. Regimelojale, høyere offiserer oppholdt seg stort sett i Lisboa der de utførte kontorarbeid. Sammenlignet med det spanske militæres støtte til [[Franco]], var Portugals militære mer ideologisk sammensatt. Mobilisering under andre verdenskrig medvirket til en større og mer sammensatte styrker. Etter anbefaling fra NATO sløyfet Salazar i 1958 skolepenger ved befalsskoler og krigsskoler, og ga kadettene lønn under opplæring. De fleste offiserene som medvirket i nellikrevolusjonen var utdannet etter 1958 og kom fra sosio-økonomiske beskjedne kår. Mange lavere offiserer hadde studert på universitetet og noen hadde tilknytning til venstreorienterte foreninger. Hærstyrken ble utvidet for å drive kolonikrigene, fra {{formatnum:40000}} mann i 1961 til {{formatnum:217000}} i 1974.<ref name="Osuna" /> Sviktende økonomi var trolig medvirkende til misnøyen med Salazars regime.<ref>Story, J. (1976). Portugal's revolution of carnations: Patterns of change and continuity. ''International Affairs'', 52(3), 417-433.</ref> Portugal var også under internasjonalt press. USA og Storbritannia viste misnøye med Salazars politikk i koloniene.<ref name="Osuna" />
[[File:Humberto Delgado plaque in Lisbon.JPG|thumb|Minnesmerke over [[Humberto Delgado]], sentralstasjonen i Lisboa.]]
Portugal var et konstitusjonelt monarki til 1910 da republikanere tok makten i et [[Oktoberrevolusjonen i Portugal |kupp]] og dannet [[Den første portugisiske republikk]]. Den første republikken var politisk svært urolig med 45 regjeringer og 21 militærkupp eller ''pronunicamentos''.<ref name="Osuna" /> [[Estado Novo]] kom til makten ved et militærkupp i 1926 og der [[António de Oliveira Salazar]] satt med makten fra 1932 til han i 1968 ble for syk til å regjere. Hans «kronprins» [[Marcelo Caetano]] videreførte i stor grad politikken fra Salazars tid. Estado Novo-regimet hadde iverksatt forsiktig demokratisering på 1960-tallet. Fra 1950-årene hadde landets økonomi og infrastruktur blitt modernisert. Portugals økonomiske virksomhet ble stadig mer knyttet til europeiske markeder og stadig mindre koloniene.<ref name="Costa">Costa, R. (2016). ''From Dictatorship to Democracy in Twentieth-Century Portugal''. Springer - Palgrave Macmillan.</ref> Det portugisiske militæret hadde tradisjon for å blande seg i politikk i landets mange urolige politiske. Militær innblanding i politikk skjedde ofte i form av erklæringer eller uttalelser, ''pronunicamentos''. Under Salazar-regimet var det opp til 20 forsøk på militære opprør eller statskupp. Portugal var blant [[NATO]]s første medlemmer og medlemskapet medførte en omlegging og modernisering av militæret. Andre NATO-land, særlig USA, forsynte Portugal med våpen. Den militære opplæring ble lagt om og mange offiserer ble lært opp av USA hjemme i Portugal eller ved amerikanske militærakademi. I offiserskorpset var det økende motstand mot Salazar. General [[Humberto Delgado]] hadde tilbragt fem år som [[militærattache]] i Washington og ble involvert i opposisjonen da han kom hjem. Delgado forsøkte å bli president i 1958 og han havnet i eksil i Brasil, i Algerie som gjest hos [[Ahmed Ben Bella]] og i [[Angola]] der et opprør var i gang. I 1965 ble han drept av det hemmelige politiet, [[PIDE]]. Mange yngre offiserer mistet respekten for høyere offiserer og for den sivile regjeringen på grunn av gammeldags syn på militæret.<ref name="Osuna" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Did Portugal's dictator Salazar order killing of rival?|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-31427521|besøksdato=2019-01-20|etternavn=Badcock|fornavn=James|dato=2015-02-13|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Reopening a murdered general’s tomb|avis=El País|url=https://elpais.com/elpais/2013/01/10/inenglish/1357822591_191335.html|besøksdato=2019-01-20|etternavn=Barca|fornavn=Antonio Jiménez|dato=2013-01-10|språk=en|issn=1134-6582}}</ref>