Redigerer
Nasjonalsosialistisk julefeiring
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Julen og dens nasjonalsosialistiske omtolkning == Soldyrkelse og markeringen av midtvinter er kjent fra [[oldtiden]].<ref name="Polo">Edgar Charles Polomé: ''Germantum und religiöse Vorstellungen.'' I: Heinrich Beck (utg.): ''Germanenprobleme aus heutiger Sicht''. (Reallexikon der germanischen Altertumskunde, Ergänzungsbände, Band 1). de Gruyter, Berlin/ New York 1999, ISBN 3-11-016439-6, s. 278.</ref> Årets [[solverv]] ble feiret med [[Ritus|riter]] med [[mytologi]]sk bakgrunn. Solens skiftende posisjon gjennom året er svært merkbar i nordlige områder. [[Sommersolverv]] varsler årets gang mot vintermørke; [[vintersolverv]] et håp om nytt liv når dagene forlenges.<ref name="WeWeis">{{Literatur |Autor=Werner Weissmann |Titel=Sonne, Gral, Dämonen: Bedeutende abendländische Symbole in Mythos, Religion und Kunst |Verlag=WUV Universitätsverlag |Ort=Wien |Datum=2003 |ISBN=3-85114-778-2 |Seiten=267f |Online={{Google Buch |BuchID=PrQ4APrlaisC |Seite=23}}}}</ref> Det er imidlertid omstridt i den nordiske og den sengermanske førkristne mytologi.<ref name="Polo" /> Det er verdt å merke seg at solen i den vesterlandske kulturkrets ble tilordnet det mannlige prinsipp, men at det germanske språkområde her representerer et unntak, og dermed sola tilregnes et kvinnelig opphav.<ref name="WeWeis" /> Germanerne skal ha feiret ''[[julfest]]'' med ild- og lyssymbolikk ved vintersolverv.<ref name="WeWeis" /><ref>{{Literatur |Autor=Hans Förster |Titel=Die Feier der Geburt Christi in der Alten Kirche: Beiträge zur Erforschung der Anfänge des Epiphanie- und Weihnachtsfests |Verlag=Mohr Siebeck |Ort=Tübingen |Datum=2000 |ISBN=3-16-147291-8 |Seiten=116 |Kommentar=siehe Fotnote nr. 8: Også de hedenske germanere feiret rundt vintersolverv en stor gledesfest, den såkalte (tysk:) «julfest» |Online={{Google Buch |BuchID=G9qfT3iEll8C |Seite=116}}}}</ref> Men historisk påviselige skriftlige vitnesmål er det heller lite av, og da overveiende av [[kalenderstav]]er med [[rune]]tegn.<ref>Andreas Nordberg: {{cite web |url=http://www.kgaa.nu/upload/books/103.pdf |wayback=20131224110514 |text=''Jul, disting och förkyrklig tideräkning.'' |archiv-bot=2018-12-04 12:21:24 InternetArchiveBot |title=Arkivert kopi |accessdate=2019-12-02 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131224110514/http://www.kgaa.nu/upload/books/103.pdf |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.kgaa.nu/upload/books/103.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-12-02 |arkiv-dato=2013-12-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131224110514/http://www.kgaa.nu/upload/books/103.pdf |url-status=unfit }} (PDF; 2,1 MB) ''Kalendrar och kalendarisk riter i det förkristna Norden.'' Uppsala 2006, s. 65</ref> Det første året man kan påvise en hedensk ''[[sol invictus]]''-fest i [[Roma]] er [[354]].<ref name="Greg Roh">{{Literatur |Autor=Gregor Rohmann |Titel=Tanzwut. Kosmos, Kirche und Mensch in der Bedeutungsgeschichte eines mittelalterlichen Krankheitskonzeptes |Verlag=Vandenhoeck & Ruprecht |Ort=Göttingen |Datum=2013 |ISBN=978-3-525-36721-6 |Seiten=267 f. |Online={{Google Buch |BuchID=HTD8LyqsKsoC |Seite=267}}}}</ref> [[Furius Dionysius Filocalus]] beskrev i ''Kronograf for 354'' den 25. desember som dagen for Jesu fødsel.<ref>Susan B. Roll: ''Toward the Origins of Christmas.'' Kampen 1995, ISBN 90-390-0531-1, s. 83 ff.</ref> Høytider for de forskjellige gudene knyttes til solens tilbakekomst etter vintersolverv.<ref name="Greg Roh" /> I tidlig middelalder tok kristne [[misjonær]]er til seg enkelte germanske skikker, som det grønne treet til vintersolverv, angivelig for å lette prosessen med å kristne germanerne ved å tilpasse lokale skikker til den nye religionen.<ref name="EPiper">{{Literatur |Autor=Ernst Piper |Hrsg=Uwe Puschner, Clemens Vollnhals |Titel=Der Nationalsozialismus steht über allen Bekenntnissen: Alfred Rosenberg und die völkisch-religiösen Erneuerungsbestrebungen |Sammelwerk=Die völkisch-religiöse Bewegung im Nationalsozialismus |Band=Schriften des Hannah-Arendt-Instituts für Totalitarismusforschung, 47 |Verlag=Vandenhoeck & Ruprecht |Ort=Göttingen |Datum=2012 |ISBN=978-3-525-36996-8 |Seiten=345 |Online={{Google Buch |BuchID=KZGFcJtD3W8C |Seite=345}}}}</ref> I det tyske språkområdet nevnes Kristi fødselsfest første gang på den [[Bayern|bayerske]] [[synode]], og ble innført i [[813]] av synoden i [[Mainz]].<ref>Manfred Becker-Huberti: [http://www.festjahr.de/festtage/weihnachten.html ''Weihnachten im katholischen Festjahr.''] lest 17. februar 2013.</ref> I Hitler-tiden forsøkte NS-ideologene å erstatte det de anså som noe fremmed med den opprinnelige germanske urfesten. ''[[Forschungsgemeinschaft Deutsches Ahnenerbe]]'' og [[Amt Rosenberg]] lette etter historisk og [[arkeologi]]sk belegg for rett fortolkning av germanske riter og myter. En nasjonalsosialistisk «erstatningsreligion»<ref group="Anm.">''Die Schaffung einer Ersatzreligion ist in der Forschungsliteratur umstritten.'' Se: ''Hier ist sehr deutlich der Anspruch formuliert, nicht Ersatzreligion zu sein, sonder etwas, das die Religion als Stifterin von Lebenssinn ersetzt, ein Religionsersatz, der in der Praxis gleichwohl ohne kultische Überhöhung nicht auskam.“ s. 347 & ''Insbesondere im Kontext des Nationalsozialismus ist der Begriff der politischen Religion in den letzten Jahren wieder verstärkt diskutiert worden.''(vor 2012) 22Zum Wesen einer Religion gehört der Glaube an die Existenz einer übernatürlichen Macht, eine Jenseitsvorstellung, eine Heilslehre und anderes mehr, was wir im Nationalsozialismus nicht finden.22 I: Ernst Piper: ''Der Nationalsozialismus steht über allen Bekenntnissen.'' Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 2012, S. 344.</ref> var målet for det ideologiske arbeidet, men om dette strides forskerne fortsatt.<ref>Josef Thomik: ''Nationalsozialismus als «Ersatzreligion».'' Einhard, Aachen 2009, ISBN 978-3-936342-73-4, S. 25–37.</ref> I utformingen av nasjonalsosialismens [[høytid]]er inngikk ritualer fra kristendommen. Opplevelsen ''daß das Herz höher schlagen ließ'' («som lot hjertet slå sterkere») skulle vinne gjennomsnittstyskeren for nazismen. Derfor ble utformingen av fester og høytider så viktig.<ref name="EPiper2">Ernst Piper: ''Der Nationalsozialismus steht über allen Bekenntnissen.'' Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 347?</ref> Ved å fylle allmenhetens hverdag og fest med høytider, symboler og myter, og omfortolke religiøse fester og høytidsskikker som var rotfestet i befolkningen, forsøkte makthaverne å knytte følelsesmessige bindinger til nasjonalsosialistisk tankegods.<ref>Cornelius: ''Genese und Wandel.'' s. 7.<br />Wilhelm Beilstein: ''Lichtfeier. 6. Auflage. Deutscher Volksverlag,'' München 1940, s. 15 ff.