Redigerer Nasjonalbiblioteket (avsnitt)

== Tjenester ==
=== Pliktavlevering og oppgaver ===
Den 21. februar 1815 fikk Universitetsbiblioteket ved [[kongelig resolusjon]] alle [[pliktavlevering|pliktavleverte]] eksemplarer som tidligere var sendt til København. Imidlertid var denne pliktavleveringsloven lite populær, delvis fordi eksemplarer skulle sendes til Politidepartementet, og framsto som sensur. Pliktavleveringen ble dermed avskaffet i 1839 og erstattet med en mer liberal håndverkslov. Det var først ved lov av 20. juni 1882 at pliktavleveringsloven ble gjeninnført. Siden den lovens innførsel har det vært pliktavlevering, med nye lover i 1939 og 1989.<ref>Side 8-9, «Universitetsbiblioteket i Oslo», UBO, 1990</ref>

=== Depotbiblioteket ===
Depotbiblioteket er en avdeling av Nasjonalbiblioteket som ligger i [[Mo i Rana]]. Depotbiblioteket låner ut bøker og annet materiale utelukkende til andre bibliotek, som bestiller fjernlån og artikkelkopier ved behov.

Depotbibliotekets samling er bygd opp på to forskjellige måter. For det første overtar det kassert, lavfrekvent materiale fra andre bibliotek. På den måten frigjøres det hylleplass rundt om i landet, uten at materialet går tapt for det nasjonale biblioteknettverket. For løpende tilvekst av nye norske bøker får Depotbiblioteket ett av de 7 pliktavleverte eksemplarene av bøker og tidsskrifter som Nasjonalbiblioteket mottar.

=== Nettbiblioteket ===
Nasjonalbiblioteket startet i 2006 systematisk [[digitalisering]] av alle sine samlinger som et ledd i arbeidet med å bevare dem for fremtiden.<ref>{{Kilde www|tittel = Europas første med alt på data|url = http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Europas-forste-med-alt-pa-data-6391350.html|verk = Aftenposten|besøksdato = 2015-11-28|dato = 2006-03-29}}</ref> Det er et mål å gjøre så mye som mulig av kulturarven fritt tilgjengelig på nett. Gjennom tjenesten Nettbiblioteket,<ref>[https://www.nb.no/search Nettbiblioteket]</ref> tidligere kjent som ''Bokhylla'', gjør Nasjonalbiblioteket alle bøker utgitt i Norge til og med år 2000 digitalt tilgjengelig for alle med norsk [[IP-adresse]]. Bokhylla ble først lansert som et prøveprosjekt i 2009, men etter en avtale fra 28. august 2012 mellom Nasjonalbiblioteket og [[Kopinor]] ble tjenesten gjort permanent.<ref name="kopinoravtale">kopinor.no [http://www.kopinor.no/brukere/bibliotek/nasjonalbiblioteket/dokumenter/avtale-om-digital-formidling-av-b%C3%B8ker-bokhylla Avtale om digital formidling av bøker (bokhylla)] 29.08.2012</ref> Digitaliseringen av bøkene er avsluttet, og Nettbiblioteket inneholder rundt {{nowrap|250 000}} bøker.<ref>NTB: [http://www.msn.com/nb-no/nyheter/teknologiogvitenskap/n%C3%A5-kan-du-lese-alle-norske-b%C3%B8ker-utgitt-f%C3%B8r-2000-gratis-p%C3%A5-nett/ar-BBIy6b6?li=AAb27D5&ocid=ientp Nå kan du lese alle norske bøker utgitt før 2000 gratis på nett] {{Wayback|url=http://www.msn.com/nb-no/nyheter/teknologiogvitenskap/n%C3%A5-kan-du-lese-alle-norske-b%C3%B8ker-utgitt-f%C3%B8r-2000-gratis-p%C3%A5-nett/ar-BBIy6b6?li=AAb27D5&ocid=ientp |date=20180202071746 }}, msn nyheter, 1. februar 2018</ref><ref>Arnt Olav Foseide: [https://framtida.no/2018/02/01/no-kan-du-lesa-alle-norske-boker-til-og-med-ar-2000-fritt-pa-nettet No kan du lesa alle norske bøker til og med år 2000 fritt på nettet], framtida.no, 1. februar 2018</ref> 

Nettbiblioteket er gratis for brukerne og bøker som ikke lenger er [[opphavsrett]]slig beskyttet kan også lastes ned som [[datafil|fil]]. Bøker som dekkes av avtalen (opphavsrettsbeskyttede bøker) kan leses gjennom en [[nettleser]], men uten at det er lagt til rette for å kunne laste ned som fil på enkel måte. Bøkene publiseres som [[faksimile]]r (bildefiler) uten at tekstfiler med bøkene publiseres offentlig. Teksten i bøkene kan søkes i gjennom den interne søkemotoren på nasjonalbibliotekets nettsider. Kun bibliografisk informasjon er gjort søkbar for globale internettsøkemotorer.<ref>[[NRKbeta]]: [http://nrkbeta.no/2012/11/16/gjesteblogg-hva-er-galt-med-bokhylla-no/ Hva er galt med bokhylla.no?] 16.11.2012</ref>

Forfattere, andre opphavsmenn og forlag blir betalt gjennom den kollektive avtalen som nå er inngått mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor til en sats på om lag 35 øre pr bokside pr år.<ref name="kopinoravtale" /> 

Siden tilsvarende utenlandske bokskanningsprosjekter, som [[Google Books]], ikke har rettigheter til å publisere annet enn utdrag av opphavsrettsvernede bøker, er Nasjonalbiblioteket den første organisasjon som har rettigheter til å legge ut et helt språkområdes bokutgivelser på nett for allmennheten som faksimiler.

=== Språkbanken ===
Nasjonalbiblioteket fikk fra 2010 i oppdrag å etablere en norsk språkbank og å begynne arbeidet med innsamling og oppbygging av de språkressursene som skal inngå i denne.<ref>Kulturdepartementet Prop. 1 S (2009–2010) [http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/prop/2009-2010/prop-1-s-20092010/11.html?id=580453 Programkategori 08.20 Kulturformål (kap. 320-0329)] {{Wayback|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/prop/2009-2010/prop-1-s-20092010/11.html?id=580453 |date=20100429041604 }}</ref> Språkbanken er en teknologisk infrastruktur som er sammensatt av digitaliserte språkressurser til bruk i utvikling av teknologi som støtter håndtering av språklige data. Språkbanken er en tjeneste til den delen av næringslivet som arbeider med IKT-utvikling, til forskere innenfor [[språkvitenskap]] og [[språkteknologi]], og til offentlige virksomheter som utvikler elektroniske løsninger for offentlige tjenester. Språkbanken er et språkpolitisk tiltak, og nevnes eksplisitt i stortingsmeldingen ''Mål og meining''.<ref>regjeringen.no [http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-2008/stmeld-nr-35-2007-2008-/7/5.html?id=520101 St. meld. 35 (2007 – 2008) Mål og meining] {{Wayback|url=http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-2008/stmeld-nr-35-2007-2008-/7/5.html?id=520101 |date=20101218103706 }}</ref>

===Spesielle samlinger===
I august 2017 mottok Nasjonalbiblioteket en stor samling historiske kart over Norge og Norden. Samlingen består av flere tusen kart og inneholder blant annet det eldste kartet som viser Norge (fra 1482). Samlingen ble gitt som gave av Sparebankstiftelsen som kjøpte samlingen av kartene av samleren William B. Ginsberg.<ref>''Klassekampen'', 29. August 2017, s. 27</ref>