Redigerer Naturlig teologi (avsnitt)

==Middelalder==
Katolsk teologi, for eksempel som formulert av [[Thomas Aquinas]], mente at en viss naturlig kunnskap om Gud er mulig, men at den måtte kompletteres med det som åpenbart, især gjennom [[Kristus]]. 

Dominikanerpresten Thomas Aquinas (ca 1225–1274) presenteret en rekke versjoner  av [[det kosmologiske argument]] i sitt verk ''[[Summa Theologica]]'', og [[det teleologiske argument]] i ''[[Summa Contra Gentiles|Summa contra Gentiles]]''. Han presenterte og drøftet også [[det ontologiske argument]], men la det bort til fordel for bevisføringer som nøyer seg med årsak og virkning.<ref>Hedley Brooke, John. ''Science and Religion''. 1991.</ref><ref>{{cite web|url=http://edge.org/conversation/does-the-empirical-nature-of-science-contradict-the-revelatory-nature-of-faith|title=DOES THE EMPIRICAL NATURE OF SCIENCE CONTRADICT THE REVELATORY NATURE OF FAITH? - Edge.org|website=edge.org}}</ref> Hans ''[[quinque viae]]'' (fem veier) i disse bøker søkte å demonstrere Guds eksistens på forskjellige måter, blant annet (som vei nr. 5) det målrettede aksjoner som kan observeres i naturen.<ref>{{cite web|url=http://www.thatreligiousstudieswebsite.com/Religious_Studies/Phil_of_Rel/God/five_ways2.php|title=Thomas Aquinas' Five Ways (Part 2): Contingency, Goodness, Design|website=thatreligiousstudieswebsite.com}}</ref>

Thomas Aquinas ''quinque viae ad Deum'' søker å bevise Guds eksistens fra erfaringen ([[a posteriori]]). Muligheten for det gudsbevis [[a priori]], for eksempel i form av [[Anselm av Canterbury]]s ontologiske gudsbevis, ble bestridt av Thomas Aquinas.

===Kritikere===
1500-tallets reformatorer, for eksempel [[Martin Luther]] og [[Jean Calvin]], mente derimot at kunnskap om Gud kun er gitt mennesket ved åpenbaring.