Redigerer Nattportieren (Il Portiere di notte) (avsnitt)

==Handling==

Dirk Bogarde spiller Maximilian, en tidligere [[SS]]-offiser, og Charlotte Rampling spiller Lucia, en tidligere konsentrasjonsleirfange som hadde et tvetydig forhold til Maximilian i konsentrasjonsleiren, som filmen viser i flere fragmentariske flashback. 13 år etter andre verdenskrig møtes de igjen; han er nå nattportier på et fasjonabelt hotell i Wien, Hotel Oper, der Lucia en dag plutselig dukker opp. Det tar ikke lang tid før de gjenopptar deres intense [[sadomasochisme|sadomasochistiske]] kjærlighetsforhold, som ender med undergang og død for dem begge.

Max tilhører gruppe tidligere SS-folk, blant dem en mannlig ballettdanser han tilsynelatende har et homoerotisk forhold til frem til han møter igjen Lucia, og som regelmessig møtes på hotellet for å hanskes med farlige vitner og rehabilitere seg selv. Når de får mistanke til Lucia nekter Maximilian å la dem røre henne, og etter at Lucia har flyttet inn til Maximilian forskanser de seg i leiligheten sammen, mens Maxmilians tidligere venner venter utenfor for å ta livet av dem. Til slutt velger Maximilian og Lucia å dø slik de møttes; de forlater leiligheten og blir skutt, hånd i hånd på en Wiens broer, kledd i de samme klærne de hadde på seg 13 år tidligere.

I en av filmens ikoniske scener synger Lucia en av [[Marlene Dietrich]]s sanger, delvis kledd i en SS-uniform, og Max belønner henne med det avhuggede hodet til en fange som hadde plaget henne, en referanse til den bibelske fortellingen om [[Salome]].