Redigerer
Natriumglutamat
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Historie== [[Glutaminsyre]] ble oppdaget og identifisert i 1866 av den tyske kjemikeren Karl Heinrich Ritthausen, som behandlet [[gluten|hvetegluten]] (som glutaminsyre har navnet sitt fra) med [[svovelsyre]].<ref name="Plimmer">{{cite book |author= R.H.A. Plimmer |editor1=R.H.A. Plimmer |editor2=F.G. Hopkins |title= The Chemical Constitution of the Protein |url= https://books.google.com/?id=7JM8AAAAIAAJ&pg=PA114 |dato= 3. juni 2012 |edition= 2nd |series= Monographs on biochemistry |volume= Part I. Analysis |origyear= 1908 |year= 1912 |publisher= Longmans, Green and Co. |location= London|page= 114}}</ref> Kikunae Ikeda ved [[Universitetet i Tokyo]] isolerte glutaminsyre som et smaksstoff i 1908 fra algen ''Saccharina japonica'' (dashi kombu) ved væske-væske-ekstraksjon (liquid-liquid extraction) og krystallisering, og kalte smaken ''umami''.<ref name="Lindemann02">{{cite journal|author=Lindemann, Bernd, Universität des Saarlandes, Medical Faculty, Physiology, Germany; Ogiwara Yoko, Ajinomoto Co., Inc., European Head Office, France; Ninomiya, Yuzo, Section Oral Function and Neurobiology, Department of Regulatory Oral Science, Kyushu University Graduate School, Japan. |title=The discovery of umami|journal=Chem Senses |volume=27 |issue=9 |pages=843–4 |dato=November 2002 |pmid=12438211 |doi=10.1093/chemse/27.9.843}}</ref> <ref name="foodanddrink">https://www.theguardian.com/lifeandstyle/2005/jul/10/foodanddrink.features3</ref> Ikeda oppdaget at ''[[dashi]]'', den japanske kraften laget av ''katsuobushi'' (tørket og fermentert tunfisk) og ''kombu'', hadde en unik smak som ikke var vitenskapelig beskrevet, og som hverken var salt, søt, sur eller bitter.<ref name="Lindemann02"/> For å verifisere at glutamat var opphavet til den nye umamismaken studerte han hvordan forskjellige glutamatsalter smakte: natrium-, kalsium-, kalium-, ammonium-, og magnesiumglutamat. Alle disse saltene smakte ''umami'' i tillegg til en metallisk smak fra de andre mineralene i saltet. Av disse var det natriumglutamat som var mest vannløselig, hadde best smak og var lettest å krystallisere. Ikeda kalte produktet "monosodium glutamate", og patenterte det for å produsere MSG.<ref name="IkedaPatent">{{cite web|title=Kikunae Ikeda Sodium Glutamate|url=https://www.jpo.go.jp/seido_e/rekishi_e/kikunae_ikeda.htm|website=Japan Patent Office|dato=9. Mai 2018|access-date=2018-05-10|archive-date=2020-02-01|archive-url=https://web.archive.org/web/20200201144548/https://www.jpo.go.jp/seido_e/rekishi_e/kikunae_ikeda.htm|url-status=yes}}</ref> Kommersiell produksjon av MSG ble startet i 1909 under merkenavnet {{nihongo|''Ajinomoto''|{{linktext|味の素}}||"essence of taste"}}.<ref name=Sano09>{{cite journal |author=Sano, Chiaki, Technology and Engineering Center, Ajinomoto Co, Japan. |title=History of glutamate production|journal=The American Journal of Clinical Nutrition|volume=90 |issue=3 |pages=728S–732S|dato=September 2009 |pmid=19640955 |doi=10.3945/ajcn.2009.27462F }}</ref><ref name="Yamaguchi98">{{cite journal |author=Yamaguchi, Shizuko, Tokyo University of Agriculture, Japan; Ninomiya, Kumiko, Technical Committee, Umami Manufacturers Association of Japan. |title=What is umami?|journal=Food Reviews International |volume=14|issue=2 & 3 |pages=123?138 |year=1998 |doi=10.1080/87559129809541155}}</ref><ref name="Kurihara09">{{cite journal |author=Kurihara K|title=Glutamate: from discovery as a food flavor to role as a basic taste (umami)?|journal=The American Journal of Clinical Nutrition|volume=90 |issue=3 |pages=719S–722S|dato=September 2009 |pmid=19640953 |doi=10.3945/ajcn.2009.27462D }}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon