Redigerer Naturreservat (avsnitt)

==Naturreservat i verden==
Det finnes om lag 100 000 vernede områder i verden. Tilsammen dekker de ca. 11,5 % av landoverflaten og 0,5 % av havet. I Europa finnes 42 000 områder, og de omfatter ca. 14 % av landarealet og ca. 3 % av havet.<ref>[http://www.naturvardsverket.se/Documents/publikationer/620-8233-7.pdf Stockholm: Naturvårdsverket. 2006. ISBN 91-620-8233-7] s. 14. Besøkt 2. august 2013</ref> Disse tallene omfatter ikke nødvendigvis bare det som i Norge kalles naturreservat, da de ulike land ikke nødvendigvis skiller på samme måte som Norge mellom naturreservat, nasjonalpark og landskapsvern.

I ulike land kan naturreservat etableres av regjeringer (som i Norge og Storbritannia), eller av private grunneiere, herunder interesseorganisasjoner og forskningsinstitutter. Det eldste naturreservatet antas å være et område på Sri Lanka, som ble vernet omkring år 200 f.Kr.

===Naturreservat i Norge===
[[File:Naturreservat skilt.JPG|thumb|Skilt som markerer naturreservat i Norge.{{byline|2015}}]]
I Norge er naturreservat den strengeste formen for områdevern som finnes, med større regulering av ferdselen enn i både et [[landskapsvernområde]] og en [[nasjonalpark]]. I naturreservater er ikke [[kulturminner]] en del av verneformålet. Under [[svalbardmiljøloven]] er også fuglereservat et naturreservat, og på fastlandet er svært mange av naturreservatene nettopp fuglereservater for hekkende fugl – spesielt [[sjøfugler]]. 

Per 31. desember 2021 hadde Norge 2&nbsp;497 naturreservater med et samla areal på 9&nbsp;249 km², som tilsvarer 2,4 % av Norges landareal. I tillegg har [[Svalbard]] 22 reservater på til sammen 83&nbsp;544 km², 41,3 % av øygruppas landareal, på [[Jan Mayen]] er det ett naturreservat på 375 km², som tilsvarer 99,5 % av Jan Mayens landareal.<ref>{{Kilde www |url=https://miljostatus.miljodirektoratet.no/vernet-natur |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2022-11-12 |arkiv-dato=2022-11-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221112034523/https://miljostatus.miljodirektoratet.no/vernet-natur |url-status=yes }}</ref> Det største naturreservatet i Norge ligger på Svalbard, [[Nordaust-Svalbard naturreservat]], og ble opprettet [[1. juli]] [[1973]] og utgjør et totalareal på 55&nbsp;354&nbsp;315&nbsp;[[dekar]] (inkludert havområdene).<ref>{{Naturbase|VV00002567|Nordaust-Svalbard naturreservat}}. Besøkt 7. april 2008</ref>

Naturreservater opprettes med hjemmel i § 37 i [[naturmangfoldsloven]], og vedtas ved [[kongelig resolusjon]]. [[Fylkesmann|Fylkesmennene]] er forvaltningsmyndighet for de fleste av verneområdene.

====Svalbard====
På [[Svalbard]] er naturreservatene forankret i [[Svalbardmiljøloven]], og her er det [[Sysselmesteren på Svalbard|Sysselmesteren]] som er forvaltningsmyndighet.

=== Sverige ===
[[Fil:Skylt naturreservat.jpg|miniatyr|Grensemerke for naturreservat i Sverige.]]
Det finnes drøyt 4 500 naturreservater i Sverige. Naturreservatene utgjør den største andelen vernet natur i Sverige. 

Cirka 75 prosent av arealet utgjøres av naturreservat i fjellverden. Fjellheder, fjellbjerkskoger og barskoger dominerer disse reservatarealene. Nær 85 prosent av landarealet i naturreservatene ligger i Jämtlands, Västerbottens og Norrbottens län. Der ligger merparten av reservatene i fjellområdet eller i det fjellnære området. Nedenfor grensen for fjellnær skog er de vanligste naturtypene hav 37&nbsp;%, sjøer og vassdrag 13&nbsp;%, [[blandingsskog]] 11&nbsp;%, [[furuskog]] 9&nbsp;%, [[myr]] 8&nbsp;% og [[granskog]] 6&nbsp;%. Disse naturreservatene motsvarer tilsammen Skånes landareal; tilsammen med de fjellnære områdene utgjør de 9&nbsp;% av Sveriges landareal, det vil si under verdensgjennomsnittet. Cirka 85 prosent av alt landareal som vernes gjennom [[miljöbalken]] i Sverige er naturreservat; de øvrige er nasjonalparker, ''djurskyddsområde'', ''växtskyddsområde'' og [[biotopvernområde]]. De områdene som ble vernet som ''naturvårdsområde'' er siden 1. januar 1999<ref name="Naturreservat - skelleftea.se">{{Kilde www |url=http://www.skelleftea.se/default.aspx?id=2886 |tittel=Naturreservat - skelleftea.se |besøksdato=2018-08-18 |arkiv-dato=2018-08-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180819051103/https://www.skelleftea.se/default.aspx?id=2886 |url-status=død }}</ref> blitt betegnet som naturreservat og skal betraktes som sådanne.<ref name="Naturreservat - sodertalje.se">[http://www.sodertalje.se/Stad-miljo--boende/Miljo-halsa--natur/Natur_och_naturvard/Naturreservat/ Naturreservat - sodertalje.se] {{Wayback|url=http://www.sodertalje.se/Stad-miljo--boende/Miljo-halsa--natur/Natur_och_naturvard/Naturreservat/ |date=20090614131030 }}</ref><ref name="Skyddad natur - Naturskyddsföreningen">[http://www.naturskyddsforeningen.se/natur-och-miljo/djur-och-natur/skyddad-natur/ Skyddad natur - Naturskyddsföreningen]</ref>

Det er en vanlig myte at naturreservater får stå helt urørte. For det meste skjer det i [[urskog]]smiljøer, men det er ikke alltid tilfellet – om stiene trenger rydding, forekommer eksempelvis fjerning av nedfalne trær. Mange miljøer er et resultat av samspill mellom kultur og natur og skjøtselen bestemmes av den målsetning man har for reservatet. Noen eksempler på sådan skjøtsel er [[beite]], [[slåttonn]], [[trefelling]] og [[Skogbrann|vernebrenning]].

=== Finland ===
{{utdypende|Naturreservater i Finland}}Det er kun 19 naturreservater (i 2022) med et samlet areal 1 542 km² i Finnland. Dette er spesifikke områder i Finland som er opprettet for vitenskapelige formål. Deres primære formål er bevaring som referanseområder i naturlig tilstand, samt forskning. Regelverket for naturreservatene er langt strengere enn for [[Nasjonalparker i Finland|nasjonalparkene]]. De er som regel stengt for allmenheten, men noen områder har merkede turstier. Et av de mest kjente er [[Kevo naturreservat]]-

=== Danmark ===
I Danmark er det 100 natur- og viltreservater på i alt ca. 3300 km²  (i 2022), mer enn 90 % av dette er [[våtmark]]. [[Hanstholm Vildtreservat]] er det største.