Redigerer Nebbhval (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:WHITEHEADLAB 2017 B.jpg|miniatyr|venstre|Nebbhval har uttalt [[melon (zoologi)|kuppelhode]] og ei [[flaskehals]]lignende [[snute]] vi kaller [[hvalnebb|nebb]].]]
[[Fil:Hyperoodon ampullatus.jpg|miniatyr|venstre|Illustration av en nebbhval.{{byline||Archibald Thorburn, 1920-1921}}.]]
[[Fil:Hyperoodon ampullatus fin.jpg|miniatyr|venstre|Nebbhvalens [[ryggfinne]] er ganske liten, trekantet i formen og buer bakover. I bakgrunnen ligger den danskregistrerte [[seilskute|seilskuta]] [[S/V Donna Wood]].]]
Nebbhval er en dypt dykkende hvalart og regnes til de fysisk største artene i nebbhvalfamilien.<ref name="NPI (2022)"/> Arten viser tydelig [[kjønnsdimorfisme]], i det hanner blir tildels betydelig større enn hunner. Voksne hanner kan bli opp mot 9 meter lange og veier {{nowrap|7 000–8 000 kg}}.<ref name="NPI (2022)"/> Voksne hunner kan bli opp mot 7,5 meter lange og veier {{nowrap|5 000–6 000 kg}}.<ref name="NPI (2022)"/>

Nebbhvalen er en dyptdykkende art som stort sett oppholder seg utenfor [[kontinentalsokkel]]en. Den er utbredt i Nord-Atlanteren, fra [[Maine]] i [[USA]] og nordover på vestsiden av havet, og fra [[De britiske øyer]] og nordover på østsiden. I den østlige Nord-Atlanteren vandrer nebbhvalene nordover om [[våren]] og sørover igjen sent på [[høsten]], og om [[sommer]]en kan dyra påtreffes helt opp til [[iskanten]].<ref name="NPI (2022)"/> Det er ikke påvist et tilsvarende vandringsmønster på vestlisten av Nord-Atlanteren, men det er derimot kjent at arten noen steder er stedfaste. Dette gjelder blant annet i [[Gully|Gullyregionen]] utenfor kysten av [[Nova Scotia]] i [[Canada]].<ref name="NPI (2022)"/>

Nebbhvalen har høy [[melon (zoologi)|melonformet panne]] og ei karakteristisk [[flaskehals]]lignende [[snute]], kalt et [[hvalnebb|nebb]] eller [[hvalnebb]], som stikker ut fra det kuppelrunde hodet.<ref name="Gowans (2002)"/> Hannens panne blir svært kuppelformet og mer voluminøs enn hunnens,<ref name="NPI (2022)"/> og den blir nærmest hvit i fargen da dyret når kjønnsmoden alder. Kroppsfargen er fra brun til gulbrun, med lysere flanker og ennå lysere buk. Forskere tror at den spesielle fargen kan skyldes [[fytoplankton]] (planteplankton). Nyfødte kalver er grå med mørke flekker rundt øynene og med en lysere panneregion.<ref name="NPI (2022)"/> Voksne hanner utvikler et enkelt par med konisk formede tenner ytterst i underkjeven, men de er sjelden synlige hos levende dyr. Nebbhvalens [[ryggfinne]] er ganske liten, trekantet i formen og buer bakover.

Nebbhvalen er sosialt anlagt og ferdes gjerne i små grupper på 2–20 dyr.<ref name="NPI (2022)"/> Voksne hanner har mer stabile gruppeforhold enn hunnene, som ofte bytter fra gruppe til gruppe. Gruppene er også atskilte når det gjelder alder og kjønn.<ref name="NPI (2022)"/> Arten lever i hovedsak av [[bløtdyr]], [[fisk]] og [[reker]], spesielt [[blekkspruter]] av ulike slag. Dyra dykker normalt ikke dypere enn til {{formatnum:1500}} meters dyp, der de kan oppholde seg i over en time av gangen.<ref name="NPI (2022)"/> Det finnes imidlertid eksempler på nebbhvaler som har dykket mye dypere.

Det er ikke lenger tvil om at [[sonar]]aktivitet skremmer hvalen.<ref name="Wensveen mfl. (2019)"/><ref name="Røsjø (2019-05-10)"/> Det viser sonar-forsøk på hval ved [[Jan Mayen]]. Studien viste at støy fra militære sonarer skremte en nebbhval slik at den dykket helt ned til {{nowrap|1 700 meter}}. Først etter 130 [[minutt]]er våget den seg opp for å [[puste]].<ref name="Røsjø (2019-05-10)"/> Det er det lengste dykket som noen gang har blitt registrert for denne arten, men nebbhval har blitt registrert i et unnvikelsesdykk ned til hele {{nowrap|2 339 m}} ifølge ''Petter Kvadsheim'', forsker ved [[Forsvarets forskningsinstitutt]] (FFI).<ref name="Røsjø (2019-05-10)"/>

Det er også klart, at støyen fra militære sonarer på [[skip]] som brukes til jakt på [[ubåt]]er, kan skremme nebbhval over mye større avstander enn det som tidligere har vært kjent.<ref name="Wensveen mfl. (2019)"/><ref name="Røsjø (2019-05-10)"/> Hos nebbhvalene ved Jan Mayen utløste sonarlydene kraftige [[atferd]]sresponser ved avstander helt opp til 28 [[kilometer]]. Dyrene sluttet helt å lage [[lyd]] – noe som er forbundet med deres evne til å orientere seg, lete etter mat og kommunisere – og svømte lydløst og effektivt vekk fra området.<ref name="Røsjø (2019-05-10)"/>

Forskerne vet ikke sikkert årsaken til at nebbhvalene flykter fra sonar-lyder, om det er ubehaget av lyden eller om det kan dreie seg om en såkalt antipredator-respons. Forskjellige arter reagerer også ulikt på militær sonarlyd. Lyden kan mistolkes for [[sjøpattedyr]]spisende [[spekkhogger]]e, men også spekkhoggere reagerer med å svømme vekk fra sonarlyd. [[Spermhval]]er reagerer ofte med å legge seg helt i ro når de hører sånne lyder, mens [[grindhval]]er, som gjerne opptrer i store [[flokk]]er, har en helt motsatt reaksjon og svømmer gjerne mot lydkilden.<ref name="Røsjø (2019-05-10)"/>