Redigerer Naturhistorie (avsnitt)

== Definisjoner ==
[[Fil:Illustrations of various specimens of natural history Wellcome L0037469.jpg|thumb|Ulike illustrasjoner av naturhistoriske eksemplarer, blant annet et [[beltedyr]], hodet til en villgrisunge, hoggtann av et [[villsvin]], hodet til en [[flodhest]] og menneskelig [[urinrør]]sstein.]]
[[Fil:Haeckel Actiniae.jpg|thumb|Sjøanemoner, tegninger av Ernst Haeckel (''Kunstformen der Natur'', 1904).]]
[[Fil:Looking at a Dragonfly Nymph at Gunnersbury Triangle.JPG|thumb|Ser på en øyenstikker med forstørrelseglass]]

=== Før 1900 ===
Mens betydningen av begrepet «naturhistorie» (et oversettelseslån av [[latin]]ske ''naturalis historia'') har blitt gradvis innsnevret med tiden, har derimot betydningen av det beslektede begrepet «natur» har utvidet seg (se også avsnittende under ''Historie'' nedenfor). 

I antikken dekket «naturhistorie» i hovedsak alt som var knyttet til naturen, eller brukte materialer hentet fra naturen, slik som for eksempel [[Plinius den eldre]]s [[leksikon|leksikale]] verk med denne tittelen (''[[Naturalis Historia]]''), utgitt ca. 77 til 79 e.Kr., og som omhandlet [[astronomi]], [[geografi]], [[menneske]]r og deres [[teknologi]], [[medisin]] og [[overtro]], samt [[dyr]] og [[planter]].

Middelalderens europeiske akademikere anså [[kunnskap]] for å ha to hovedinndelinger: [[humaniora]] (først og fremst det som nå er kjent som [[klassisk]]) og [[gud]]dommelighet, med vitenskap studert i stor grad gjennom tekster i stedet for [[observasjon]] eller [[eksperiment]]er (utprøving). Studiet av naturen fikk fornyet interesse i renessansen, og ble raskt en tredje gren av akademisk kunnskap, i seg selv delt inn i beskrivende naturhistorie og [[naturfilosofi]], det analytiske studiet av naturen. I moderne termer tilsvarte naturfilosofi omtrent det som i dag tilsvarer [[fysikk]] og [[kjemi]], mens naturhistorie omfattet også de [[biologi]]ske og [[geologi]]ske vitenskapene. De to var uansett sterkt forbundet. Under storhetstiden til uavhengige forskerne (også kalt for «gentleman scientist» ettersom de var finansielt uavhengig til å forske hva som enn måtte interesse dem) bidro mange mennesker til begge feltene, og tidlige artikler i begge ble ofte lest på møter for profesjonelle vitenskapssamfunn som [[Royal Society]] og [[Det franske vitenskapsakademiet]]; begge grunnlagt i løpet av [[1600-tallet]].

Naturhistorie har blitt oppmuntret av praktiske motiver, som [[Carl von Linné]]s ambisjon om å forbedre den økonomiske tilstanden i [[Sverige]].<ref>Koerner, Lisbet (1999): [[iarchive:linnaeusnaturena00koer_0|''Linnaeus: Nature and Nation'']]. Harvard: Harvard University Press. ISBN 978-0-674-09745-2.</ref> På samme måte førte [[den industrielle revolusjon]]en til utviklingen av [[geologi]] for å hjelpe til med å finne nyttige [[mineral]]forekomster.<ref>Barnes, Barry & Shapin, Steven (1979): «Natural order: historical studies of scientific culture», ''Sage''</ref><ref>Eig, Karsten (20. september 2018): [https://karsteneig.no/2018/09/coal-steam-and-steel-how-geology-made-the-industrial-revolution/ «Coal, Steam And Steel: How geology made the industrial revolution»]. Adventures in Geology''</ref>

=== Siden 1900 ===
Moderne definisjoner av naturhistorie kommer fra en rekke felt og kilder, og mange av de moderne definisjonene legger vekt på et særlig aspekt ved feltet, og skaper en rekke definisjoner med en rekke vanlige temaer blant dem. For eksempel, mens naturhistorie oftest defineres som en type observasjon og et studieemne, kan den også defineres som en kunnskapsmengde, og som et håndverk eller en praksis, der vekten legges mer på observatøren. enn på det observerte.<ref>Fleischner, Thomas Lowe (2011): ''The Way of Natural History'', Trinity University Press</ref>

