Redigerer Naturalisme (billedkunst) (avsnitt)

== Definisjon og avgrensning ==
Den sveitsiske kunsthistorikeren {{Ikkerød|Georg Schmidt (kunsthistoriker)|Georg Schmidt}} forsøkte å frigjøre naturalisme i billedkunsten fra sosiale og ideologiske konnotasjoner ved å definere begrepet uavhengig av tidsepoker, og foreslo at for å kalles naturalisme må «riktighet»/«nøyaktighet» (''Richtigkeit'') være viktigere enn realismens «sannhet». Han satte opp tre kriterier for riktighet/nøyaktighet:
* Tegneteknisk nøyaktighet (''zeichnerische Richtigkeit'')
* Anatomisk nøyaktighet (''anatomische Richtigkeit'')
* Riktige farger (''farbliche Richtigkeit'')

Denne korrekte eller nøyaktige framstillingen oppnås gjennom tre illusjoner:
* Romlighet (''Räumlichkeit''), sentral-, farge-, luftperspektiv, slagskygger o.l.
* Kroppslighet/materialitet (''Körperlichkeit''), linjeperspektiv, modellering av skygge
* Stofflighet/tekstur (''Stofflichkeit''), korrekt framstilling av stoffer, materialer og annet; haptisk overflatebeskaffenhet gjennom lysspeiling

Schmidt avgrenset naturalisme mot realisme og {{Ikkerød|Idealisme (kunst)|idealisme}} ved å vektlegge naturalismens streben mot en nøytral og korrekt beskrivelse av virkeligheten – dvs en helt virkelighetstro avbildning. Til sammenligning mente han at det innen realismen ble vektlagt en «indre sannhet» – altså en avbildning av det vesentlige. For den idealistiske stilretningen var det mer snakk om å opphøye eller forsterke virkeligheten («Erhöhung der Wirklichkeit»), eksempelvis ved å glorifisere en mytologisk scene, mens representanter for realismen til sammenligning heller tilstrebet en grundigere virkelighetsforståelse («Erkenntnis der Wirklichkeit»).