</ref> Hitlers førende ideolog [[Alfred Rosenberg]] arbeidet for at det han mente var gammelgermansk soldyrkelse, skulle inngå i tysk julefeiring,<ref>Vondung: ''Magie und Manipulation.'' a. 185.<br />Otto Hentschel: ''Sonnenwende.'' Hanseatische Verlagsanstalt, Hamburg 1933, S. 3 ff.</ref> og trakk [[okkultisme|okkulte]] og [[teosofi]]ske elementer inn i den nye tyske identiteten, i dens i skikk og bruk.<ref>E. R. Carmin: ''Das schwarze Reich: Geheimgesellschaften.'' Nicol, Hamburg 2005, ISBN 3-933203-62-7, s. 54–188.</ref> For å knytte det nye trossystemet til kristen tradisjon, brukte Rosenberg bevisst et «nasjonalsosialistisk språk» som lånte fra kirkespråket og deler av kirkens [[liturgi]].<ref>[[Victor Klemperer]]: ''LTI – Notizbuch eines Philologen. 22. Auflage.'' Philipp Reclam jun, Stuttgart 2007, ISBN 978-3-15-020149-7, s. 15 ff.</ref> Den''nationalsozialistische Glaubensbekenntnis'' («nasjonalsosialistiske trosbekjennelse»), og uttrykket ''Sieg Heil!'' («[[Hitlerhilsen]]») fikk en funksjon som minnet om «[[amen]]» i kirken.<ref>Hans-Jochen Gamm: ''Der braune Kult: Das Dritte Reich und seine Ersatzreligion: Ein Beitrag zur politischen Bildung.'' Rütten und Loening, Hamburg 1962, s. 162.</ref> === Jul mellom sekularisering og sakralisering === Den nye [[sekularisering]] i forholdet mellom stat og kirker i Tyskland hadde en fortropp i 1920-årenes ''Jugendbewegung'' («ungdomsbevegelse») der ungdom feiret solvervene med store bål. Nasjonalsosialister som søkte en sakralisering av egen ideologi, lot seg inspirere av julen, men da feiret som vintersolverv og ''Bekenntnisfeier für Volk und Führer'' («bekjennelsesfeiring for folk og fører»).<ref>[http://www.landeshauptarchiv.de/index.php?id=546 ''Nationalsozialismus als politische Religion. Die Sonnenwendfeiern im Dritten Reich.] Landeshauptarchiv'' [[Rheinland-Pfalz]], lest 18. februar 2013.</ref> De nasjonalsosialistiske makthavere var kritiske og avvisende overfor religion generelt. Men Rosenberg, som den eneste fremtredende nazipolitiker, meldte seg ut av kirken 15. november 1933, etter Hitlers [[Machtergreifung|maktovertagelse]];<ref name="EPiper350">Ernst Piper: ''Der Nationalsozialismus steht über allen Bekenntnissen.'', Vandenhoeck & Ruprecht, [[Göttingen]] 350</ref> men i storparten av den tyske befolkning var kristen tro fast forankret.<ref group="Anm.">''Der Glaube ist schwerer zu erschüttern als das Wissen […] Wer die breite Masse gewinnen will, muss den Schlüssel kennen, der das Tor zu ihrem Herzen öffnet.'' I: [[Adolf Hitler]]: ''[[Mein Kampf]].'' München 1925, s. 227, sitert i: Klaus Morgenroth (Hrsg.): ''Hermetik und Manipulation in Fachsprachen.'' G. Narr Verlag, Tübingen 2000, ISBN 3-8233-5360-8, s. 152.</ref> Tyske kirkesamfunn beholdt nesten 95 % av befolkningen som sine medlemmer i Hitler-tiden 1933-45. Ved [[folketelling]]en i 1939 betegnet de siste 5 % seg for det meste som ''gottgläubig'' («gudstroende») (3,5%), og resten oppgav seg som ''glaubenslos'' («troløse», dvs. «uten tro»). En restgruppe på rundt 0,1 % (86 423 personer) var ''Angehörige einer Kirche, Religionsgesellschaft oder religiös-weltanschaulichen Gemeinschaft'' («medlemmer av «en kirke, et religionsselskap eller religiøst-livssynsbasert selskap» - til denne gruppen hørte også den ''deutschgläubige Bewegung'' («tysktroende bevegelse»).