Redigerer Negativ utilitarisme (avsnitt)

== Poppers versjon av negativ utilitarisme ==
Popper argumenterte i ''[[The Open Society and its Enemies]]'' (1945) for at moralfilosofien kan bli tydeligere hvis man formulerer dens krav i «negative» vendinger, dvs. fremhever hva man ønsker å forhindre, mer enn hva man ønsker å oppnå.<ref name="rfr1">Popper ([[#p45|1945]], note 2 til kapittel 9)</ref> Han begrunner dette med at en stat aldri kan gjøre alle mennesker lykkelig (dette er opp til hver og én); derimot bør man kreve av staten at den ikke gjør noen mennesker ulykkelig.<ref>Popper ([[#p45|1945]], kap. 9)</ref> Slik han formulerte det:
::«Ut fra et moralsk synspunkt kan ikke nytelse veie opp for lidelse, og i hvert fall ikke én persons nytelse for en annen persons lidelse. I&nbsp;stedet for å kreve den største lykke for flest mulig, bør man kreve noe mer beskjedent, nemlig minst mulig lidelse for alle, så sant lidelsen kan unngås. Når lidelser ikke kan unngås – som sult under en tid med matmangel – bør man videre kreve at de er så likt fordelt som mulig.»<ref>Popper ([[#p45|1945]], note 2 til kap. 9)</ref>
Med den siste setninga – altså med oppfatninga om at lik fordeling av byrder er et moralsk mål i seg selv – foregrep Popper enkelte sider ved [[John Rawls|Rawls]]’ ''[[Theory of Justice]]''. Setninga viser også at Popper ikke betrakta «minimering av lidelse» som noe ''kriterium'' for moralsk adferd (og i hvert fall ikke som det ''eneste'' kriteriet), men som én blant flere etiske pekepinner.<ref>Acton & Watkins ([[#aw63|1963]]); Smart ([[#s89|1989]]); jf. Popper ([[#p62|1962]], bind 2, addendum I, avsnitt 13)</ref>

Som Popper selv har påpekt, har «dette synet på etikk visse paralleller med synet på [[vitenskapelige metode|vitenskapelig metodologi]] som [han] har forsvart i [s]in ''[[Logik der Forschung]]''»:<ref name="rfr1" /> Forskeren bør ikke strebe etter å ''[[verifikasjon (vitenskap)|verifisere]]'' sine [[hypotese]]r, men etter å ''[[falsifisere]]'' hypotesene som er feilaktige. På samme måte bør ikke en moralsk aktør strebe etter å ''etablere'' velvære, men etter å ''forhindre'' lidelse (jf. [[kritisk rasjonalisme]]).