Redigerer Nasjonenes velstand (avsnitt)

== Global innflytelse ==
En rekke personer og interesseorganisasjoner har med referanse til dette verket påstått at Adam Smith formet teorien om det selvregulerende markedet. I noen økonomiske teorier<ref>Hvorvidt man ønsker ingen, delvis eller maksimal innblanding fra myndigheter eller kontrollerende organ varierer ut i fra hvilken økonomisk teori man identifiserer seg med. Felles for retningene som ønsker liten innblanding er deres referanser til den usynlige hånd og hvordan involvering angivelig forkludrer markedet i negativ retning.</ref> tar man nærmest for gitt at Nasjonenes velstand beviser hvordan markeder hverken trenger eller bør ha noen form for innblanding. Dette fremkommer derimot ikke i klartekst i Smiths verk.

I kapittel V, del 2 ''"Om skatter"'', beskrives [[Grunnrente|grunnrenten]]<ref>{{Kilde bok|url=https://en.wikisource.org/wiki/The_Wealth_of_Nations/Book_V/Chapter_2|tittel=An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations: Book V|etternavn=Smith|fornavn=Adam|sitat=The rent of a house may be distinguished into two parts, of which the one may very properly be called the Building-rent; the other is commonly called the Ground-rent.}}</ref>, og her forklares også [[Georgisme|grunnrenteskattens]] fortreffelighet:

''(G)runnrenten...er en form for inntekt som eieren i mange tilfeller nyter godt av uten å yte noen slags omsorg eller oppmerksomhet. ... (I)ngen begrensninger vil dermed legges på noen form for produksjon. Landeiendommens avlinger og samfunnets arbeide, som er folkets reelle formue og inntekt, kan være de samme etter skatt som før skatt. Grunnrente ... er derfor kanskje de former for inntekt som beste kan tåle å bli spesifikt skattlagt.''<ref>{{Kilde bok|url=https://en.wikisource.org/wiki/The_Wealth_of_Nations/Book_V/Chapter_2|tittel=An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations: Book V|etternavn=Smith|fornavn=Adam|sitat=Both ground-rents and the ordinary rent of land are a species of revenue which the owner, in many cases, enjoys without any care or attention of his own.}}</ref>

Dette synet ble senere behandlet bredere av [[Henry George]] i hans hovedverk ''[[Progress and Poverty]]''.

=== Relevans i nyere tid ===
Adam Smith regnes som en essensiell figur i økonomisk teori, men den usynlige hånd er et datert begrep og fremstår ikke som et bevis for at marked er selvregulerende.

I [[moderne porteføljeteori]] (MPT) finner man en matematisk tilnærming som gir grunnlaget til hvordan markedet er selvregulerende gitt visse kriterier. MPT ble utarbeidet i etterkrigstiden av [[Harry Markowitz]] som senere vant Nobelprisen for dette i 1990. I praksis viser det seg vanskelig å påvise dette. <u>Det er ingen empiriske artikler som utvetydig fastslår at MPT faktisk forklarer markedets atferd</u>. [[Status quo]] er likevel at man har funnet en matematisk løsning som kan forsvare det prinsipielle poenget i begrepet "selvregulerende marked". [Den usynlige hånd brukes som et [[synonym]] for "selvregulerende", "optimaliserende" og generelt alle marked som [[Konvergens|konvergerer]] eller viser delvis konvergens.]

Fellesnevner for både Smiths og Markowitz modeller fremkommer i de scenario der mal-tilpasning er optimal tilpasning. Det kan være strukturelt betinget slik som i kartellvirksomhet, monopolisering og tradisjonell svindel. Det kan være psykososialt betinget som i [[fangens dilemma]], ved bruk av sentralstimulerende stoffer og alle produkter som anskaffes hovedsakelig for å signalisere status<ref>For sistnevnte var [[Thorstein Veblen]] med "[[The Theory of the Leisure Class]]" en forgjenger blant økonomene, selv om begrepet er godt kjent fra gamle religiøse og filosofiske verk. </ref>. Som ett tredje alternativ nevnes situasjoner der strukturelle og psykososiale forhold kombinert skaper en mal-tilpasning som optimal tilpasning. Videre er det fremdeles omstridt hva som er optimal tilpasning ettersom miljøhensyn, vern av plante- og dyreliv og menneskeheten i seg selv vektlegges på ulik måte. Det beste eksempelet fremkommer i salg av kjemiske, biologiske og tradisjonelle våpen, medisin med patentrettigheter, dumping av farlig avfall osv: Dersom menneskeheten kan utslette seg selv eller andre med visse produkter, hva kjennetegner ett optimalt marked? For noen virker dette som en tullete problemstilling og for de første tilhengere av den usynlige hånd var det kanskje det. Derimot har man siden andre verdenskrig sett flere eksempler på at dette er en høyst reell problemstilling. Disse er ikke bare av teknisk karakter. De avhenger nemlig av hva mennesker gjør vel vitende om at handlingene ikke er profittmaksimerende, hverken i kort eller lang horisont. 

Økonomisk teori er ikke verdinøytralt selv om flere økonomiske modeller isolert sett er det. For referanser til økonomiske teorier som tar for seg både strukturelle og psykososiale faktorer vises det til [[atferdsøkonomi]]. Atferdsøkonomi, eller "behavioral economics" på engelsk, er et nytt felt som bygger på funn innen sosial teori, psykologi og nevrologi og bruker disse til å drive tradisjonell hypotesetesting. Det er ingen konsensus om hva som er den riktige økonomiske teorien.