<ref name="HorstJ">{{Literatur |Autor=Horst Junginger |Hrsg=Puschner/Vollnhals |Titel=Die Deutsche Glaubensbewegung als ideologisches Zentrum der völkisch-religiösen Bewegung |Sammelwerk=Die völkisch-religiöse Bewegung im Nationalsozialismus |Band=Schriften des Hannah-Arendt-Instituts für Totalitarismusforschung, 47 |Datum= |ISBN=978-3-525-36996-8 |Seiten=97 |Online={{Google Buch |BuchID=KZGFcJtD3W8C |Seite=97}}}}</ref> Innføringen av begrepet ''gottgläubig'' i 1936 var et nasjonalsosialistisk forsøk på å skape en religiøs identifikasjonsformel for nasjonalsosialister utenfor kirkene eller øvrige trosfellesskap. Ikke minst Hitler var splittet i sitt forhold til kirken.<ref>Rainer Bucher: ''Hitlers Theologie''. Echter, Würzburg 2008, ISBN 978-3-429-02985-2, S. 27.</ref> Noen klar plan for en fremtidig tysk religion<ref group="Anm.">Anm. 17: ''Die von Hermann Rauschning, Gespräche mit Hitler'', Zürich 1940, S. 51, ''wiedergegebenen Äußerungen über die Umbildung kirchlicher Bräuche und Feste in germanisch-nationalsozialistischem Gewand beziehen sich wiederum nur auf Organisations- und Regiefragen und deren massenpsychologische Wirksamkeit. Sie deuten allerdings bereits in die Richtung, die später vor allem von der [[Schutzstaffel]] der NSDAP eingeschlagen wurde mit Feiergestaltung und von Himmler für verdiente Gefolgsleute persönlich gestifteten «Jul-Leuchtern»''. I: Friedrich Zipfel: ''Kirchenkampf in Deutschland 1933–1945.'' Walter de Gruyter, Berlin 1965, S. 8.</ref> fremla han aldri.<ref name="FZipfel">{{Literatur |Autor=Friedrich Zipfel |Titel=„Kirchenkampf in Deutschland 1933–1945“ |Band=11 (Veröffentlichungen der Historischen Kommission zu Berlin) |Verlag=Walter de Gruyter |Ort=Berlin |Datum=1965 |ISBN=3-11-000459-3 |Seiten=8 |Online={{Google Buch |BuchID=QFPgIY5We7YC |Seite=8}}}}</ref> Han mente det beste ville være om kristendommen langsomt tonet ut av seg selv, men var også klar over at om han stengte kirkene med makt, ville folk lete etter en erstatning.<ref>Heinrich Heim, Werner Jochmann (Hrsg. und kommentiert): ''Adolf Hitler: Monologe im Führerhauptquartier 1941–1944. Sonderausgabe.'' Orbis Verlag, München 2000 (''Original erschienen bei Albrecht Knaus Verlag'', Harburg 1980), S. 83 ff.</ref> Kirkens plass skulle etter makthavernes forestilling underordnes ''die deutsche Volksgemeinschaft'' («det tyske folkefellesskap»).<ref name="NC8">Cornelius: ''Genese und Wandel.'' s. 8.</ref> Men de som mente seg berettiget å skape ''die deutsche Religion'' («den tyske religion»), var uenige innbyrdes, «uten noen broderlig grunntone». Disse tilhørte Hitlers nærmeste krets - Rosenberg, [[Heinrich Himmler]], [[Joseph Goebbels]], [[Bernhard Rust]], [[Baldur von Schirach]] og andre partifeller.<ref name="FZipfel" /> === Dyrkelsen av Hitler === Allerede i 1930, etter at nazistene fikk plass i regionalregjeringen i [[Thüringen]],<ref group="Anm.">''Thüringen nahm eine Vorreiterrolle ein S. 1; In der politisch und wirtschaftlich angespannten Phase (der 30er Jahre) kam es am 8. Dezember 1929 zu Landtagswahlen. Die NSDAP erhielt 11,3 % der Stimmen, nicht zuletzt wegen Ablehnung des [[Young-Plan]]s, der Sympathien einbrachte'', s. 28; ''Am 23. Januar 1930 erste Regierungsbeteiligung der NSDAP'' s. 30 i Nico Ocken: ''Hitlers «Braune Hochburg» – Der Aufstieg der NSDAP im Land [[Thüringen]]'' (1920–1930).'' Diplomica, Hamburg 2013.</ref> prøvde nasjonalsosialistene å endre på det lokale skolesystemet. Med lov av 16. april 1930 skulle skolene regelmessig avholde bønnestunder i deres ånd.