Redigerer Naxos (øy) (avsnitt)

== Mytenes Naxos ==
[[Fil:028MAD Sphinx.jpg|thumb|left|175px|Sfinksen fra Naxos.]]
[[File:Naxos towns.jpg|thumb|left|175px|Kart over Naxos.]]
I henhold til [[gresk mytologi]] ble den unge [[Zevs]] oppfostret i en [[grotte]] på fjellet Zas (Zevs). [[Homer]] nevner «Bia», bokstavelig den hellige øya «til gudinnen». Forskeren [[Karl Kerenyi]] har forklart (i ordene til antikk greker):

:''«Dette navnet, Dia, som betyr «himmelsk» eller «guddommelig» ble benyttet på flere små kuperte øyer i vårt [egeiske] hav, alle av dem lå tett inntil større øyer som [[Kreta]] eller Naxos. Navnet «Dia» var også overført til øya Naxos selv ettersom den var mer utbredt å anta enn noen annen for å ha vært bryllupsøya til [[Dionysos]].»''<ref>Kerenyi (1951), s. 271–272</ref>

En [[legende]] hevdet at i den heroiske tidsalder, i tiden før [[Trojakrigen]], etterlot [[Thesevs]] prinsesse [[Ariadne]] av Kreta igjen på øya etter at hun hadde hjulpet ham å drepe [[Minotauros]] og unnslippe fra [[labyrint]]en. [[Dionysos]], guden av vin, fruktbarhet og livskraft, som var Naxos' egen beskytter, møtte Ariadne og ble forelsket i henne. Men Ariadne klarte ikke å holde ut at Thesevs hadde forlatt henne og drepte seg selv, i henhold til athensk tradisjon, eller steg opp til gudenes verden, i henhold til de eldste versjonene. Delen av [[myte]]n som angår Naxos ble gjenfortalt i [[Richard Strauss]]' [[opera]] ''Ariadne auf Naxos'' ([[1912]]).

Brødrene og kjempene Otos og Efialtes<ref>Kerenyi, Karl (1951): ''The Gods of the Greeks''. s. 153ff.</ref> figurer i minst to Naxos-myter: [[Artemis]] forhandlet en oppgivelse av en beleiring de førte mot gudene ved å tilby at hun bosatte seg på Naxos som Otos' elskerinne; i en annen myte bosatte brødrene seg på Naxos.