Redigerer Nederlandse Spoorwegen (avsnitt)

==Historie==

[[Fil:NS-kantoor 20061019.jpg|thumb|260px|Hovedkontoret til NS]]
I [[1938]] blei de tidligere jernbaneselskapa [[Hollandsche IJzeren Spoorweg-Maatschappij]] (HSM) og [[Maatschappij tot Exploitatie van Staatsspoorwegen]] (SS) slått sammen til det fullstendig statseide selskapet Nederlandse Spoorwegen (NS). Likevel fikk NS aldri status som statsselskap. Det var en overgangsperiode fra [[1917]] til [[1937]] der HSM og SS besto som egne, offentlig deleide, selskap med utstrakt samarbeid. 

Foranledninga til sammenslåinga var delt. På den ene sida lå Nederland sin økonomi med brukken rygg etter [[første verdenskrig]]. Jernbaneselskapa tapte penger, men var så viktige at den nederlandske staten ikke kunne la de gå konkurs. På den andre sida vokste ideologiske strømninger som argumenterte for statseide jernbaneselskap.

Under [[andre verdenskrig]] fortsatte NS å fungere som normalt. Prisen var at selskapet måtte rette seg etter okkupasjonsmakta. Dette førte til at NS anla spor og transporterte folk til [[Kamp Westerbork]], en transittleir for transport av bl.a [[jøder]] til [[konsentrasjonsleir]]. I [[1944]] brøt det ut streiker i NS som varte til krigen slutta. På slutten blei også store deler av det nederlandske jernbanenettet ødelagt av krigshandlinger og ved at man brøt opp jernbanelinjer for å dekke krigsindustriens stålbehov. NS spilte igjen ei viktig rolle i gjenoppbygginga av Nederland.

Sekstitallet var en vanskelig periode for NS. Betydninga av kol dalte og dermed dalte også den lønnsomme transporten av kol. I 1970 blei en ny jernbanepolitikk innført med et mye høgere antall tog i drift. Drifta var fortsatt ikke lønnsom for selskapet, men samfunnsnytta rettferdiggjorde offentlige subsidier. I 1989 feira den nederlandske jernbanen sitt 150-årsjubileum med ei stor togutstilling i [[Utrecht]].

På nittitallet blei en periode innleda med oppsplitting av NS og delprivatisering av det nederlandske jernbanenettet. Dette førte til streiker og interne uroligheter i NS som varte heilt fram til 2002.