<ref group="Anm.">«''Schulgebete beinhalteten Redewendungen wie «Deutschland erwache», «schenk uns des Heilands heldischen Mut» oder «Mach uns frei von Betrug und Verrat»''» i Nico Ocken: ''Hitlers «Braune Hochburg» – Der Aufstieg der NSDAP im Land Thüringen (1920–1930).'' Diplomica, Hamburg 2013, s. 32.</ref>.<ref>{{Literatur |Autor=Nico Ocken |Titel=Hitlers «Braune Hochburg»: ''Der Aufstieg der NSDAP im Land Thüringen'' (1920–1930) |Verlag=Diplomica |Ort=Hamburg |Datum=2013 |ISBN=978-3-8428-4252-6 |Seiten=32 |Online={{Google Buch |BuchID=KHBJvZ7NZd0C |Seite=32}}}}</ref> Senere bygde man opp i medier og barne- og ungdomsarbeid et bilde av Hitler som en [[messias]]-skikkelse,<ref name="Eder">Manfred Eder: ''Hitler und die Bibel. Anmerkungen zu einem merkwürdigen Verhältnis.'' I: Georg Steins (utg.): ''Das Buch ohne das man nichts versteht. Die kulturelle Kraft der Bibel.'' Münster 2005, s. 150–156.</ref><ref>[http://www.dhm.de/datenbank/img.php?img=20002654&format=1 Deutsches Historisches Museum: Weihnachtspostkarte mit Hitlerporträt, 1940] {{Wayback|url=http://www.dhm.de/datenbank/img.php?img=20002654&format=1 |date=20140407055249 }}, lest 18. februar 2013.</ref> «med Guds hjelp» steget frem som den tyske nasjons fører.<ref>Hans-Jochen Gamm: ''Der braune Kult: Das Dritte Reich und seine Ersatzreligion: Ein Beitrag zur politischen Bildung.'' Rütten und Loening, Hamburg 1962, s. 11.</ref> Befolkningen tok Hitler med i sine [[bønn]]er og forbønner.<ref group="Anm.">''Führer, mein Führer, von Gott mir gegeben /Beschütz und erhalte noch lange mein Leben!/Hast Deutschland gerettet aus tiefster Not,/Dir danke ich heute mein täglich Brot./Bleib lang noch bei mir, verlaß mich nicht,/Führer, mein Führer, mein Glaube, mein Licht'' i Amrei Arntz: [http://www.hans-dieter-arntz.de/advent_und_weihnachten_im_nationalsozialismus02.html ''Nationalsozialistische Weihnachten – Fest- und Feiergestaltung der «Deutschen Weihnacht».''] 29. desember 2009, lest 30. mars 2012.</ref> [[Rudolf Hess]], Hitlers stedfortreder, ytret i året 1934: «''Wir können dieser Stunde der Gemeinschaft der Deutschen auf der Welt keinen anderen Abschluß geben, als daß wir unser Gedenken dem Manne zuwenden, den das Schicksal bestimmt hat, Schöpfer eines neuen deutschen Volkes zu sein – eines Volkes der Ehre. Das Geschenk, das wir Deutsche auf der Welt Adolf Hitler erneut zur Weihnacht bringen, ist: Vertrauen. Wir legen ihm von neuem unser Schicksal in die Hände als Dank und Gelöbnis zugleich.''»<ref>Amrei Arntz: [http://www.hans-dieter-arntz.de/advent_und_weihnachten_im_nationalsozialismus01.html ''Advent und Weihnachten im Nationalsozialismus.'' Del 1: ''Festtheoretische Perspektiven im Dritten Reich.''] 29. desember 2009; lest 28. mars 2012.</ref> Julen fikk en viktig funksjon i Hitler-dyrkelsen.<ref name="Foitzik162">Doris Foitzik: ''Weihnachten.'' I: Francois Etienne, Hagen Schulze (utg.): ''Deutsche Erinnerungsorte.'' Band 3. C.H. Beck, München 2001, ISBN 3-406-47224-9, s. 162</ref> Statlige institusjoner medvirket til dette, som når ''[[Reichspost]]'' julen 1937 stemplet brevene med lånte kristne uttrykk: ''Christ der Retter ist da!'' («Kristus vår redningsmann er her!»), [[frimerke]]ne med ''Unser Führer der Retter ist da!'' («Vår fører, vår redningmann, er her!»).<ref name="Breuer91" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon