Redigerer Neith (avsnitt)

== Symbolisme ==
[[Fil:ENHANCED PHOTO OF NEITH.jpg|thumb|left|upright|Den egyptiske krigsgudinne Neith som bærer [[Deshret]], kronen til Nedre Egypt som har kobraen til gudinnen [[Wadjet]].]]

Neith var en jakt- og krigsgudinne, men var en langt mer kompleks gudinne, og de eldste tekstene gir kun antydninger om hennes sanne vesen. I hennes vanlige representasjoner er framstilt som en rasende guddom, en gudinne i menneskeform som bærer [[Deshre|den røde krone]] for Nedre Egypt, tidvis holder eller bruker hun en bue og piler, andre ganger en harpun. Hieroglyfene som følger hennes navn inneholder elementet for bueskytter. Hennes skjoldsymbol med pilene i kors er også identifisert med byen [[Sais (Egypt)|Sais]]. Dette symbolet ble plassert over hodet hennes i kunstframstillingene. I hennes aspekt som en krigsgudinne ble det sagt hun framstilte krigernes våpen og voktet over likene til de som falt i kamp.<ref name="Fleming">Fleming, Fergus; Lothian, Alan (1998): ''The Way to Eternity: Egyptian Myth'', Time Life Education, 1. utg., s. 62</ref>

Neith ble vanligvis vist mens hun bar [[was-septer]]et, symbolet på styre og makt, og [[ankh]], symbolet på livet. Hun er påkalt ved kosmiske epiteter som «Himmelens ku», da som en himmelgudinne lignende Nut, og som Mehet-Weret (MHt wr.t), «den store oversvømmelse, som en ku som føder solen daglig. I disse aspektene er hun assosiert med skapelsen både av det opphavelige tid og den daglige gjenfødsel. Som beskytter av det kongelieg hus er hun representert med [[uraeusslange]]n, og funksjoner som solens brennende raseri. Med tiden førte det til at hun ble forstått som personifiseringen av skapelsens urvann. Hun er identifisert som den store [[modergudinne]] i denne rollen som skaperen. Som kvinnelig guddom og personifiseringen av urvannet har hun også maskuline attributter symbolisert med hennes assosiering med pil og bue. På samme vis er hennes personifisering som urvannet som «den store oversvømmelse», forstått som rennende vann, beslektet til en annen bruk av verbet sti i betydningen «å helle».<ref>Pinch, Geraldine (2004): [https://books.google.no/books?id=3hgGNb6wM2kC&pg=PA163&lpg=PA163&dq=Neith+%2B+Mehet-Weret&source=bl&ots=RbVbvYdwfe&sig=N6H7N6Lt7tm3AERDbgPFtLQhN-s&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjg_KjGoLnTAhVEiywKHZfxD7cQ6AEIUDAL#v=onepage&q=Neith%20%2B%20Mehet-Weret&f=false ''Egyptian Mythology: A Guide to the Gods, Goddesses, and Traditions of Ancient Egypt''], Oxford University Press, s. 163</ref>
Neith er en av de eldste guddommene i oldtidens Egypts mytologi. De eldste nedtegnede eksemplene av Neith i forbindelse med pilene i kors er navnet til dronning Nihotep, antatt å være hustruen til Hor-Aha, konge i [[1. egyptiske dynasti|1. dynasti]].<ref name="ancientegyptonline">[http://www.ancientegyptonline.co.uk/neith.html «Neith»], ''Ancient Egypt Online''</ref> Den engelske arkeologen [[William Flinders Petrie]] observerte de eldste avbildningene av pilene i kors på en båt fra førdynastisk tid,<ref>Petrie, William Flinders (1901): [https://archive.org/details/diospolisparvace00petr ''Diospolis Parva : the cemeteries of Abadiyeh and Hu, 1898-9''], London</ref> nå stilt ut i [[Ashmolean Museum]], [[Oxford]].

Den første representasjon som menneske er også dokumentert fra tidlig dynastisk tid på en vase av [[dioritt]] av kong Nynetjer fra [[2. egyptiske dynasti|2. dynasti]], funnet i [[trappepyramide]]n til [[Djoser]] fra [[3. egyptiske dynasti|3. dynasti]] ved [[Saqqara]]. At dyrkelsen av henne var framherskende i tidlig dynastisk tid er vist ved en overvekt av personnavn hvor hennes navn var en del av det. Hennes navnelement er funnet bortimot 40 prosent av alle navn fra tidlig dynastisk tid, og særskilt i navnene til fire kvinner fra kongefamilien i [[1. egyptiske dynasti|1. dynasti]], noe som framhever hennes betydning i Egypts eldste samfunn og med særskilt vekt i det kongelige hus. I den meget tidlige perioden av Egypts historie synes de fremste ikonografiske framstillingene av gudinnen til å ha vært begrenset til hennes aspekt som en jakt- og krigsgudinne, skjønt det er ingen mytologisk referanse som bekrefter at dette var hennes eneste guddommelige funksjon. Om det er tilfelle er det vært foreslått at den visuelle framstillingen av henne kan ha sin opprinnelse fra [[Libya]], lokalisert vest og sørvest for Egypt.<ref>[https://www.temehu.com/imazighen/tamazight-mythology.htm Tamazight (Berber) Mythology], ''Temehu''</ref><ref>Rigoglioso, M. (2010): [https://books.google.no/books?id=xUFdAQAAQBAJ&pg=PT37&lpg=PT37&dq=Neith+%2B+Libya&source=bl&ots=7fQqUaMdUh&sig=4zGgQ_SxX3sM2EHq0ogIpBQIrdE&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj6jZevqLnTAhVLEiwKHXm1A7sQ6AEIgAEwEQ#v=onepage&q=Neith%20%2B%20Libya&f=false ''Virgin Mother Goddesses of Antiquity''], Springer</ref>

[[Fil:P1070098 Louvre statuette de Neith E3730 rwk.JPG|thumb|Statuett av Neith, [[Louvre]].]]

Det har blitt teoretisert at Neiths hovedkult i Det gamle rike ble etablert i [[Sais (Egypt)|Sais]] i [[Nildeltaet]] (dagens Sa el-Hagar) ble etablert av Hor-Aha fra 1. dynasti for å blidgjøre innbyggerne i Nedre Egypt av herskeren av forent rike. Det synes fra tekstlige og ikonografiske bevis at hun var en form for krongudinne for Det gamle rike med hennes egen helligdom i Memfis hvor hun ble kjent som «Nord for hennes vegg» som sto som en motpol til Ptahs epitetet «Sør for hans vegg». Mens Neith er betraktet som en guddom for Nedre Egypt, var hennes tilbedelsen av hennes kult begrenset til denne regionen. Hennes kult oppnådde sitt høydepunkt i Sais og åpenbart i Memfis under Det gamle rike og forble viktig, om enn i mindre grad i [[Mellomriket i Egypt|Mellomriket]] og i [[Det nye rike]]. Imidlertid fikk hennes kult ny politisk og religiøs betydningen under 26. dynasti da tilbedelsen av hennes i Sais blomstret på nytt, foruten også i Esna i Øvre Egypt.

Neiths symbol og en del av hieroglyf har også en likhet med en vevstol, og i senere synkretisering av egyptiske myter av den greske herskende klasse, ble hun også en gudinne for veving. I denne tiden ble hennes rolle som skaper smeltet sammen med den til den greske gudinne [[Athene]], som en gudinne som vevde alt i verden på sin vevstol. Det er ikke klart når pilene i kors ble erstattet av vevstolen, eller om det var et resultat av begrepsforvirring. En skapelsesmyte antyder at hun skape hele verden ved å veve den, og det er mulig at hun ble forbundet til gravritualer grunnet at hun var ansvarlig for å vevd de tøyremsene som mumiene ble balsamert i.<ref name="ancientegyptonline"/>

En tid ble Neith framstilt som en kvinne som ammet en barnekrokodille, og fikk tittelen «Krokodillenes amme», noe reflekterer en lokal mytologi at fungerte som enten mor eller gemalinne for krokodilleguden [[Sobek]]. Som mor av [[Ra (gud)|Ra]] i hennes form som Mehet-Weret, ble hun tidvis beskrevet som «Store kun som fødte Ra». Som moderfigur (hinsides å være den som fødte Ra) er Neith assosiert med Sobek som hennes sønn (så langt tilbake i tid som [[pyramidetekstene]]), men ingen mannlig guddom er konsekvent identifisert med hennes som en gemal. Senere triadetilknytninger som ble gjort med henne har liten eller ingen mytologisk eller religiøs støtte i referanser, og synes å ha vært gjort av kun regionale eller politiske årsaker.

Dette synes å være støttet av påstanden at Neith er en [[Androgyni|androgyn]] (tvekjønnet) vesen; det vil si være i stand til å føde uten mannlig deltagelse, eller skapelse uten seksuell billedbruk, slik som sett i mytene til Atum og andre skaperguddommer. Forskeren Erik Hornung merket seg at Neiths navn i Amduat-papyrusen<ref>Taylor, John H. (2016): [http://www.britishmuseum.org/pdf/Taylor_23.pdf «The Amduat papyrus of Panebmontu»] (PDF), British Museum</ref> synes å være skrevet med en fallos,<ref>Hornung, Erik (1963): ''Das Amduat: Die Schrift des Verborgenen Raumes / Die Schrift des verborgenen Raumes. Teil II: Übersetzung und Kommentar'', Wiesbaden: Harrassowitz; se også Ramadan el-Sayed (1982): ''La Déese Neith de Saïs'', Kairo: Institut français d'archéologie orientale, I:16, s. 58-60 for både hieroglyfisk gjengivelse og diskusjon om Neiths tvekjønnete vesen som skapergud eller gudinne</ref>
Neith ble betraktet som den eldste av gudene, og ble anket til som en dommer i striden mellom Horus og Seth. Neith ble beskrevet som «født først i tiden da det ennå ikke hadde vært noen fødsel.»<ref>St. Clair, George  (2010): ''Creation Records Discovered In Egypt (1898)'', Kessinger Publishing, LLC, s. 176</ref> I pyramidetekstene er Neith satt i par med [[Selket]] som avstivere av himmelen.<ref>Griffths, J. Gwyn (1961): The Conflict of Horus and Seth, London, s. 1</ref> Dette knytter det an til en vignett i en mytologisk tekst fra 20. dynasti kalt «Striden mellom Seth og Horus», som ble funnet i Chester Beatty I-papyrusen,<ref>Papyrusen er nå lokalisert i biblioteket [[Chester Beatty Library]], Dublin</ref> hvor Neith er bedt av gudene, som den eldste av gudinnene, til å avgjøre hvem som skal herske. I hennes svar valgte hun Horus og sa at hun vil «få himmelen til krasje med jorden» om han ikke ble valgt.<ref name="isislotusofalexandrialyceum">[https://sites.google.com/site/isislotusofalexandrialyceum/neith-weaver-of-the-cosmos «Neith Weaver of the Cosmos»], ''Isis, Lotus of Alexandria Lyceum''</ref>