Redigerer Neil Murray (avsnitt)

== Karriere ==
=== Tidlig karriere ===
Neil Murray var opprinnelig trommeslager, men begynte å spille bassgitar da han startet sitt første band, Slap Happy and the Dum-Dums, sammen med skolekamerater. Hans musikalske smak var inspirert av 1960-tallets [[blues boom]]-band og -musikere, spesielt [[Jeff Beck]], [[Eric Clapton]] og [[Jack Bruce]], og senere [[Motown Records|Motown]]-legendene [[James Jamerson]] og Tim Bogert fra [[Vanilla Fudge]], Cactus og [[Jeff Beck|Beck]], Bogert & [[Carmine Appice|Appice]].

I 1973 spilte Neil Murray en kort stund i bandet Gilgamesh, et jazz-fusion-band ledet av [[Alan Gowen]]. Etter at han sluttet i Gilgamesh, begynte Murray å turnere i USA med Junior Hanson, etter en anbefaling fra Jeff Becks bassist Clive Chaman. Hanson ble senere medlem av [[Bob Marley|Bob Marley & the Wailers]] med artistnavnet Junior Marvin. Neil spilte med dem i 1974 og deltok på innspillingen av albumet ''Magic Dragon''.

Murrays neste turné, som også ble anbefalt av Clive Chaman, ble med [[Cozy Powell|Cozy Powell's Hammer]] i 1974 og 1975. I bandet deltok keyboardisten [[Don Airey]] og gitaristen [[Bernie Marsden]]. Etter at Cozy Powell bestemte seg for å oppløse Cozy Powell's Hammer, startet Murray og Airey en ny versjon av det britiske progressive jazz-rock-bandet Colosseum II. Bandets leder, trommeslager [[Jon Hiseman]], ga bandets lyd en mer rockete stil med spesiell oppmerksomhet på [[Gary Moore]]s gitar. Denne konstellasjonen av Colosseum II varte fram til det første albumet, ''Strange New Flesh'' (en tittel som ble foreslått av Murray, inspirert av tekst fra deres cover av [[Joni Mitchell]]'s sang, «Down To You»). ''Strange New Flesh'' var ikke så intellektuell som det meste av [[Jazz-fusion|jazzrocken]] som ble gitt ut i Storbritannia. Albumet hadde heller det mørket som band som [[Weather Report]] hadde, men med mer lettfattelige melodier og kraft enn den mer intellektuelle [[Canterbury-sound|Canterbury fusion scene]] på den tiden. Etter måneder av turnering i Europa og Storbritannia, ble Murray og sangeren Mike Starrs sparket fra bandet, på grunn av press fra plateselskapet [[Bronze Records]], som etterpå også sparket Colosseum II.

Etter Colosseum II, i 1976, samlet Neil Murray opp ex-Gilgamesh keyboardisten Alan Gowen som han spilte inn et selvbetitlet album med i 1977. Før innspillingen av det albumet, spilte bandet med trommeslageren [[Bill Bruford]] fra [[Yes]] og [[King Crimson]], som ble etterfulgt av ex-[[Hatfield and the North]]-trommeslageren [[Pip Pyle]]. Murray fikk sjansen til å spille med Bruford igjen, da de øvde på Bruford's 1978-album ''Feels Good to Me'', et soloalbum, som stand-in for Jeff Berlin, som var den egentlige bassisten i bandet (på LP-coveret står det: «Thanks to Neil Murray: A bass player when I needed one»). Murray spilte også med Berlin på Bruford's opptreden i ''[[Old Grey Whistle Test]]'' i 1978. Under denne opptredenen hadde han på seg en T-skjorte der det stod "More Bass", 20 år tidligere enn [[Saturday Night Live]]'s "More Cowbell".

=== Whitesnake ===
I 1978 samlet [[David Coverdale]] sammen et turnéband til sine konserter som soloartist, og sammen med [[Micky Moody]], [[Bernie Marsden]] og [[Dave Dowle]] ble Murray med på starten av bandet som etter hvert fikk navnet [[Whitesnake]].<ref>Daniel Bukszpan: ''The encyclopedia of heavy metal'' (Sterling Publishing, New York 2003) ISBN 978-0-7607-4218-1, s. 282</ref> Murray hadde et lite opphold som bassist i Whitesnake rundt utgivelsen av ''Slide It In'' i 1984. Da ble han erstattet av Colin Hodgkinson, som spilte inn den originale, britiske utgivelsen av albumet. På den amerikanske utgaven, produsert av Keith Olsen, er imidlertid bassporene innspilt på nytt av Murray, som da ble i bandet til og med deres neste utgivelse, ''Whitesnake'' fra 1987.<ref>[http://ultimateclassicrock.com/whitesnake-slide-it-in/ Eduardo Rivadavia: «30 Years Ago: Whitesnake Release ‘Slide It In’» i ''Ultimate Classic Rock'' 30. januar 2014]</ref>

=== Vow Wow ===
I 1987 ble Murray med i det japanske hardrockbandet Vow Wow, som nettopp hadde flyttet til England, etter at Murray hadde jobbet sammen med gitaristen Kyoji Yamamoto på det andre albumet til [[Phenomena (musikkprosjekt)|Phenomena]]. Han spilte inn fire album med bandet mellom 1987 og 1989, og turnerte i Europa og Japan. Han bodde også i Tokyo noen måneder i 1988. Vokalist Genki Hitomi ville forbli i Japan, så bandet spilte inn det som var planlagt som deres siste album, med tittelen ''Helter Skelter'' (1988), som ble produsert av Tony Taverner, som tidligere hadde vært lydtekniker for [[Black Sabbath]]. Murray uttalte senere at han aldri hadde vært et fast medlem i bandet Vow Wow. Han ville holde sine muligheter åpne, delvis fordi han også var medlem i MGM samtidig.