Redigerer Nasir Khusraw (avsnitt)

== Liv ==
Nasir Khusraw ble født i 1004 e.Kr., i Qubadiyan (Kobadiyan i Balkh, en provins i Afghanistan), da [[Stor-Khorasan]]. Han var godt bevandret i alle grener av [[naturvitenskap]]; [[medisin]], [[matematikk]], [[astronomi]] og [[astrologi]], samt i [[gresk filosofi]] og skriftene til [[al-Kindi]], [[al-Farabi]] og [[Avicenna|Ibn Sina]]; og tolkningen av [[Koranen]]. Han hadde studert [[arabisk]], [[tyrkisk]], [[gresk]], morsmålene i [[India]] og [[Sind (Pakistan)|Sindh]], og kanskje også [[hebraisk]]; han hadde besøkt [[Multan]] og [[Lahore]], samt det glimrende [[ghaznavid]]-hoffet under [[Mahmud av Ghazni|Sultan Mahmud]], [[Firdausi]]s beskytter. Senere valgte han å bo i [[Merv]] og han var eier av et hus og hage der.

Frem til år 1046 jobbet hans som finanssekretær og pengeinnsamler for [[seldsjukkene]] under sultan [[Toghrül|Toghrul Beg]], eller snarere for hans bror Jaghir Beg, [[emir]]en av Khorasan, som hadde erobret Merv i 1037. Rundt denne tiden gikk han bort fra all luksus i livet og satte ut på en [[Hajj|pilegrimsferd]] til de hellige stedene [[Mekka]] og [[Medina]], i håp om å finne løsningen for hans åndelige krise der. Denne reisen var inspirert av en himmelsk stemme i en av hans drømmer. 

Den grafiske beskrivelsen av denne reisen er tatt med i ''Safarnama'', som innehar en spesiell verdi blant bøker for reise, siden den inneholder den mest autentiske beretningen om situasjonen til den muslimske verden i midten av det 11. århundre. De ett minutt lange utkastene med handling rundt [[Jerusalem]] og omegn er av stor praktisk verdi selv den dag i dag. 

I løpet av syv år (1046–1052) tilbakela Nasir en distanse på 19&nbsp;000 km, og han besøkte Mekka fire ganger der han utførte alle ritualer og skikker som en nidkjær pilegrim. Det var imidlertid [[Kairo]], hovedstaden i [[Egypt]] og residensen til [[fatimid]]enes kalif-imam [[Ma'ad al-Mustansir Billah]], imamen av ismailittitske [[sjiamuslim]]er, som tiltrakk han mest. Billah førte på akkurat det tidspunktet en dødelig krig mot [[Abbasidene|abbaside]]-kalifen av [[Bagdad]] og seldsjukken Toghrul Beg, den store forsvareren av [[sunniislam]]. Da Nasir besøkte Kairo lå makten til de egyptiske fatimidene i deres [[senit]]; [[Syria]], [[Hijaz]], [[Afrika]] og [[Sicilia]] adlød al-Mustanirs ordre, og den ytterste orden, sikkerhet og velstand regjerte i Egypt.
 
I Kairo ble han i hovedsak undervist av den fatimidiske ''[[Da'wa|dā'ī]]'' («misjonæren») [[Mu'ayyad fid-Din al-Shirazi]] og grundig gjennomsyret med de sjia-ismailittitske læresetningene til fatimidene, og deres ankomst i hans hjemland ble heretter den eneste gjenstand i hans liv. Han ble forfremmet til stillingen som ''dā'ī'' «misjonær» og utnevnt til ''Hujjat-i Khorasan'', men den fiendtligheten han møtte med utbredelsen av disse nye religiøse ideene etter hans tilbakekomst i Stor-Khorasan i 1052 og [[Fanatisme|sunnifanatismen]] tvang ham til slutt til å flykte. Etter mange vandringer fant han en tilflukt i Yamgan (ca. 1060) i fjellene i Badakhshan, der han tilbrakte de siste tiårene av sitt liv som en eremitt. Han klarte å samle et betydelig antall hengivne tilhengere rundt seg, som han overleverte sin lære til for etterfølgende generasjoner.