Definisjoner fra biologer fokuserer ofte på den vitenskapelige studien av individuelle organismer i deres miljø, slik det sees i denne definisjonen av Marston Bates: «Naturhistorie er studiet av dyr og planter — av organismer. ... Jeg liker å tenke på naturhistorie som studiet av livet på individnivå — av hva planter og dyr gjør, hvordan de reagerer på hverandre og deres miljø, hvordan de er organisert i større grupperinger som befolkninger og samfunn»<ref>Bates, Marston (1954): ''The nature of natural history'', Scribners</ref><ref> Parker, Amber: [https://www.clemson.edu/extension/mn/advanced_training/interpretation/natural_history_naturalist_skills.pdf ''Natural History and Naturalist Skills''] (PDF), Clemson University</ref> og i henhold til en nyere definisjon av David S. Wilcove og Thomas Eisner: «Tett observasjon av organismer — deres opprinnelse, deres evolusjon, deres oppførsel og deres forhold til andre arter».<ref>Wilcove, David S. & Eisner, Thomas (15. september 2000): [https://www.chronicle.com/article/the-impending-extinction-of-natural-history/ «The Impending Extinction of Natural History»], The Chronicle of Higher Education''</ref><ref>McKeon, Seabird et al (10.desember 2019): [https://esajournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1002/bes2.1656 «Human Dimensions: Natural History as the Innate Foundation of Ecology»], ''Bulletin'', Ecological Society of Amerika, '''101'''(1), DOI:[https://doi.org/10.1002/bes2.1656 10.1002/bes2.1656]</ref>

Dette fokuset på organismer i deres miljø gjenspeiles også av Harry W. Greene og ‪Jonathan B. Losos: «Naturhistorien fokuserer på hvor organismer er og hva de gjør i deres miljø, også interaksjoner med andre organismer. Den omfatter endringer i indre tilstander i den grad de gjelder hva organismer gjør».<ref>Greene, H.W. & Losos, J.B. (1988): «Systematics, Natural-History, and Conservation—Field Biologists Must Fight a Public-Image Problem», ''Bioscience'' '''38''', s. 458–462</ref>

Noen definisjoner går lenger, og fokuserer på direkte observasjon av organismer i deres miljøer, både fortid og nåtid, slik som denne av George A. Bartholomew: «En student i naturhistorie, eller en naturforsker, studerer verden ved å observere planter og dyr direkte. Ettersom organismer er funksjonelt uatskillelige fra miljøet de lever i og fordi deres struktur og funksjon ikke kan tolkes tilstrekkelig uten å kjenne noe av deres [[evolusjon]]shistorie, studiet av naturhistorie omfatter studiet av [[fossil]]er så vel som fysiografiske (naturbeskrivelse) og andre aspekter ved det fysiske miljøet.»<ref>Bartholomew, George A. (1986): [https://www.jstor.org/stable/1310237 «The Role of Natural History in Contemporary Biology»], ''Bioscience'' '''36''', s. 324–329</ref>

Et noe annerledes rammeverk for naturhistorie, som dekker et lignende spekter av temaer, er også antydet i arbeidsomfanget som omfattes av mange ledende naturhistoriske museer, som ofte omfatter elementer av [[antropologi]], [[geologi]], [[paleontologi]] og [[astronomi]] sammen med [[botanikk]] og [[zoologi]],<ref>American Museum of Natural History: [https://www.amnh.org/about «Mission Statement»]</ref><ref>Field Museum: [https://web.archive.org/web/20120103185243/http://fieldmuseum.org/about/mission «Mission Statement»]. Arkivert fra [http://fieldmuseum.org/about/mission originalen] den 3. januar 2012</ref> eller også både kulturelle og naturlige komponenter i verden.<ref>The Natural History Museum: [https://web.archive.org/web/20141227181412/http://www.nhm.ac.uk/about-us/index.html Mission Statement]. Arkivert fra [http://www.nhm.ac.uk/about-us/index.html originalen] den 27. desember 2012</ref> [[Naturhistorisk museum (Oslo)|Naturhistorisk museum]] (NHM) på [[Tøyen]] i [[Oslo]] er en del av [[Universitetet i Oslo]] og huser universitetets naturhistoriske samlinger og [[botanisk hage]]. Museet fokuserer på [[zoologi]], [[geologi]] og [[klima]] og har Norges største samling av naturvitenskapelige objekter.<ref>[https://www.nhm.uio.no/om/ «Om Naturhistorisk museum»], ''Naturhistorisk museum'', UiO</ref><ref>[https://www.visitoslo.com/no/produkt/?tlp=2982783&name=Naturhistorisk-museum «Naturhistorisk museum»], ''Visit Oslo''</ref>