Redigerer Nedre Røssåga kraftverk (avsnitt)

==Historisk bakgrunn==
Etter en stortingsbeslutning i 1895 kjøpte staten familien [[Coldevins]] eiendommer i [[Rana|Sør-Rana]] og [[Korgen]]. Med dette fikk staten fallrettigheter til [[Bjerkaelva]] og mesteparten av fallrettighetene til i Røssåga. Etter en ny stortingsbeslutning i 1900 kjøpte staten [[Hattfjelldalsgodset]] og fikk dermed tilgang til hele strandlinjen rundt [[Røssvatnet]]. Hattfjelldallsgodset var før dette forøvrig eid av The Norse Europe Land Co. Ltd. Senere i 1909 kjøpte staten et fall på 0,5 m på høyre bredd av gården Reinamo, og i 1948 ble gården Villemoen med et tilliggende fall på 60 m ([[Sjøfossen]]) kjøpt. Med dette var alle fallrettigheter i Røssåga eid av staten.<ref name=NK>Arne Solem, Ragnar Heggstad, Nils Raabe:''Norske kraftverker''. Teknisk ukeblads forlag, april 1954.</ref>

Røssåga starter i [[Tustervatnet]], en innsjø som var knyttet til [[Røssvatnet]] gjennom en 600 m lang strøm med et fall på 1,5 m, og renner ut i Sørfjorden, en sidearm til Ranafjorden. I Røssåga er det en foss på kalt Sjøfossen rett sør for Korgen. Fra foten av Sjøfossen til Tustervatnet er det 30 kilometer med flere fall, men med store strekninger uten fosser og stryk. Den første utredningen for [[vannkraft|kraftutbygging]] ble gjort i 1918, og i 1920-23 ble det laget kart og laget planer for flere alternative utbygginger. Først i 1947 vedtok stortinget at Røssåga skulle bygges ut for å levere kraft til [[Norsk Jernverk]] i [[Mo i Rana]]. En kom da frem til at Røssåga skulle bygges ut i tre anlegg som skulle være: Øvre og Nedre Røssåga kraftverk, samt et kraftverk for bielva Bleikvasselv. For øvrig ble aldri det tredje kraftverket i tilknytning til Bleikvasselva bygget, da dette fallet isteden ble utnyttet i Øvre Røssåga kraftverk. Nedre Røssåga kraftverk skulle ha [[Stormyrbassenget]] som inntak og utløp ved Korgen. Til Stormyrbassenget tilføres det vann fra [[Øvre Røssåga kraftverk]].<ref name=NK/>

Nedre Røssåga kraftverk var en av de store utbyggingen av vannkraft i Norge etter krigen. Det var [[Norges vassdrags- og energidirektorat|Statskraftverkene]] som sto bak kraftverket.<ref>Lars Thune:''Statens kraft 1890–1947 – Kraftutbygging og samfunnsutvikling''. Cappelens Forlag, 1954. ISBN 82-02-14290-3.</ref>