Redigerer Neil Young (avsnitt)

== Biografi ==

=== Barndom i Canada ===
Young er sønn av den kjente canadiske [[forfatter]]en og [[journalist|sportsjournalisten]] [[Scott Young]] og Edna «Rassy» Ragland Young. Et livstruende [[Poliomyelitt|polioutbrudd]] da han var seks år svekket hans venstre side slik at han fortsatt halter svakt. Foreldrene skilte seg da Neil var tolv år og etter skilsmissen flyttet Neil Young med moren til [[Winnipeg]], Manitoba hvor han spilte i forskjellige [[high school]]-band. Den ene gruppen, The Squires (våpendragerne) hadde en hit med låten «The Sultan», men hovedsakelig dreide det seg om nokså amatørmessige fremføringer av coverlåter. 

I dokumentarfilmen ''[[Neil Young: Heart of Gold]]'' fra 2005 forteller Young hvordan han på sommerleir da han var ung brukte alle lommepengene på en [[jukeboks]] for å spille [[Ian Tyson]]s «[[Four Strong Winds]]» og hvordan Tyson inspirerte ham. Young spilte senere inn samme sang på albumet ''[[Comes a Time]]'' fra 1978.

Etter å ha forlatt The Squires, spilte Young på ulike klubber i Winnipeg, hvor han møtte [[Joni Mitchell]] første gang.<ref>McDonough, Jimmy: ''Shakey: Neil Young's Biography'', side 96, New York City, NY, Random House, 2002, ISBN 978-0-679-42772-8. OCLC 47844513.</ref> Mitchell husker Young fra den tiden som sterkt påvirket av [[Bob Dylan]].<ref>''The Rolling Stone Interviews'' av Jann Werner (red.) & Joe Levy (red.). Back Bay Books, 2007, ISBN 978-0-316-00526-5.</ref> På denne tiden skrev han noen av side tidligste og varige sanger som «Sugar Mountain», om tapt ungdom, og Mitchell skrev sangen «The Circle Game» som et svar.<ref>{{Cite web|url=http://www.thrasherswheat.org/jammin/jammin_more.htm#joni|title=Neil Young Collaborations|publisher=Thrasher's Wheat|accessdate=18. februar 2014}}</ref> Winnipeg-bandet [[The Guess Who]], med [[Randy Bachman]] som gitarist hadde samtidig en listeplassering på Top 40 Canadian hit med Youngs sang «Flying on the Ground is Wrong», og dette var Youngs første vesentlige suksess som [[Låtskriver|songwriter]].

I 1965 var Young på turne i Canada som soloartist. Da han var i [[Toronto]] i 1966, sluttet han seg til [[The Mynah Birds|Mynah Birds]] med [[Rick James]] som frontfigur. Bandet fikk en platekontrakt med [[Motown]], men da deres første album var spilt inn, ble James arrestert for [[Desertering|ulovlig fravær fra det militære]].<ref>McDonough, side 139</ref> Etter at Mynah Birds ble oppløst, reiste Young og bassisten [[Bruce Palmer]] til [[Los Angeles]]. Young har medgått, blant annet i sein selvbiografi fra 2012 at han oppholdt seg ulovlig i USA fram til han fikk permanent oppholds- og arbeidstillatelse («Green Card») i 1970.<ref>Neil Young: ''Neil Young - memoarer'' [[Schibsted Forlag]], 2012, ISBN 9788251657174</ref> I januar 2020 fikk han også amerikansk statsborgerskap.<ref>{{Kilde www|url=https://www.yahoo.com/entertainment/54-years-moving-america-neil-215842608.html|tittel=54 Years After Moving to America, Neil Young Is Now a U.S. Citizen|besøksdato=2020-01-24|språk=en-US|verk=www.yahoo.com|arkiv-dato=2020-01-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200125022734/https://www.yahoo.com/entertainment/54-years-moving-america-neil-215842608.html|url-status=yes}}</ref>

=== Buffalo Springfield ===
Så snart de nådde Los Angeles, møtte Young og Palmer [[Stephen Stills]], [[Richie Furay]] og [[Dewey Martin]] og dannet [[Buffalo Springfield]]. Gruppens lyduttrykk var en blanding av folk, country, [[Psykedelisk musikk|psykedelisk]] og rock, og lente seg tungt på gitarspillet til Stills og Young, og dette gjorde at Buffalo Springfield ble tatt godt imot av kritikerne, og deres første album ''Buffalo Springfield'' (1966) solgte godt etter at Stills' [[protestsang]] «For What It's Worth» ble en hit, godt hjulpet av Youngs melodiske harmonier på elektrisk gitar. Gruppen ga også ut et andrealbum ''Buffalo Springfield Again ''i 1967, men to av Youngs tre bidrag var soloinnspillinger gjort uavhengig av de andre. Gruppen hadde både kommersiell og kunstnerisk suksess, men samarbeidsforholdene var vanskelige og gruppen ble oppløst allerede i mai [[1968]], særlig utløst av arrestasjonen og deportasjonen av Palmer. For å oppfylle sine kontraktsmessige forpliktelser, ble også albumet ''Last Time Around'' gitt ut sommeren 1968, og Youngs bidrag var «On the Way Home» og «I Am a Child», hvor han sang vokalen på den siste. Neil Young har siden hatt et vekslende samarbeid med Stephen Stills, men dette har vært kjennetegnet av konflikter og åpen krangel ved flere anledninger. Rusmisbruket kommer også fram i den selvbiografiske sangen The Hitchiker fra albumet ''[[Le Noise]]'' fra 2010.

Young eksperimenterte på denne tiden med ulike rusmidler, men ble etter hvert sterkt preget av skjebnen til mange av hans venner og kolleger, som gikk til grunne eller døde av rusmisbruk. Disse opplevelsene ledet til sterke sanger som «Needle and the Damage Done» fra ''Harvest'' og «Tonight's the Night» fra platen med samme navn. Disse sangene omhandler narkotikamisbruk og dødsfall, den første omhandler skjebnen til gitaristen Danny Whitten, den andre til crew-medlemmet Bruce Berry.

=== Familie og sykdom ===

Etter at han flyttet til California i 1966, har han bodd i delstaten, først i [[Topanga]], deretter på ''Broken Arrow''-ranchen mellom [[La Honda]] og [[Kings Mountain (California)|Kings Mountain]] i [[San Mateo County]] sør for [[San Francisco]]. Young har hele livet slitt med ettervirkningene av både polioangrepet som barn og [[epilepsi]]. Han har fått tre barn, den eldste, sønnen Zeke fikk han med skuespilleren [[Carrie Snodgress]] i 1973. Zeke arbeider i dag som lydtekniker innen film og musikk, blant annet på enkelte av farens prosjekter.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.steveerickson.org/articles/neilyoung.html
|tittel=Neil Young On a Good Day
|utgiver=New York Times - Sunday Magazine
|forfatter=Steve Erickson
|dato=30. juli 2000}}</ref> Zeke har en mild utgave av [[cerebral parese]], men Youngs neste barn, sønnen Ben som han fikk med Pegi Young i november 1978, er sterkt rammet av den samme sykdommen og trengte stor oppfølging fra begge foreldrene. I tillegg ble Pegi på samme tid rammet av en hjernesvulst<ref>{{Kilde www
|url=http://www.steveerickson.org/articles/neilyoung.html
|tittel=Neil Young On a Good Day
|utgiver=New York Times - Sunday Magazine
|forfatter=Steve Erickson
|dato=30. juli 2000}}</ref>, og disse familiære påkjenningene tok for en periode Youngs fokus bort fra musikk. Sjansene for å få barn med cerebral parese er cirka 2,5 av 1000, og sannsynligheten øker ikke når man allerede har fått et barn med sykdommen. Neil Young var en periode plaget av forestillingen om at han hadde en forbannelse over seg, og dette har gitt næring til en oppfatning om at dette var bakgrunnen for de noe spesielle albumene han ga ut på denne tiden. Albumet ''Trans'' fra [[1982]] er kjennetegnet av at Neil Young fremfører flesteparten av sangene gjennom voicerecorderen han bruker for å kommunisere med sønnen Ben. Sangen «Transformer Man» handler direkte om denne kommunikasjonen, og er tilegnet sønnen. I [[1984]] fikk Young datteren Amber Jean som ikke er rammet av cerebral parese, men derimot epilepsi i likhet med faren.

=== Bridge School Benefit ===
Siden 1986 har Neil og Pegi Young arrangert [[Bridge School Benefit]] en årlig støttekonsert med en rekke internasjonale stjerner. Inntektene går til Bridge School, som er en skole for barn med alvorlige fysiske funksjonshemminger og omfattende behov for assistanse for å kunne kommunisere med omverdenen. For sine årlige konserter for Bridge School, ble Young i 2010 tildelt prisen [[MusiCares Person of the Year]].<ref>[http://www.nrk.no/musikk/1.6970322 «Stjernene hyllet Neil Young», NRK, 31. januar 2010]</ref>

Karrieren fikk et kraftig oppsving med albumet ''Freedom'' i [[1989]], som også inkluderte klassikeren «Rockin in the Free World». Han vant da tilbake mange fra sin gamle fanskare, og fikk samtidig mange nye. Særlig etter at [[grunge]]band som [[Nirvana (band)|Nirvana]] og [[Pearl Jam]] ikke la skjul på at Young var dere fremste inspirasjonskilde og Pearl Jam opptrådte som backingband på Youngs album ''Mirror Ball'' og på den påfølgende turneen.

=== Hjerneoperasjon i 2005 ===
Young har slitt med flere helseplager, siden han holdt på å dø av polio som treåring. Han halter fortsatt svakt på venstrebenet etter dette. Videre er han plaget av epilepsi. I [[2005]] var han nær ved å dø i forbindelse med at han måtte gjennomgå en risikofylt operasjon som følge av en utposing av en blodåret i hjernen (se nedenfor). Samme sommer døde faren Scott, og både dette og de usikre prognosene for sin egen operasjon gjenspeiles på det reflektive albumet ''Prairie Wind'' som han spilte inn i denne perioden. Dette er tilegnet faren, med blant annet påskriften «''For Daddy''».

=== Andre interesser ===
Hans største hobby er samling av modelltog<ref>{{Kilde www|url=http://dangerousminds.net/comments/neil_young_model_train_geek|tittel=Neil Young, model train geek|besøksdato=2016-05-02|dato=2013-06-13|verk=DangerousMinds}}</ref>. Young er også kjent for å ha arvet sin fars interesse og engasjement for [[ishockey]] og innehar sesongkort sammen med sin sønn Ben hos den nærmeste [[National Hockey League|NHL]]-klubben, [[San Jose Sharks]].<ref>
{{Kilde www
|url=http://www.canadiancontent.net/people/music/Neil-Young.html
|tittel=Neil Young
|utgiver=CanadianContent}}</ref> Videre er Young kjent for sin omfattende samling [[veteranbil]]er.<ref>Uncut Magazine nr 127, desember 2007</ref> og han eier også en 110 fot [[skonnert]] som er oppkalt etter hans morfar «W.N. Ragland».<ref>Canadian Content</ref>