Redigerer Nationaltheatret (avsnitt)

== Beliggenhet og bygningen ==
[[Fil:Oslo Nationaltheater-1.jpg|thumb|Baksiden av Nationaltheatret, sett fra [[Johanne Dybwads plass (Oslo)|Johanne Dybwads plass]].]]
Nationaltheatret ligger i [[Studenterlunden]], avgrenset av [[Karl Johans gate]] i nord, [[Johanne Dybwads plass (Oslo)|Johanne Dybwads plass]] med [[Nationaltheatret stasjon (T-bane)|Nationaltheatret T-banestasjon]] og [[Nationaltheatret stasjon (jernbane)|Nationaltheatret jernbanestasjon]] i vest, [[Stortingsgata (Oslo)|Stortingsgata]] i syd og [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgata]] i øst.

Før Nationaltheatret ble reist, var beliggenheten gjenstand for diskusjon gjennom flere tiår. På tomten der teateret står i dag, lå tidligere [[toll]]stuevakten på Klingenberg. (I Norge ble man tollvisitert ved bygrensene inntil 1826.)<ref>[[Knut Mykland]]: «Kampen om Norge 1784-1814», Norges historie bind 9 (s. 98), ISBN 82-574-0444-6</ref> Teaterforkjemperne hadde blinket seg ut den nåværende beliggenheten ved Studenterlunden, men det måtte oppgis etter hard motstand fra [[Universitetet i Oslo|universitetet]], som ligger i samme området. I [[1880]] skrev universitetskollegiet at et slott, et [[Stortinget|storting]], et universitet og et teater ikke hører naturlig sammen, da teatrets «''karakter i det hele og den virksomhed, som udgaar derfra, i selve sit Væsen saa forskjellig fra den, hvortil de trende andre er viede, at de til sammen ikke vil kunne udgjøre nogen harmonisk forbindelse''». Men i de påfølgende år oppnådde norske forfattere som [[Ibsen]] og Bjørnson en internasjonal prestisje som satte universitetet helt i skyggen, og da søknad om et teater ved Studenterlunden atter blev fremmet i [[1888]], med støtte fra nettopp Ibsen og Bjørnson, gikk saken raskt igjennom. Universitetet protesterte forgjeves, men fikk medhold i at Nationaltheatrets inngang ikke skulle peke mot universitetet, og at teaterets tak ikke skulle være vesentlig høyere enn universitetets.<ref>''Kunnskapens betingelser'' (s. 189-90), Vidarforlaget, Oslo 2009, ISBN 978-82-7990-094-8</ref>

Bygningen, med fasader hovedsakelig i gul maskintegl og [[granitt]], ble tegnet av arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]], som vant en arkitektkonkurranse om oppdraget i [[1891]]. Teatret åpnet den [[1. september]] [[1899]]. I løpet av åpningshelgen ble det spilt tre åpningsforestillinger, en for hver av dramatikerne som står innskrevet i byggets fasade: [[Ludvig Holberg]], [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[Henrik Ibsen]]. Bygningen ble fredet etter [[Kulturminneloven|lov om kulturminner]] i [[1983]].

Allerede da Nationaltheatret ble åpnet i 1899, var det for lite. Gjennom årenes løp har det stadig blitt fremmet forslag om rehabilitering og utvidelse, uten at noen har blitt realisert. Nå er det endelig igangsatt et forprosjekt som skal lede fram til et byggeprogram, rom- og funksjonsprogram og brukerutstyrsprogram. Dette legger grunnlaget for en bevilgning og en forventet oppstart av byggeprosjektet i 2022.

Teateret ble reist nærmest utelukkende for private midler, men staten bidro med gratis tomt og tillatelse til å avholde [[lotteri]] for å skaffe seg midler. Kommunen ga støtte til teaterets orkester. I 1906 søkte Bjørn Bjørnson om statsstøtte. Det tok to år å få svar, og det var et avslag. På slutten av 1920-tallet var eneste sikre bidrag kr 10.000 årlig fra [[Haakon VII|kong Haakon]]. Først i 1962 påtok stat og kommune seg det økonomiske hovedansvaret for Nationaltheatret.<ref>[[Lars Roar Langslet]]: ''Mennesker og milepæler'' (s. 60-61), Cappelens forlag, ISBN 82-02-112427</ref>

I 2012 vedtok regjeringen at utredningen for rehabilitering og modernisering av teatret skulle ha en ramme på femti år for virksomheten. Teatrets styre og ledelse deler denne ambisjonen. En fullstendig rehabilitering av det forfalne bygget er en konsekvens av mangel på større bevilgninger til vedlikehold, og er høyst nødvendig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nationaltheatret.no/om-oss/rehabilitering/|tittel=Rehabilitering {{!}} Nationaltheatret|besøksdato=2021-03-03|språk=no|verk=www.nationaltheatret.no}}</ref>