Redigerer Naturmiljø (avsnitt)

== Begrepsavklaringer og definisjoner ==
Naturmiljøet blir ofte definert som komplekset av ''[[Abiotisk faktor|abiotiske]]'' (fysiske, kjemiske, ikke-levende) og ''[[Liv|biotiske]]'' (levende) faktorer som virker på en [[organisme]], [[populasjon]] eller et [[Samfunn (økologi)|økologisk samfunn]], og som over tid bestemmer dets form og overlevelse.<ref name = Shankar/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Miller, G. Tyler og Spoolman, Scott E. | utgivelsesår = 2015 | tittel = Essentials of Ecology | utgave = 7 | isbn = 978-1-285-19726-5 | utgivelsessted = Stamford, USA | forlag = National Geographic Learning | url = | side = G5 }}</ref><ref name=naob>{{Kilde www | forfatter= | url= https://naob.no/ordbok/milj%C3%B8?elementId=52989251 | tittel= Miljø | besøksdato= 21. mars 2022 | utgiver= Det Norske Akademi for Språk og Litteratur | arkiv_url= | dato = 2022 }}</ref><ref name=miljø>Tjernshaugen, Andreas: {{snl|miljø|Miljø}} (19. september 2020)</ref> [[Jordens atmosfære|Atmosfæren]], [[hydrosfære]]n og [[litosfære]]n (jord, luft og vann) utgjør sentrale abiotiske faktorer. Disse kan endre seg i løpet av et døgn, en sesong eller de har årlige sykluser. Organismenes ''biotiske miljø'' er alle de levende delene i deres omgivelser.<ref name=″Environment″>{{Kilde www | forfatter= The Editors of Encyclopaedia | url= https://www.britannica.com/science/environment | tittel= Environment | besøksdato= 22. november 2021| utgiver= Encyclopedia Britannica | arkiv_url= | dato = 2020 }}</ref><ref name="Anil Kumar">{{Kilde www | forfatter= De, Anil Kumar og De, Arnab Kumar | url= | tittel= Envirorment and ecology | forlag= New age international publishers | utgivelsesår=  2009 | sted =  New Delh | isbn = 978-81-224-2714-1 | side = 1–21}}</ref>{{sfn|Dash|2009|p=1–2}} Livsmiljø eller livsvilkår brukes også om forholdene en organisme lever under, og er da synonymt med [[biotop]].<ref name=naob/><ref name=miljø/><ref>{{Kilde www | forfatter= Baumann, Camilla, m.fl. | url= https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2501062/mis_hefte1.pdf?sequence=1&isAllowed=y | tittel= Håndbok i registrering av livsmiljøer i Norge. Miljøregistrering i skog - biologisk mangfold – Hefte 1 | besøksdato= 2. februar 2022 | utgiver= Norsk institutt for skog og landskap | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20220202184436/https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2501062/mis_hefte1.pdf?sequence=1&isAllowed=y | dato= 2002 | arkiv-dato= 2022-02-02 | url-status= unfit }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://naob.no/ordbok/livsmilj%C3%B8 | tittel= Livsmiljø | besøksdato= 2. februar 2022 | verk = Det Norske Akademis ordbok | arkiv_url= | dato = 2022 }}</ref>

Ordet miljø har ofte en vid betydning, som samlebetegnelse for personlige, sosiale, kulturelle og politiske omgivelser som mennesker lever i og påvirkes av. Ofte er det underforstått at det er naturmiljøet en refererer til, selv om en bare bruker ordet ''miljø''.<ref name=naob/> Når en innenfor biologien snakker om miljø,  menes også forholdene inne i en organisme. En gjør da gjerne forskjell på det ''indre'' og ''ytre miljø'', der det ytre miljøet er det som er nevnt innledningsvis (naturmiljø).<ref name=″Bøckman″>{{ Kilde bok | forfatter = Bøckman, Oluf Chr. | utgivelsesår = 1978 | tittel = Miljøleksikon | isbn = 8256206470 | utgivelsessted = Oslo | forlag = NKI-forlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100305014 | side = 111 }}</ref> Enda en inndeling går på samhandling med organismer av samme art eller mellom ulike arter.{{sfn|Dash|2009|p=1–2}}

En skiller også mellom ''naturlig'' og ''menneskeskapt miljø''. Med naturlig miljø menes da et [[natur]]område på jorden ([[villmark]]) som ikke er påvirket av mennesker, der både levende og døde elementer regnes inn i begrepet. Et menneskeskapt miljø er et som er påvirket eller endret av mennesker, det være seg jordbruksområde eller områder med bosetning. Få områder i verden er upåvirket av menneskelige inngrep. En inndeling som også brukes, er klassifisering i terrestriske miljøer (på [[landjord]]en), akvatiske miljøer (ferskvann, hav og elver) og atmosfæriske miljøer (luft).<ref name=BO>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.biologyonline.com/dictionary/environment | tittel= Environment | besøksdato= 25. november 2021 | utgiver= BiologyOnline | arkiv_url= | dato = 28. oktober 2021 | format= }}</ref>

Definisjoner av naturmiljø gjenspeiler i mange tilfeller menneskenes syn på hva som utgjør naturlige, i motsetning til ikke-naturlige (kunstige) miljøer. I populær- og vitenskapelig litteratur betyr ordet «naturlig», i miljøsammenheng, det som verken er laget, endret eller på annen måte påvirket av mennesker. I virkeligheten finnes det knapt noe område av jorden med et naturmiljø som ikke på noe vis er endret av mennesker.<ref>{{Cite journal | last1=Johnson | first8=P. | pages=581–589 | issue=3 | volume=26 |journal=Journal of Environmental Quality|title=Meanings of Environmental Terms|year=1997|last10=Winter-Nelson|first10=A. E.|last9=Saul|first9=M.|last8=Lamb|last7=Johnson|first1=D. L.|first7=D. N.|last6=Isaacson|first6=J. S.|last5=Crummey|first5=D. E.|last4=Bowen|first4=M. L.|last3=Bassett|first3=T. J.|last2=Ambrose|first2=S. H.|doi=10.2134/jeq1997.00472425002600030002x}}</ref>

[[Økologi]] er den delen av biologien som dreier seg om interaksjoner mellom levende organismer og deres forhold til miljøet. Begge er nært beslektet, og det er alltid en kontinuerlig vekselvirkning mellom dem, slik at enhver endring i miljøet har en effekt på levende organismer og omvendt. Et [[økosystem]] kan forstås som enhver enhet av et biologisk system der alle organismer som samhandler (utgjør samfunn) i et gitt område med det fysiske miljøet.<ref name="Anil Kumar"/><ref name=miljø/>

Ordet ''miljøfaktor'' brukes om kjennetegnene på et fysisk miljø. Miljøfaktorene er med på å bestemme eksistensmulighetene for en organisme i miljøet. Et beslektet begrep er ''miljøindikator'', som er forskjellige målbare størrelser som brukes for å karakterisere tilstanden i et område utsatt for menneskelig påvirkning. Det kan for eksempel være antall fisk i området, konsentrasjon av stoffer, ofte ''[[miljøgift]]er'', i jord, luft og vann eller antall organismer av forskjellig slag på et sted.<ref name=″Bøckman″/>