Redigerer Naturvitenskap (avsnitt)

== Historie ==
Helt frem til renessansen var det vi i dag kaller «naturvitenskap» nært knyttet til [[filosofi]] og [[teologi]]. Grunnlaget for moderne naturvitenskap ble etablert under den vitenskapelige revolusjonen på 1600-tallet. Da ble den [[teleologi]]sk (aristoteliske) naturoppfatningen gradvis erstattet av et [[Mekanistisk filosofi|mekanistisk natursyn]]. <ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=naturvitenskap|url=http://snl.no/naturvitenskap|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-08-19|besøksdato=2020-09-28|språk=nb|fornavn=Kari Berit|etternavn=Sletnes}}</ref> [[Aristoteles]] skilte i sitt verk "Organon" mellom induktiv og deduktiv viten, og ble utgangspunkt for vitenskap gjennom antikken og middelalderen. <ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Scientific Method|url=https://plato.stanford.edu/archives/sum2016/entries/scientific-method/|utgiver=Metaphysics Research Lab, Stanford University|oppslagsverk=The Stanford Encyclopedia of Philosophy|dato=2016|besøksdato=2020-09-28|fornavn=Hanne|etternavn=Andersen|redaktørfornavn=Edward N.|redaktøretternavn=Zalta}}</ref> [[Nikolaus Kopernikus]] og [[Isaac Newton]] bidro til at naturvitenskap etter hvert ble forstått som selve Vitenskapen, og naturvitenskapen har siden i stor grad fungert som norm for andre og nyere vitenskaper. <ref name=":0" /> På 1900-tallet ble naturvitenskapen utfordret rent [[Vitenskapsteori|vitenskapsteoretisk]] ved at [[Albert Einstein]]<nowiki/>s teorier utfordret alle tidligere observasjoner. I kjølvannet kom mye ny tenking og teknologi, og en vitenskapspositivisme og fremtidsoptimisme gjorde naturvitenskapen til et ideale også for andre vitenskaper. Til tross for at naturvitenskapenes rammer, funksjon og status er avhengig av samfunnsmessige politiske føringer, på linje med kulturvitenskapene, finnes det fremdeles et sterkt vitenskapsfilosofisk ideal om naturvitenskapelig objektivitet og et ønske om at naturvitenskapens rolle i samfunnet er avgrenset og autonom.<ref name=":0" />