Redigerer
Nei til atomvåpen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historikk == === 1980-årene === NTA ble grunnlagt i 1979 under navnet Nei til nye atomvåpen som en protest mot USAs planer om å utplassere nye mellomdistanseraketter i Vest-Europa og som en protest mot Sovjetunionens utplassering av SS-20 raketter i Europa.<ref>''Begynnelsen til slutten for atomvåpnene?'' Tiden Norsk Forlag 1997, {{ISBN|82-10-04213-}}, s. 35</ref> Navnet Nei til atomvåpen ble vedtatt i 1980.<ref>Ibid, s. 42</ref> Da fikk NTA også tre hovedparoler: Nedbygging av atomvåpnene i øst og vest, ingen atomvåpen i Norge i fred eller krig og [[Norden]] som atomvåpenfri sone. NTA var da en av de sterkeste folkebevegelsene i etterkrigstiden.{{tr}} Organisasjonen arrangerte demonstrasjoner i flere byer og hadde underskriftsaksjoner.<ref>Ibid, s. 47</ref> Aksjonen i 1982 om Norden som atomvåpenfri sone samlet {{formatnum:540000}} underskrifter.{{tr}} NTA samarbeidet med beslektede organisasjoner i mange land og deltok i internasjonale arrangementer og fredsmarsjer, men la vekt på politisk uavhengighet for å sikre den tverrpolitiske oppslutningen i Norge.<ref>Ibid, s. 55</ref> Da USA og Sovjetunionen i 1987 undertegnet INF-avtalen som fjernet alle landbaserte mellomdistanseraketter i Europa og Asia, var den saken som opprinnelig førte til dannelsen av NTA løst.<ref>Ibid, s. 64</ref> Det var fortsatt mange atomvåpen i verden, og NTA hadde allerede tidlig i 1980-årene engasjert seg på flere områder, i samsvar med de vedtatte hovedparolene. Saken om Norden som atomvåpenfri sone ble utvidet til en kampanje for lokale vedtak om atomvåpenfrie kommuner og fylker.<ref>Ibid, s. 56</ref> Nye saker som kom opp i 1980-årene var President Reagans program for stjernekrig,<ref>Ibid, s. 59</ref> som det likevel ikke ble noe av, og nye sjøbaserte krysserraketter med atomvåpen.{{tr}} En viktig sak for NTA var aksjoner mot skipsanløp med atomvåpen i norske havner.<ref>Ibid, s. 58</ref> NTA engasjerte seg også mot nye marinestrategier som kunne medføre at en konflikt mellom supermaktene som oppsto ett sted i verden,{{tr}} kunne bli flyttet til nordområdene hvor sjøbaserte atomvåpen sto i fare for å bli anvendt, med Norge som mulig slagmark for atomvåpen. === 1990-årene === I 1990-årene hadde NTA fortsatt 100 aktive lokallag, spredt over hele Norge.{{tr}} Motstand mot atomkraft kom på denne tiden inn som en del av NTAs hovedparoler.{{tr}} Dette ble begrunnet ved sammenhengen mellom atomkraft og atomvåpen, og den helsefaren som atomindustrien medfører. På et senere tidspunkt sluttet NTA seg også til motstanden mot granater med utarmet uran.{{tr}} Likevel hadde fortsatt kampen mot atomvåpen hovedprioritet for NTA.<ref name="NTA-aviser i 1990-årene">NTA-aviser i 1990-årene</ref>{{trenger bedre kilde|Hvilke?}} I 1990-årene tok NTA initiativet til flere kampanjer og aksjoner. Underskriftskampanjer mot underjordiske prøvesprengninger med atomvåpen fikk betydelig oppslutning i Norge, spesielt var engasjementet stort da Frankrike fortsatte å prøvesprenge i Stillehavet i 1995.{{tr}} I Norge tok NTA initiativet til kampanjer og underskriftsaksjoner om forbud mot atomvåpen som fikk betydelig stor oppslutning, blant annet fra LO{{hvem}}.{{tr}} === 2000-tallet === Da USAs president Bush i 2001 lanserte planer om et nytt rakettskjold i Europa,<ref>”[https://armscontrol.org/factsheets/Phasedadaptiveapproach Bush’s Missile Defense Stance Prompts Allies to Mull Operations]”. National Defense Magazine. Juli 2001. Besøkt 17. mars 2015.</ref> hadde NTA kampanjer mot rakettskjoldet, i samarbeid med andre, spesielt LO.<ref name="NTA-aviser i 1990-årene"/>{{trenger bedre kilde|Hvilke?}} Den internasjonale motstanden og de store kostnadene medførte at planene ikke ble realisert.{{tr}} NTA videreførte i 2000-årene kampanjer for et forbud mot atomvåpen. Etter 2010 ble dette en hovedsak for NTA. Sammen med andre organisasjoner og med statlig finansiering, bidro NTA til å opprette den norske avdelingen av ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons) med et lønnet sekretariat. NTA deltar i styringsgruppen for ICAN Norge.<ref>"[http://www.icannorway.no/kampanje/partnerorganisasjoner/#.VQgyUOHwxtU Partnerorganisasjoner]". ICAN Norway. Besøkt 17. mars 2015.</ref> Etter århundreskiftet var NTAs medlemstall på vei ned, og det ble færre lokallag.{{tr}} NTAs viktigste mål i dag{{når}} er at Norge skal ha en tydelig rolle i FN og andre internasjonale fora når folkeretten og en konvensjon som forbyr atomvåpen kommer på dagsordenen.{{tr}} NTA arbeider også for at Norge i NATO skal bidra til å redusere alliansens vektlegging av atomvåpen. Dette omfatter også tilbaketrekking av amerikanske atomvåpen i fem europeiske ikke-atomvåpenstater, og å arbeide mot det nye AEGIS-rakettskjoldet som ble lansert av [[Barack Obama]] i 2009.<ref>Collina, Tom Z. ”[https://armscontrol.org/factsheets/Phasedadaptiveapproach The European Phased Adaptive Approach at a Glance]”. Arms Control Association. Mai 2013. Besøkt 17. mars 2015.</ref> Russland har samtidig også flere utplasserte atomvåpen enn Vesten i Europa,<ref>Frankrike og Storbritannia innehar per 2014 et strategisk arsenal på rundt 525 atomvåpen, mens USA antas å ha rundt 184 taktiske B-61 atombomber i Europa. Se Kile, Shannon N. & Kristensen, Hans M. (2014). ''”World nuclear forces”'' i SIPRI Yearbook 2014. Stockholm International Peace Research Institute. S. 288–290.</ref> slik at NTAs krav også retter seg også mot Russland. NTA arbeider overfor den norske opinionen og promoterer i Norge det internasjonale ordføreroppropet, der de kommunene som slutter seg til, støtter et internasjonalt forbud mot atomvåpen.<ref>NTA-aviser på 2000-tallet</ref> Per 2023 er det rundt {{formatnum:12500}} atomvåpen i verden og ni atomvåpenstater.<ref>Østern, G. (2023). "Nuclear Weapons Ban Monitor: Tracking progress towards a world without nuclear weapons." Norwegian Peoples Aid. S. 7. </ref> NTAs mål er en verden uten atomvåpen.<ref>[http://www.neitilatomvapen.no/index.php/fakta Nei til atomvåpen] {{Wayback|url=http://www.neitilatomvapen.no/index.php/fakta |date=20160804211603 }}. Besøkt 17. mars 2015.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger bedre kilder
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon